“Machik-la, hva betyr egentlig ‘djevel’?” spurte Gangpa Muksang.
Hør sønn! Dette er karakteristikkene til djevler. Det som kalles “djevel” er ikke noen stor sort ting som skremmer eller lamslår den som ser den. En djevel er hva som enn hindrer en i å oppnå frihet. Derfor kan selv kjærlige og følsomme venner bli djevler med hensyn til frihet. Men det finnes ingen større djevel enn fikseringen på ego. Så fram til egofiksering opphører venter alle djevlene med åpne munner. Derfor må du anstrenge deg for å fjerne djevelen av egofiksering ved hjelp av virkningsfulle metoder. Fra egofikseringen fødes de tre djevelmedhjelpere; totalt har vi derfor fire djevler som må fjernes. Disse er den materielle djevel, den immaterielle djevel, djevelen av beruselse og djevelen av oppblåsthet. Disse er egofikseringens fire djevler.
Den materielle djevel
Den materielle djevel er former som kan sees. Vi trekkes mot pen former og skyr stygg former. På samme måte oppstår behagelige og ubehagelige lyder, lukter, smaker og teksturer som sanseobjekter for øret, nesen, tungen og kroppen, som produserer tiltrekning eller avsky. Dette kalles djevelen av dualistisk begjær. En fester seg til den oppfattede eksistensen av et sanseobjekt, og sanseorganet fanges av tiltrekning eller avvisning av det faktiske objektet. Dette danner grunnlaget for å skade levende vesener og blir således årsaken til trelldom i syklisk eksistens. Av denne grunn kalles den en djevel. Og den kalles en djevel fordi en er fanget av gode og dårlige objekter som faktisk eksisterer. Derfor “materiell djevel”.
Derfor, sønn, vil enhver god eller dårlig ting som en klynger seg til være en djevel. Uansett situasjon, må du fri deg selv fra tilknytning og klamring. Og med hensyn til form, så er dens essens tom av natur. Derfor, sønn, siden form av natur ikke har noen virkelig eksistens, bør du meditere på denne naturlige tomhet uten tiltrekning eller avsky for form. Du kan ikke stoppe form fra å fremtre, [men forstå at den er] kun en fremtreden uten å gripe etter dens virkelige eksistens. Ved å eliminere klamring til denne blotte fremtreden vil du frigjøres fra form, edle sønn. Det er det samme med lyd, lukt, smak og tekstur. Husk dette. Dette er væremåten til den materielle djevel, og dette er veien som frigjør en fra den materielle djevel.
Den immaterielle djevel
Hør sønn! Den immaterielle djevel oppstår som følger, så følg med og la ikke sinnet vandre. Det som kalles “den immaterielle djevel” oppstår ikke som et objekt for sansene. I stedet er den ethvert godt eller dårlig konsept som oppstår i ditt eget sinn. De kalles demoner når du oppfatter dem som skremmende fremtoninger som forårsaker redsel, og guder når du oppfatter dem som rene fremtoninger som forårsaker glede og velbehag. Slik fører mentale klamring til konsepter som “god” og “dårlig” til at sinnet forstyrres av følelser. Selv om en forstyrrende følelse ikke har noe faktisk materie eller er et virkelig objekt, kan den påføre skade ved at du ender opp med å utføre uedle handlinger. Så den kalles en djevel. Siden den ikke er noe virkelig objekt og ikke har noen faktisk materiell eller sanse-forhindrende egenskap, kalles den den immaterielle djevel.
Sinnet som fikserer på dualiteten av feil og kvaliteter, slik som den gode “gud” og den dårlige “demon”, har selv aldri hatt noen som helst virkelig eksistens i sin egen fundamentale grunn. Derfor er det kjent som den basisløse, rotløse tomhet. Ikke prøv å blokker følelser og annet som oppstår i sinnet. Prøv heller ikke å blokkere de forskjellige gode og dårlige tankene og minnene. Ha ikke engang en formening om dem. Hvilke tanker og minner som enn oppstår, hold ikke fast ved dem ved å dvele eller reflektere over dem. Sinnet selv er som det store rommets klare natur, alle tanker og minner kan oppstå i det.
På samme måte som bølger oppstår på havet uten en konkret årsak, slik oppstår alle former for gode og dårlige tanker i sinnet. Hvis du lar sinnet hvile uforstyrret i seg selv blir den immaterielle djevel bekjempet. Ved å eliminere mental dualistisk klamring og la sinnet slappe av i sin egen tilstand uten forstyrrelse, vil den immaterielle djevel frigjøres i sitt eget sted, edle sønn.
Djevelen av beruselse
Djevelen av beruselse sies å være den mentale klyngingen til fryd og beruselse, som gir opphav til stor glede. Årsakene kan være mange: store mengder verdslig prestige, oppnåelse eller berømmelse; et stort følge; å se ansiktet til en guddom; leging av sykdom som følge av å bekjempe demoner med formularer; en spesiell meditativ opplevelse; klarsyn i livaktige drømmer; oppblussing av lykksalighet og kraft i kropp, tale og sinn; eller tjeneste og tilbedelse som ofringer av mat, rikdom og atspredelser gitt av guder, demoner og mennesker som har blitt uimotståelig fanget. Å bli beruset av hvilken som helst av disse årsakene forårsaker stor arroganse og stolthet og danner hindring på veien til frihet. Så det kalles en djevel. Det er gitt navnet “djevelen av beruselse”.
Derfor, uansett hva som skjer, hvordan ting enn oppstår, hold ikke fast ved disse i ansiktet av ikke-dualistisk fremtreden og sinn. Siden verken sinnet som frydes og beruses, eller objektet for dette sinnet har noen som helst permanent eller virkelig eksistens, forstå det hele som en illusjon eller en drøm. Praktiser som om det var en illusjon eller en drøm. Hvil i tilstanden av tomhet, fri for alle dualistiske ytterligheter til et sinn som hoverer om sine kvaliteter eller objekter. Når du på denne måten mediterer på den illusoriske og drømmelignende naturen til alle fenomener i den store tomhet fri for ytterligheter og integrerer dette med veien, vil den drømmelignende djevelen av beruselse forsvinne, og det vil oppstå velferd for alle illusoriske og drømmelignende vesener, edle sønn.
Djevelen av oppblåsthet
Siden roten til disse tre djevler kan føres tilbake til oppblåsthet, er det svært viktig å kutte roten av oppblåsthet. Oppblåsthet betyr egofiksering. Gitt at egofiksering er roten til alle problemer og er årsaken evig vandring i syklisk eksistens, er den derfor djevelen som hindrer oppnåelsen av frihet. Den kalles derfor djevelen av oppblåsthet eller djevelen av egofiksering. Sinnet som holder fast ved et selv, hvor det ikke er noe selv, har blitt forstyrret. Videre holder atspredte tanker fast ved enhver god eller dårlig mental forestilling, og fikserer på disse som de har en sann eksistens. Dette kalles oppblåsthet.
Objektet, som er oppblåst, og subjektet, som blåser opp, eller “jeg” og “mine”, og alle eksterne og interne fenomen, forstås å være ikke-eksisterende, uten noen sann virkelighet, av den refleksive oppmerksomhetens tidløse visdom. Roten til fiksering på sann eksistens blir da fjernet fra subjektet. Når oppblåste tanker om god og dårlig ikke lenger oppstår, er det frihet fra ytterlighetene av alle konseptuelle sinnstilstander som forårsaker mentale konstruksjoner og mentale forhåpninger.
Flyktig – frigjort fra mentale konstruksjoner
Et fritt og ledig sinn – fikseringen på “jeg” er fjernet
Ufordervet – uforstyrret av følelsesmessige betingelser
Klar – bevisstheten fri for ytre og indre dualiteter
Gjennomskinnelig – oppmerksomhet fri for klynging til annet
Når du først er fri for oppblåstheten av fiksering på sann eksistens, vil du møte den uvirkelige, romlignende endeligheten. Dette fjerner djevelen av det oppblåste objekt. Hvis djevelen av det oppblåste objekt fjernes, vil alle djevler som oppstår fra forstyrrende følelser også forsvinne. Når det er et ego, eksisterer djevelen. Når det ikke er noe ego, er det heller ingen djevel. I ikke-ego er det ikke noe objekt som skal fjernes, og derfor ingen frykt eller redsel. Oppmerksomhetens tidløse visdom, som er fri for ytterligheter, utvider intellektet til å inkludere all kunnskap. Dette kalles frukten av frigjøringen fra de fire slør.
Dette er noen få ord om de fire djevler, og hvordan de kan frigjøres i sin egen grunn for å oppnå den endelige fruktbæring. Gangpa, sønn med karmisk skjebne, og alle dere heldige, husk disse. Vær rask, anstreng deg. Prioriter dette, og skap det store sinn av altruisme. Slik talte hun.
Oversatt til norsk fra Machik’s Complete Explanation, Sarah Harding, 2003