Machik Labdrön vokste opp i et beskyttet miljø i en fornem og velstående familie i Syd-Tibet nær grensen til Nepal. Hun lærte tidlig å lese og skrive, og da hun var åtte kunne hun resitere Perfeksjonen av visdom i åtte tusen vers to ganger i løpet av en dag. Hun viste usedvanlige evner i resitasjon og kunnskap om dharma. Da hun var seksten tok Lama Drapa henne inn som resitasjonsmester i sitt kloster.
Etter å ha blitt anbefalt å søke en indre opplevelse av lærens sannhet, oppnådde hun innsikt da hun studerte kapitlene på djevler i Buddhas skrifter som sier “Kjenn at enhver form for klynging, fra form til allvitenhet, er djevlens verk…”. Som et tegn på å ha skåret igjennom egofiksering byttet hun ut sine tidligere elegante klær med gamle filler. Tidligere hadde hun kun omgåttes abbeder og mestere, men etter denne åpenbaringen blandet hun seg med spedalske og tiggere, og vandret retningsløst i kongedømmet. Før hadde hun kun spist fin mat, men nå spiste hun hva som helst unntatt kjøtt, selv fra hendene til spedalske og tiggere. Da hun var tjue bad hun Lama Drapa om innvielse, men han fortalte at han ikke var i stand til å gi henne det, og anbefalte at hun oppsøkte Sönam Lama. I tillegg oppsøkte hun og studerte Dzogchen , mahamudra, kalachakra, åndelige sanger, kria-tantra og annen avansert lære med forskjellige mestere.
Da hun var 23 fortalte hun Lama Drapa at en ritualmester, Töpa Bhadra, hadde forledet henne. “Du er ikke nonne”, sa lamaen, “og Bhadraya er en god mann. Det er ikke noe problem.” Machik Labdrön flyttet sammen med Bhadra til Sentral-Tibet og fødte et år senere en sønn. Enda et år senere fikk hun en sønn til. Da hun var tretti fikk hun en datter.
Etter en rekke åndelige syn og opplevelser besøkte hun Dingri og spurte om å få en særdeles dyp undervisning. Han svarte at han ikke hadde andre dype instruksjoner å gi henne enn de hun allerede hadde fått, men at han hadde noe som var knyttet til sutrane og paramitaens dype mening. For å praktisere dette visualiserer en den Store Mor [personifisering av sinnets fundamentale rom, buddhaenes opphav] omgitt av sine barn, buddhaene i de ti retninger, buddhaene av fortid, nåtid og fremtid, og mange ofrende gudinner med flere. Alle inviteres til et palass og her utføres feiringen og ofringene presenteres. Denne praksisen skulle danne grunnlaget for hennes berømte og fargerike dharma-system kjent som Chöd.
Fra Machik Labdrön var førti ble hun meget berømt og fikk mange disipler. Mahamudra Chöd ble kjent og praktisert over store deler av Tibet. Nyss om dette nådde også lærde i Bodhgaya [Nepal, den gang India], som reiste til Tibet for å undersøke nærmere før læren spredte seg til India. Etter nøye undersøkelser og eksaminasjon ble de overbevist om lærens verdi, og inviterte Machik Labdrön til India. Hun sa at det ikke ville være til stor gagn for vesener om hun reiste og avslo. Hennes lære ble imidlertid senere kjent i India.