Atiyoga er den suverene vogn, tinden av alle yogaer og mor til alle buddhaer. Den kalles Dzogchen (store fullkommenhet) fordi den åpenbarer i detalj betydningen av den spontane og naturlige perfeksjon til talløse fenomener slik at den kan forstås i sin nakenhet.
Essensen av denne ypperlige skatten, alle veiers universelle forfader, er en spontan og naturlig tilstand som må oppfattes, eller gjenkjennes, direkte og uten innblanding av det konseptuelle sinn.
Men hvordan får en tilgang til denne kunnskapen? På veien av suveren yoga finnes det ingen kunnskap basert på skrifter som skal analyseres med intellektet.
Hvorfor det? Fra selve begynnelsen er alle eksistensens fenomener, uten at de forandrer farge eller utstråling, i en naturlig tilstand av opplysthet i dimensjonen av den ene sfære av selvoppstående visdom.
Hvem kunne identifisere noe konkret ved å studere dette? Hvem kunne noen gang finne noen årsaker? Hvilken filosofisk konklusjon kunne trekkes, og på basis av hvilke kognitive metoder? Sannheten er, at ved å være udelelig, kan ikke essensen av alle ting oppfattes av sinnet.