av Peter Fenner<\/p>\n\n\n\n
Selv om mennesker \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 den ikke-dualistiske, ubegrensede og klare bevissthetstilstanden, lager de en begrensning ut av det som ikke er begrenset, og begrenser s\u00e5ledes det essensielle sinnet selv. Selv om mennesker \u00f8nsker \u00e5 virkeliggj\u00f8re b\u00e5de den transcenderte og den relative virkelighet, g\u00e5r de inn i en ekstrem forst\u00e5else av disse. Selv om de \u00f8nsker \u00e5 forene de to virkeligheter, er det ikke slik tingene er fra naturens side. Uansett hvordan du tenker p\u00e5 dette vil du fanges i buret av motstridende f\u00f8lelser.<\/em> Gjennom alle tider har religi\u00f8se mestere og vise filosofer pekt ut en grensel\u00f8s, transcendert og mystisk virkelighet, som har blitt kalt Gud, Brahman, Tao, kilden og tomhet, ved \u00e5 sammenligne den med den begrensede, villedende og forgjengelige virkeligheten. Men i f\u00f8lge tradisjonen av Dzogchen, eller den store fullkommenhet, er disse virkelighetene begrenset fordi de skilles ut fra det som er begrenset. Med andre ord, s\u00e5 snart det grensel\u00f8se settes inn for det begrensede vil det anta egne begrensninger og restriksjoner.<\/p>\n\n\n\n I linjene over advarer den ber\u00f8mte tibetanske mester p\u00e5 trettenhundretallet, Longchen Rabjam, mennesker mot \u00e5 begrense seg selv ved \u00e5 fiksere p\u00e5 sinnets grensel\u00f8shet. Ved \u00e5 se sinnets egen natur som fundamentalt forskjellig, kan mennesker bli intellektuelt og filosofisk fanget av ideen om at sinnet er ubegrenset. De vil da falle inn i en fastl\u00e5st og ekstrem forst\u00e5else av perspektivet til den store fullkommenhet. Den kinesiske zen-mesteren Foyan gj\u00f8r den samme anmerkning n\u00e5r han skriver at, \u201ddu skal ikke sette opp begrensninger i ubegrenset \u00e5penhet, men hvis du setter opp ubegrensning som ubegrenset \u00e5penhet, har du fanget deg selv\u201d.<\/p>\n\n\n\n Denne type fiksering oppst\u00e5r ved \u00e5 skille p\u00e5 fremtreden og virkelighet. I ortodoks buddhisme og mystisk filosofi, som av hinduen Advaita Vedanta, har denne forskjellen blitt formalisert i en teori basert p\u00e5 to niv\u00e5er av virkelighet, det sosiale, eller relative, og det transcenderte. Det relative svarer til en verden som oppleves gjennom kropp og sinn. Den transcenderte virkelighet svarer til en \u00e5pen, plettfri og immateriell virkelighet, som grunnlaget for alle tings eksistens.<\/p>\n\n\n\n I forhold til v\u00e5r \u00e5ndelige utvikling refererer kunnskap om den relative virkelighet f\u00f8rst og fremst til forst\u00e5elsen av konsekvensene av \u00e5 ha en kropp. I praksis involverer denne forst\u00e5elsen hvordan den indre dynamikk og v\u00e5re fysiske, verbale og mentale oppf\u00f8rsel former det vi vil oppleve i fremtiden. I indiske \u00e5ndelige systemer kalles dette \u201dforst\u00e5elsen av karmaens virkem\u00e5te\u201d. Gjennom denne praksis kan vi tilegne oss ferdigheter i \u00e5 endre v\u00e5re handlinger slik at vi hele tiden finner muligheter for \u00e5ndelige handlinger. Utf\u00f8relsen av disse endringer av oppf\u00f8rsel skjer i hovedsak p\u00e5 den relasjonsmessige arena. En forst\u00e5else av den relative virkelighet kultiveres derfor f\u00f8rst og fremst utenfor formell sittende meditasjon.<\/p>\n\n\n\n I kontrast oppn\u00e5s som regel forst\u00e5else av den transcenderte virkeligheten gjennom formell meditasjonspraksis hvor en genererer en helhetlig opplevelse av immateriell tomhet. Selv om disse kontemplasjoner begynner med et empirisk innhold, s\u00e5 vil den mediterende, s\u00e5 snart han eller hun ser den iboende tomheten til sitt meditasjonsobjekt, la oppmerksomheten slippe alle forestillinger, slik at han eller hun kan fokusere p\u00e5 den oppadstigende opplevelsen av en forml\u00f8s, transcendert virkelighet. I buddhisttradisjoner kalles dette \u00e5 generere \u201drommelig likevekt\u201d.<\/p>\n\n\n\n Mediterende organiserer sin praksis p\u00e5 denne m\u00e5ten for \u00e5 produsere en dypere og renere realisering av den endelige virkelighet ved \u00e5 fokusere p\u00e5 en tom opplevelse som er renset for tanker, f\u00f8lelser og mentale bilder. Denne type meditasjonspraksis krever mye anstrengelse og kontroll for \u00e5 bryte den tilsynelatende soliditeten til v\u00e5re tanker, f\u00f8lelser og persepsjoner.<\/p>\n\n\n\n Ulempen med \u00e5 forf\u00f8lge realisering av de transcenderte og relative virkeligheter uavhengig av hverandre, er at disse s\u00e5 m\u00e5 integreres i en selv som en s\u00f8ml\u00f8s kombinasjon av friheten av ubetinget oppmerksomhet og kompleksiteten av \u00e5 leve i en betinget verden. Tradisjonelt gj\u00f8res dette p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst, n\u00e5r de mediterende reiser seg fra sin formelle sittepraksis fors\u00f8ker de \u00e5 se ting som om de var en illusjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten fors\u00f8ker de \u00e5 overdekke sin oppfattelse av fenomener med en opplevelse av uh\u00e5ndgripelighet. S\u00e5, i deres romliknende meditasjon p\u00e5 det transcenderte niv\u00e5, begynner de \u00e5 tillate objekter slik som tanker og f\u00f8lelser \u00e5 forbli i oppmerksomheten sammen med den voksende opplevelse av den transcenderte sf\u00e6re. Med tiden blir opplevelsene av det empiriske og det transcenderte uatskillelige \u2013 den ene kan ikke oppleves uten den andre.<\/p>\n\n\n\n En konsekvens av denne m\u00e5ten \u00e5 praktisere p\u00e5 er at mennesker kan legge for mye vekt p\u00e5 en av de to virkelighetene, og slik ledes inn p\u00e5 en forvrengt \u00e5ndelig vei. For eksempel, hvis en kultiverer opplevelsen av transcendens, men feiler \u00e5 verdsette hvordan tanker, tale og fysiske oppf\u00f8rsel p\u00e5virker hva en vil oppleve i fremtiden, kan en lett miste kontakt med den empiriske verden. En kan “frike” skikkelig ut, og miste evnen til \u00e5 operere sikkert og effektivt i den fysiske verden. Dette kalles \u00e5 feile i den nihilistiske ytterlighet, og kan ha ekstremt skadelige f\u00f8lger for menneskers \u00e5ndelige utvikling. Filosofisk er dette \u00e5 falle i ytterligheten av \u00e5 misforst\u00e5 den endelige virkelighet som \u00e5 bety ikke-eksistens. Denne feilen kan gj\u00f8re mennesker dumdristige og uforsiktige, og en kan bli en fare for seg selv og andre.<\/p>\n\n\n\n Motsatt, hvis en kultiverer den relative virkelighet mens en ignorerer den transcenderte virkelighet, feiler en i den realistiske ytterlighet. S\u00e5 selv om en kan bli pinlig n\u00f8ye med sin oppf\u00f8rsel og oppn\u00e5 full kontroll til \u00e5 filtrere ut negative opplevelser, feiler en i \u00e5 oppn\u00e5 den ubetingede friheten som kommer fra \u00e5 oppleve at ingenting er solid og fastl\u00e5st, selv ikke sammenhengen mellom v\u00e5r oppf\u00f8rsel og det vi opplever. Filosofisk er dette \u00e5 falle i ytterlighet av at virkeligheten har en virkelig eller iboende eksistens. En konsekvens av denne feilen er at \u00e5ndelig praksis kan bli et forferdelig og utilgivende foretagende.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5, selv om teorien om de to distinkte niv\u00e5er av virkelighet er konstruert for \u00e5 assistere praktiserende i deres \u00e5ndelige utvikling, kan den fra en praktisk vinkling misbrukes til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re og st\u00f8tte opp under menneskelige impulser til \u00e5: (1) s\u00f8ke glede og frihet ved \u00e5 manipulere den empiriske verden, eller (2) frikoble seg fra den fysiske verden i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 frigj\u00f8re seg fra lidelse.<\/p>\n\n\n\n Det fine med Dzogchen er at den ikke deler opp virkeligheten i to forskjellige typer eller aspekter som s\u00e5 m\u00e5 assimileres. Helt fra begynnelsen sees begrepet av to virkeligheter som en ren intellektuell konstruksjon. Som den store bodhisattva Subhuti sier: \u201dAbsolutt \u00e5penhet og relativ funksjon er ikke atskilt. Det er ikke to alternative dimensjoner, men fullstendig enkelhet.\u201d<\/p>\n\n\n\n De personlige og transpersonlige dimensjoner av det \u00e5ndelige liv integreres helt fra begynnelsen. F\u00f8lgelig er det ikke noe behov for \u00e5 i ettertid reversere en kunstig oppdeling av v\u00e5r opplevelse som f\u00f8lge av \u00e5 segmentere v\u00e5r praksis inn i atskilte faser av meditasjon og post-meditasjon.<\/p>\n\n\n\n Denne integrerte tiln\u00e6rming fjerner ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 produsere ekstreme og potensielt farlige \u00e5ndelige opplevelser, siden den automatisk korrigerer enhver personlig bias som kunne lede en til \u00e5 frikoble seg fra den fysiske virkelighet, eller til \u00e5 tro at en som vesen ikke er noe annet enn et sinn i en kropp. Med andre ord, det er vanskelig for en \u00e5 vinkle perspektivet til Dzogchen mot en relativ eller transcendert ytterlighet siden perspektivet som skal kultiveres er der hvor vi begynner \u00e5 komme i kontakt med det \u00e5penbarende rommet som tillater alle ting \u00e5 v\u00e6re som de er.<\/p>\n\n\n\n I v\u00e5r vanlige m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5 relaterer vi oss til feltet av v\u00e5re opplevelser med \u00e5 avvise smerte og bli avhengige av nytelse. Alternativet er \u00e5 skifte v\u00e5r oppmerksomhet slik at vi begynner \u00e5 oppleve det \u00e5penbarende rommet hvor vi og universet fremst\u00e5r som prosesser som p\u00e5begynnes, vedvarer og svinner hen. Dette \u00e5penbarende rom er ikke det samme rommet som tillater at fysiske fenomener eksisterer. Det er i stedet et rom som tillater det fysiske rom \u00e5 v\u00e6re der og slik det er, og hindrer det fra \u00e5 v\u00e6re der det ikke er. Det er ogs\u00e5 et rom som tillater tanker og f\u00f8lelser \u00e5 oppst\u00e5 og forsvinne naturlig.<\/p>\n\n\n\n Som Longchen Rabjam sier: “Tilstanden av rommelighet, v\u00e6rens sanne natur, er uten grenser og er ikke-dualistisk. Den begynner ikke \u00e5 eksistere og kan ikke \u00f8delegges. Den verken forblir eller forfaller, og verken kommer eller g\u00e5r. I dette rommet fremst\u00e5r alle fenomenenes variasjoner helt klart, selv om de manifesterer naturlig og ukompleksert”.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi begynner \u00e5 relatere til v\u00e5r opplevelse som et \u00e5penbarende rom, ser vi at dette rommet er selve naturen til det vi opplever. Det som \u00e5penbares av formene til v\u00e5r opplevelse er det \u00e5penbarende rommet selv. Faktisk, utenfor det som \u00e5penbares er det ikke noe \u00e5penbarende rom.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 samme m\u00e5te \u00e5penbarer v\u00e5r personlighet selv den transpersonlige naturen til v\u00e5r v\u00e6ren. N\u00e5r vi begynner \u00e5 oppleve verden som dette \u00e5penbarende rom blir v\u00e5re tanker og f\u00f8lelser og forandringer i v\u00e5re fysiske omgivelser balanserte og harmoniske. V\u00e5r opplevelse blir enkel og ukomplisert, p\u00e5 samme tid som den fulle rikdommen til dens tekstur og s\u00e6regenhet ikke \u00f8delegges.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonen av Dzogchen inviterer oss til \u00e5 verdsette at vi er en fullstendig ubetinget lokalitet, uten \u00e5 gj\u00f8re dette til noe spesielt. Det er absolutt intet behov for \u00e5 anstrenge seg eller kjempe for \u00e5 r\u00f8mme fra hvem vi er, siden dette er v\u00e5rt unike uttrykk av transcendens. Vi \u00e5pner oss opp til \u00e5 oppleve de subtile og dramatiske variasjonene til v\u00e5re tanker, v\u00e5rt hum\u00f8r, v\u00e5re f\u00f8lelser og oppfattelser, hele tiden oppmerksom p\u00e5 at de kun er et spill av fremtoninger. I stedet for \u00e5 samle et arsenal av teknikker for \u00e5 kunne l\u00f8pe vekk fra ubehagelige opplevelser og forsterke det vi liker, kommer vi til \u00e5 forst\u00e5 at ethvert aspekt og dimensjon av v\u00e5r opplevelse er et uts\u00f8kt uttrykk av frihet og transcendens. P\u00e5 denne m\u00e5ten lukker Dzogchen det tradisjonelle gapet mellom fysisk kroppslighet og \u00e5ndelig transcendens.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" av Peter Fenner Selv om mennesker \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 den ikke-dualistiske, ubegrensede og klare bevissthetstilstanden, lager de en begrensning ut av det som ikke er begrenset, og begrenser s\u00e5ledes det essensielle sinnet selv. Selv om mennesker \u00f8nsker \u00e5 virkeliggj\u00f8re b\u00e5de den transcenderte og den relative virkelighet, g\u00e5r de inn i en ekstrem forst\u00e5else av disse. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-163","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/163","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=163"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/163\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=163"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\u2013 Longchen Rabjam<\/p>\n\n\n\n