Tibets hellige lære forble tilslørt og utilgjengelig fram til fjortenhundretallet. Men på denne tiden skrev en av de mest berømte og lærde mestere av nyingma-tradisjonen, kunkhyen Lonchen Rabjam (1308–1363) flere konsise tekster på mahayoga, anuyoga og atiyoga. På tross av dybden og kompleksiteten i disse emnene var Longchen Rabjams presentasjon særdeles klar og forståelig. Hans arbeid bidro til å definere mange av de essensielle doktriner og praksiser i nyingma-skolen.
Selv om han ble abbed i Samyeklosteret tidlig i livet, dro han seg tilbake fra klosterlivet for å leve et enkelt liv i Tibets fjell. Der skrev han sine dypeste verk, som er blant de mest perfekte beskrivelser av filosofiske og psykologiske sannheter noensinne. Disse refereres til som nyingthig, skrifter som systematisk forklarer læren om Dzogchen
, veien av den store fullkommenhet. Dzodbdun, eller Syv skatter, så vel som mange av hans andre arbeider, deler opp Dzogchen
-systemet ved å forklare de indre, ytre og hemmelige betydninger av sadhana-praksiser, muntlige forklaringer og innvielser. Longchen Rabjams kunnskap var så omfattende at den var uforståelig for det vanlige sinn. Tittelen kunkhyen betyr allvitende og indikerer omfanget av hans oppnåelse. Mange av hans disipler oppnådde opplysthet gjennom hans rettledning.
I sin Juvelkrans av fire emner beskriver Longchen Rabjam hvordan en kan ”tre inn i den svale skyggen av den seirendes lære, det ønskeoppfyllende tre.” Han beskriver denne prosessen av frigjøring fra lidelse i fire kapitler: Å vende sinnet mot dharma, Å følge veien av dharma, Å fjerne feil på veien, og Å forvandle feil til visdom. Det første kapittelet presenteres her.
Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer!
Med grenseløs tillit bøyer jeg meg for denne sollignende sugata,
som i rommets uendelige åpenhet, dharmakaya,
åpner mandalaen av nirmanakaya
med de fem vissheter:
den smilende lotus til de som skal trenes med lysstrålene av hans handlinger.
Vær god å lytt mens jeg forklarer de fire typer av edle kvaliteter – hvordan de med tillit gradvis finner den kjølige skyggen under det ønskeoppfyllende treet til den seirendes lære, som tilbyr tilflukt fra lidelse og befrielse fra verdslig eksistens.
De som ønsker å krysse havet av grenseløs eksistens må første tenke: ”Hvis jeg skal oppnå sann glede, freden i frigjøringens lære, må jeg begynne i dette liv. Jeg må begynne i dag. Hvis jeg ikke anstrenger meg så lenge jeg har fritiden og muligheten gitt av denne menneskelige kropp, et fartøy så vanskelig å oppnå og lett å miste, vil jeg aldri frigjøres fra eksistensens hav, eller bli i stand til å stanse strømmen av utallig lidelse.”
Elven av fødsel og død renner ut i denne fryktelige, utålelige sjø, som overalt forstyrres av skummet av sykdom og høy alder, mens dens plagede bølger av følelser skyller over eksistensens topper.
Ved å høre disse ord, stopp strømmen av fødsel og høy alder, og du vil aldri bli atskilt fra den store lykksalighet. Arbeid for å krysse det plagede havet av de tre verdener ved å bruke den kostbare båten av suveren dharma.
Hvis du ikke i dag etablerer den opplyste veien av frigjøring, vil du senere ikke engang høre ordene ”lykkelig tilværelse”. Når du endeløst går fra en mindreverdig eksistens til en annen, hvilken sjanse vil da komme for frigjøring fra samsara?
Derfor, så lenge du er så heldig å ha en menneskelig eksistens, hvis du har noe fornuft, vil du engasjere deg med hjertet! Ved å oppnå glede og fordeler vil du forstå den sanne verdien av din egen og andres tilværelse.
Hvis du har denne gunstige muligheten, men mangler et stødig sinn, reflekter dypt over at ”alle ting er ustabile, uten essens, øyeblikkelige, forgjengelige og gjenstand for forfall: Og snart skal jeg også dø.”
Når denne verden, denne bærer av liv, fortæres syv ganger av ild, en gang av vann, og så spres for vinden vil ikke engang et hårstrå bli igjen. Alt vil bli tomt, i ett med himmelen.
Livets essens er forgjengelig, bevegelig og foranderlig. Alle levende vesener, om det er guder, asuraer, mennesker, dyr, sultne ånder, eller helvetesvesener, synker i elven av fødsel og død til tidens slutt.
År, måneder, årstider, dager og øyeblikk svinner hen og går videre. De foranderlige årstider bringer sorg. Det er alltid et tap. Tenk på hvor flyktig ditt eget liv er.
Sinnet er ikke stabilt! Livet skilles lett fra kroppen. Det er usikkert hva som vil komme først, morgendagen eller slutten på ditt eget liv. Husk dette fra denne dag. Men frykt fødselens lidelsen mer enn døden. Hvor du enn fødes vil du ikke oppleve noen sann glede. Samsaras natur er som et flammende hull. Vi må søke metodene å frigjøre oss på i dag!
Helvetesvesener lider under hete og kulde; sultne ånder under sult og tørste; dyr spiser hverandre. Mennesker plages med mange vanskeligheter. Asuraene kjemper og gudene forsvinner ned i døden.
Glede som omvandles til smerte gir stor lidelse. Tenk deg først falle fra himmelens lykksalige herligheter ned i helvetes flammer, og så forsøke å krysse hinsides eksistens! Dette livets fremtoninger er som en våken drøm. Det som er foranderlig og forgjengelig må forlates, og du må gå videre. Hvilken nytte er samsara med all sin nytelse? Akkurat nå må du bestrebe deg på dharma!
Begjær er som gift, et sverd, eller en brann. Oppslukt av begjær er det intet rom for glede. Ulykkelig av å samle, hamstre og vokte, er du for alltid lenket av stolthet, gjerrighet og grådighet. Når du konkurrerer med alle øker forstyrrende følelser. Opphisset av underholdning blir kroppen og livskraften rotløs. De opphøyde forakter dette strevet for oppnåelse.
Men få ønsker å samle gode gjerninger. De som begynner på den frigjørende veien av fred reduserer begjær og er tilfredsstilt. De som har utslettet begjær sies å være virkelig opphøyde, mens de med lite begjær hører til familien av de opphøyde. På samme måte som begjær øker følelsesmessig turbulens og lidelse, vil det å redusere begjær gi mer glede. De som følger fortidens edle vesener burde alltid være tilfredsstilt med kun det nødvendigste.
Problemene med å involvere seg med andre er uendelige! Forpliktelsene og uroen av meningsløse aktiviteter er store. Sinne og aggresjon øker og leder til besettende hat.
Når du er fanget i meningsløse aktiviteter vil du alltid oppleve lidelse. Du vil handle uten glede. Selv om du har fått undervisning er det til liten nytte. Selv om du har lyttet, demper du dharma.
Til slutt vil selv de beste venner skilles. Forlat dine kjærlige venner, slektninger og omgangskrets! Fortsett alene for å oppnå den hellige dharma. Forplikt deg fra denne dag! Fortidens hellige og fremstående sies å ha funnet dharmaens nektar mens de var alene. Søk ensomhet i skogen for å etablere indre fred.
De seirende har priset ensomhet, for i den ubefolkede villmarken blir meditasjonen dypere, og med økende avsky for det forgjengelige realiseres dharma naturlig. Uten å distraheres av underholdning eller ansvar for eiendeler vil du finne tro og kjedes av verden. Mange gode kvaliteter vil oppstå. Uten forviklinger har du ikke så mye å gjøre. Ubekymret over andres meninger er du beskyttet fra ros og kritikk, nytelse og smerte, oppstemthet og depresjon, tap og oppnåelse.
I tykke skoger, fullstendig alene, vil du oppnå dyp meditasjon. Dag og natt vil benyttes til dharma-praksis i glede og frihet. Ettersom livets meningsfulle muligheter benyttes for realisering stiger det fram ubeskrivelige og fortreffelige egenskaper.
Må det forfriskende regn
av velfortalt dharma
således fjerne lidelsen av forstyrrende følelser,
og fullstendig fylle lotussjøen
av fortjeneste og meditasjon,
og øke den indre rikdom i landet av fred.