Chögyam Trungpa Rinpoche var den ellevte i linjen av trungpaer, viktige lærere i kagyü-tradisjonen, en av de fire skolene i tibetansk buddhisme. Han var også trent i nyingma-tradisjonen, og søkte gjennom hele sitt liv å samle og gjøre tilgjengelig all verdifull lære fra forskjellige tradisjoner, fritt for sekterisk rivalisering.

Han ble tvunget til å flykte fra Tibet i 1959 og flyttet i 1963 til England hvor han studerte religion, filosofi og kunst ved universitetet i Oxford. I 1967 flyttet han til Skottland hvor han etablerte Samye Ling, det første tibetanske meditasjonssenteret i vesten.

Etter forskjellige opplevelser, inkludert en bilulykke som gjorde han paralysert på venstre side, bestemte han seg for å si fra seg sine munkeløfter å arbeide som leglærer. Han giftet seg med Diana Pybus og flyttet til Amerika.

I 1969 publiserte han Meditasjon i handling, den første av i alt fjorten bøker som han utgav. Den gamle læren sammen med hans praktiske instruksjoner fikk en ivrig tilhørerskare. Gjennom 1970-årene reiste han nærmest uavbrutt gjennom Nord-Amerika. Han ble kjent for sin enestående evne til å presentere buddhismens dypeste lære på en måte som kunne forstås av vestlige. I denne perioden etablerte han Vajradhatu, en paraplyorganisasjon for de mange senterne som dukket opp rundt om kring i verden som ønsket hans veiledning.

Han etablerte også Nalandastiftelsen for å koordinere undervisning innenfor områder som japansk bueskyting, kalligrafi, blomsterarrangement, tesermonier, helsehjelp, dans, teater og terapi. Dette gjorde det mulig for studenter å engasjere seg i kontemplative aktiviteter og integrere disse med meditasjon.

I 1986, etter et ønske om å flytte senteret for sin organisasjon til en mindre aggressiv og materialistisk atmosfære, flyttet Chögyam Trungpa til Nova Scotia. Ikke lenger etter, i april 1987, forlot han dette liv. Dette ble markert med en seremoni som samlet mer enn 3000 mennesker. Etter hans død vendte organisasjonen seg til hans mest ansette og eneste levende lærer, Dilgo Khyentse Rinpoche, som den gang var overhode for nyingma-tradisjonen.