av Thinley Norbu Rinpoche<\/p>\n\n\n\n
De av dere som \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 oppv\u00e5kning skal ikke studere mange retninger. Studer bare \u00e9n. Hvilken? Det er grensel\u00f8s medf\u00f8lelse. Hvem som enn innehar grensel\u00f8s medf\u00f8lelse holder alle Buddhas kvaliteter i sin h\u00e5nd.<\/em> I den ekte renheten av selvoppst\u00e5tt fremtreden finnes ikke ordene kj\u00e6rlighet og tillit, for det det finnes ingen virkelighet av levende vesener og intet fast guddommelig objekt. Men siden alle levende vesener griper etter en fremvisning som ikke kan fanges, produserer vi dualiteten av “selv” og andre, konseptene i det alminnelige sinn og den karmiske innbilningen av vanem\u00f8nstre. Siden alle vanem\u00f8nstre enten tilh\u00f8rer samsaras forledede panikk eller oppv\u00e5kningens edle vei , er det best \u00e5 utvikle vanem\u00f8nsteret av veien av oppv\u00e5kning, som alltid gir en positive energi av kj\u00e6rlighet og tillit, fram til vi oppn\u00e5r buddhaenes uselviske tilstand.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00e6rlighet og tro har samme essens: dyp omsorg. Den eneste forskjellen er at kj\u00e6rlighet er rettet mot levende vesener, inkludert de som er mindre heldige enn oss, og tro er rettet mot opph\u00f8yde vesener, inkludert alle buddhaer og opplyste veivisere. Kj\u00e6rligheten evner \u00e5 gi positiv energi til andre til gagn og frigj\u00f8ring fra lidelse. Tro best\u00e5r av \u00e5 stole p\u00e5 opph\u00f8yde vesener for \u00e5 kunne motta velsignet visdomsenergi som gagner en selv og andre. Sann tro skaper den grensel\u00f8se kj\u00e6rligheten av medf\u00f8lelse som gagner tall\u00f8se vesener.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi baserer oss p\u00e5 det alminnelige, dualistiske sinn, kan vi ikke ha dyp og varig kj\u00e6rlighet verken for v\u00e5re likemenn eller mindre heldige vesener fordi det alminnelige, dualistiske sinn er basert usikre og forbig\u00e5ende omstendigheter. Denne usikkerheten f\u00f8rer lett til manglende interesse, hat og svik. Hvis vi ikke tror p\u00e5 sinnets uendelige kontinuitet, vil vi bare fokusere p\u00e5 det umiddelbare og p\u00e5tagelige i v\u00e5re relasjoner til andre, og avvise og akseptere dem ettersom omstendighetene er til det beste for oss selv. Vanlig kj\u00e6rlighet, som oppst\u00e5r som resultat fra karmiske vanem\u00f8nstre, kan se ut til \u00e5 v\u00e6re ekte, lojal og stabil, men disse kvalitetene er bare en tildekning for at motsatte kvaliteter av falskhet, svik og ustabilitet oppst\u00e5r n\u00e5r omstendighetene forandres. Fordi vanlig kj\u00e6rlighet ikke har noen dybde er den f\u00f8lgelig begrenset. Hvis den blir ubehagelig slutter vi \u00e5 f\u00f8le den. N\u00e5r vi kun reagerer p\u00e5 omstendigheterne bryr vi oss i virkeligheten bare om oss selv og v\u00e5re egne reaksjoner, uten \u00e5 respektere eller ha dyp omsorg for andre.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi f\u00f8ler oss isolerte og \u00f8nsker \u00e5 bli elsket, viser vi kj\u00e6rlighet til andre for \u00e5 f\u00e5 kj\u00e6rlighet tilbake, men n\u00e5r vi blir tilfredsstilt glemmer vi andre. Dette er ikke varig og uopph\u00f8rlig kj\u00e6rlighet. Den for\u00e5rsaker ikke den udelte medf\u00f8lelsen til bodhisattvaene fordi den baserer seg p\u00e5 v\u00e5rt personlige, egoistiske begj\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi ikke tror p\u00e5 noe utenfor det vi kan oppfatte direkte med det form\u00f8rkede dualistiske sinn, vil vi ikke forst\u00e5 at v\u00e5r oppmerksomhet er begrenset, og vi vil bare bry oss om umiddelbare opplevelser. V\u00e5rt hovedfokus vil v\u00e6re p\u00e5 v\u00e5r egen forbig\u00e5ende fortjeneste, som lett mistes fordi den er basert p\u00e5 usikre og forgjengelige omstendigheter.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi bare reagerer med egeninteresse i enhver situasjon vil v\u00e5re valg v\u00e6re styrt av \u00e5 finne en midlertidig tilfredsstillelse. Men dette vil aldri fungere siden alt i samsara er usikkert fordi det forandrer seg. P\u00e5 grunn av kortsiktigheten i v\u00e5re vanem\u00f8nstre legger vi ikke engang merke til at vi savner det meningsfulle, som en som med stor iver velger \u00e5 spise kuas r\u00f8de kj\u00f8tt i stedet for \u00e5 uavbrutt drikke dens hvite melk.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi tror at sinnet er kontinuerlig blir v\u00e5r kj\u00e6rlighet til andre kontinuerlig. Hvis vi gjenkjenner denne kontinuiteten vil vi ikke stole p\u00e5 midlertidige, p\u00e5tagelige omstendigheter eller ta dem for alvorlig. Siden det er slitsomt \u00e5 skifte mellom foranderlige og usikre situasjoner, som av natur er forgjengelige og uviktige, blir vi ikke s\u00e5 p\u00e5virket av enhver hendelse. Dette gir mer stabilitet slik at v\u00e5re sinn blir mindre oppr\u00f8rte, v\u00e5re liv blir mindre kaotiske, og v\u00e5re f\u00f8lelser for andre blir mer stabile. Dette f\u00f8rer til at kj\u00e6rligheten blir dypere og mer lojal.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi tror p\u00e5 sinnets kontinuitet vil kj\u00e6rlighet knytte oss usynlig til de vi elsker med kontinuerlig positiv energi, slik at selv ikke fysisk atskillelse av mennesker som elsker hverandre reduserer kj\u00e6rlighetens uh\u00e5ndgripelige kraft. Denne kj\u00e6rligheten er naturlig vedvarende fordi den ikke s\u00e5 p\u00e5virkes av ytre omstendigheter.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi kan la v\u00e6r \u00e5 gripe etter andre med v\u00e5rt uoppmerksomme, alminnelige og dualistiske sinn ut av egoistisk frykt for \u00e5 miste dem eller h\u00e5p om \u00e5 eie dem, s\u00e5 \u00f8ker kj\u00e6rlighetens energi og evnen til \u00e5 gi denne til andre blir sterkere. Den positive vanen av kontinuitet oppst\u00e5r n\u00e5r vi ikke er avhengige av hva som skjer hvert \u00f8yeblikk som om dette ene \u00f8yeblikket var det eneste. Ved \u00e5 stole p\u00e5 sinnets kontinuitet erkjenner vi kontinuiteten av alle omstendigheter, inkludert v\u00e5re opplevelser av kj\u00e6rlighet, som ikke bare skjer i ett \u00f8yeblikk eller ett liv. Vi kan forst\u00e5 at det er nyttel\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 r\u00f8mme fra \u00f8yeblikkelig utilfredsstillelse eller l\u00f8pe etter nye omgivelser siden ingenting virkelig forandrer seg hvis vi ikke frigj\u00f8res fra alle ytre omstendigheter og inn i oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n Gjennom v\u00e5r nihilistiske vane kan vi overfladisk bed\u00f8mme relasjonene mellom foreldre og barn, venner og ledsagere, eller l\u00e6rere og studenter, og bestemme oss for at de er disharmoniske og upassende. Hvis vi ikke tror p\u00e5 det kontinuerlige sinn og en fortsettelse av karmiske relasjoner, men kun tror p\u00e5 tilfeldige omstendigheter, kan vi tro at det er bedre \u00e5 avvise vanskelige relasjoner for \u00e5 kvitte oss med problemer, og vi kan lett snu ryggen til andre.<\/p>\n\n\n\n Men hvis vi tror p\u00e5 kontinuerlig sinn og karma vet vi at forbig\u00e5ende fenomener alltid forandrer seg. Det un\u00f8dvendig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forandre ubrukelige verdslige fremtredelser hvis denne forandringen ikke er knyttet til praksis som leder til opplysning. Dette vil bare f\u00f8re oss fra \u00e5 v\u00e6re ulykkelige til \u00e5 bli ulykkelige igjen. Vi ville ikke ta midlertidig negativitet s\u00e5 alvorlig n\u00e5r vi vet at alle tilstander av grov og fin begrepsdannelse er forgjengelig. Vi vil heller ikke \u00f8nske \u00e5 holde fast ved negative f\u00f8lelser som forsterker negative vanem\u00f8nstre, siden vi vil forst\u00e5 at det ikke er noen fordel ved \u00e5 gj\u00f8re dette. Ved \u00e5 ha tillit til at vi faktisk kan forandre v\u00e5re karmiske omstendigheter, kan vi be for andre, rense negativitet, og lage positiv karma med intensjon om \u00e5 oppn\u00e5 opplysning. I stedet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forandre v\u00e5re ytre omstendigheter, vil vi forst\u00e5 at det er mer meningsfullt \u00e5 forandre v\u00e5r egen fremtredelse.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 \u00f8ke den um\u00e5telige, positive tilstedev\u00e6relsen av visdommens rene fremtreden, burde v\u00e5re relasjoner til andre alltid v\u00e6re knyttet til dharma. Til forskjell fra midlertidige m\u00e5l og vanlig kj\u00e6rlighet, kan v\u00e5r kj\u00e6rlighet til andre gi en faktisk nytte. Hensikten med kj\u00e6rlighet kan bli den samme som hensikten med tillit, \u00e5 lede til oppv\u00e5kning som frigj\u00f8r oss fra lidelsen i verdslig overfladisk kj\u00e6rlighet. Vi kan opprette denne grunnleggende motivasjonen i alle v\u00e5re relasjoner til andre. Vi kan ogs\u00e5 \u00f8nske \u00e5 f\u00f8lge bodhisattvaene, som gjennom sin grensel\u00f8se, medf\u00f8lende kj\u00e6rlighet, lover \u00e5 t\u00f8mme samsara. Som det er sagt: \u201dfram til alle veseners klaging over lidelse har opph\u00f8rt, vil bodhisattvaenes sykdom aldri blir kurert\u201d.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 lenge vi d\u00f8r og f\u00f8des i samsara er det viktig \u00e5 be for en menneskelig gjenf\u00f8delse hvor vi kan knytte oss til dharma. Selv nihilister ser mennesket som hevet over andre vesener p\u00e5 grunn av dets intelligens. Kilden til denne intelligensen er det kontinuerlige sinn, hvorfra tall\u00f8se fremtoninger kan oppst\u00e5, fra fremtoningene av vanlige mennesker til tilsynekomsten av oppv\u00e5kning. Fra \u00f8nsket om \u00e5 bli f\u00f8dt som menneske med foreldre som har tillit til dharma, fors\u00f8ker vi \u00e5 lage en positiv omgivelse av familiekj\u00e6rlighet og forsterke en tillit fra liv til liv. Det er ogs\u00e5 viktig at foreldre, l\u00e6rere og andre som er mer erfarne kultiverer en edel vane av dharma i sine barn, studenter og andre som er uerfarne, for \u00e5 etablere en tilknytning til Buddhas tale.<\/p>\n\n\n\n Bortsett fra vesener som er f\u00f8dt i omgivelser uten foreldre, slik som vesener f\u00f8dt av elementene av varme og v\u00e6te, vesener f\u00f8dt i helvetesverdenene, eller alle de opph\u00f8yde vesener f\u00f8dt gjennom mirakul\u00f8s visdom fri for vanem\u00f8nstre, inkludert Padmasambhava, er alle vesener f\u00f8dt av sine foreldre, som gir kj\u00e6rlighet til sine barn.<\/p>\n\n\n\n For det f\u00f8rste m\u00e5 vi erkjenne denne kj\u00e6rligheten og fors\u00f8ke \u00e5 elske alle levende vesener som har v\u00e6rt v\u00e5re foreldre gjennom tall\u00f8se liv. For det andre er det ikke nok bare \u00e5 tenke p\u00e5 deres vennlighet ovenfor oss: vi m\u00e5 gi masse vennlighet tilbake. For det tredje, hvis de har positive kvaliteter og deres liv er lykkelige, m\u00e5 vi glede oss i stedet for \u00e5 v\u00e6re misunnelige. For det fjerde m\u00e5 vi v\u00e6re kj\u00e6rlige, vennlige, og glede oss over alle levende vesener uten \u00e5 gj\u00f8re forskjell. Dette er de fire grensel\u00f8se tanker.<\/p>\n\n\n\n De fleste mennesker blir opptatte med sine tilknytninger til andre uten noen gang \u00e5 bruke sin menneskelige f\u00f8dsel til \u00e5 \u00e5pne sine sinn. De holder p\u00e5 vanen av \u00e5 gripe etter andre for egen tilfredsstillelse, og g\u00e5r hele tiden mellom \u00f8yeblikkelige sorg og \u00f8yeblikkelig glede. I stedet for \u00e5 knytte seg til vanlige objekter, som er midlertidige og kan for\u00e5rsake negativitet, er det bedre \u00e5 visualisere, \u00e5 ha tillit til, eller bare tenke p\u00e5 buddhaene, og v\u00e6re med dem uten atskillelse. De er de uforanderlige ledsagere og de st\u00f8rste velgj\u00f8rere.<\/p>\n\n\n\n Den eneste forskjellen mellom samsara og oppv\u00e5kning er klamring. Vi kan til og med gj\u00f8re enhver opplevelse vi f\u00e5r gjennom praksis til et verdslig fenomen hvis vi klynger oss til den. P\u00e5 den annen side kan alt bli frigjort selv om det kan se ut som om vi involverer oss i verdslig aktivitet n\u00e5r vi har innsett at alle fenomener er en ubunden, fri og \u00e5pen fremtrede av oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n Motmiddelet for klamring er \u00e5 vite at alle fenomener er immaterielle og uten substans. Det er ikke slik at vi bare lager en ide om tomhet og overf\u00f8rer den til fenomenene. Fenomenene er naturlige tomme. Tomhet kan ikke gripes. Poenget er at det ikke eksisterer noen form med substans som kan gripes. Det finnes bare plettfri tomhet. Den er heller ikke et vakuum. Tom form er guddommelighetens skinnende og opph\u00f8yde form, som er fullstendig atskilt fra tung, karmisk form. Ved \u00e5 se denne skinnende fremtreden frigj\u00f8res vi fra vanlig klamring og sl\u00f8vhet.<\/p>\n\n\n\n Akkurat som vi bruker ethvert fenomen i samsara til \u00e5 lage nye fenomen, kan v\u00e5r praksis transformere kj\u00e6rlighetens vanlige klamringen til guddommelighetens positive framtreden. P\u00e5 denne m\u00e5ten vi bruke energien i f\u00f8lelsene av vanlige kj\u00e6rlighet sammen med tillit for \u00e5 \u00f8ke visdomskvalitetene og oppn\u00e5 oppv\u00e5kning. N\u00e5r klamring til vanlig kj\u00e6rlighet og begj\u00e6r forandres gjennom praksis knyttet til opph\u00f8yde fenomener og edle kvaliteter, kan selvisk kj\u00e6rlighet forvandles til edel, ekstraordin\u00e6r kj\u00e6rlighet som s\u00f8ker uselviskhet.<\/p>\n\n\n\n Visualiseringspraksisens rene fremtoningene \u00f8ker visdomskvaliteter. Meditasjonens tomheten frigj\u00f8r oss fra klamring til disse fremtoninger ved \u00e5 se den perfekte, tomme essensen til den visualiserte guddommeligheten. Slik fjernes grensen mellom de uutt\u00f8mmelige og uhindrede fenomener og den store enhet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 lenge v\u00e5re sinn er forvirret, kan alt se ut til \u00e5 v\u00e6re sant, inkludert v\u00e5re vanlige f\u00f8lelser som oppst\u00e5r i v\u00e5r tilknytning til andre. Ved \u00e5 lage konsepter og former, og tro at disse er sanne, griper vi etter dem og produserer s\u00e5ledes alle samsariske fenomener. Men hva vi enn klassifiserer som en sannhet blir til en usannhet.<\/p>\n\n\n\n Det det enn finnes samsariske fenomen, finnes ogs\u00e5 oppv\u00e5kning; vi m\u00e5 bare forandre v\u00e5re vanlige fremtoninger til fremtoninger av visdom. Hvis vi kan ha tillit, praktisere, og oppn\u00e5 essensen av vajrayana-l\u00f8ftet rene fenomen, s\u00e5 vil alt v\u00e6re guddommelighet. N\u00e5r vi ikke lenger griper etter konsepter manifesteres den fullstendige og uhindrede oppv\u00e5kningen. S\u00e5 i stedet for \u00e5 gripe m\u00e5 vi frigj\u00f8res inn i lyset.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi baserer oss p\u00e5 alminnelig, dualistisk sinn, kan vi ikke ha dyp og varig tillit. V\u00e5r tillit vil lett forandres n\u00e5r v\u00e5re omgivelser forandres, og dette f\u00f8rer til at vi mister v\u00e5r tillit. Hvis vi opplever en f\u00f8lelse av tillit, \u00f8nsker vi \u00e5 tro p\u00e5 noe, men det vi i virkeligheten tror p\u00e5, er bare det vi ser i \u00f8yeblikket. N\u00e5r denne midlertidige opplevelsen forsvinner avviser vi det vi trodde p\u00e5 s\u00e5 vel som v\u00e5r tro.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi, p\u00e5 grunn av klamring til substans, bare tror p\u00e5 ordin\u00e6re omgivelsers p\u00e5tagelige fenomener, vil vi ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 gjenkjenne visdomssinnets dype og uh\u00e5ndgripelige kvaliteter. Dette er fordi vi tror s\u00e5 sterkt p\u00e5 v\u00e5re egne forledede sanser og nekter \u00e5 ha tillit til det vi ikke kan se. S\u00e5 lenge vi ikke har tillit til de visdomskvalitetene forblir vi fanget i v\u00e5r vantro, og vi vil ikke fors\u00f8ke \u00e5 forsterke uh\u00e5ndgripelige, lette fenomen som alltid gir positiv energi og oppfordrer oss til \u00e5 transformere v\u00e5re vanlige fremtoninger.<\/p>\n\n\n\n Selv om m\u00e5nen skinner klart p\u00e5 himmelen kan ikke uklart vann reflektere den. Selv om visdomssinnet har ufattelige kvaliteter som vi kan ha tillit til, kan vi ikke gjenkjenne dem hvis vi bare tror p\u00e5 de umiddelbare oppfattelsene til det alminnelige, dualistiske og fragmenterte sinn. Hvis vi ikke kan reflektere over de mange kvalitetene til visdomssinnet, vil vi ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 gjenkjenne naturen til disse kvalitetene eller finne dem i oss selv. Hvis vi bare har en pessimistisk mangel p\u00e5 tillit, oppst\u00e5r pessimisme og vantro. Noen ganger m\u00f8ter vi vesener som lager en slik ubehagelig, aggressiv energi, at vi ikke kan skj\u00f8nne hvordan vi skal kunne v\u00e6re sammen med dem, selv for et minutt. De har denne fragmenterte energien fordi de har v\u00e6rt uten ren, \u00e5ndelig kj\u00e6rlighet og tillit i mange liv, og andre avviser dem p\u00e5 grunn av deres grovhet eller aggresjon.<\/p>\n\n\n\n Det finnes mange metoder for \u00e5 \u00f8ke positiv energi, men den mest virkningsfulle er \u00e5 produsere kj\u00e6rlighet og tillit som oppst\u00e5r fra opprinnelig, uh\u00e5ndgripelig visdomsenergi. Hvis vi med tillit knytter oss til sinnets enorme og dype kontinuitet, kan de dype, myke, beroligende og lette kvaliteter til visdomsenergien blomstre. Kj\u00e6rlighetens essens er medf\u00f8lelse til opph\u00f8yde vesener som alltid gir energi av uendelige, positive kvaliteter. De som velsignes av edle veseners visdomsenergien vil for mange liv ha en energi som oppliver og oppfrisker andre. Bare \u00e5 se disse menneskene har en positiv effekt. N\u00e5r det er en dyp tilknytning vil effekten v\u00e6re um\u00e5telig. Historien viser at n\u00e5r bodhisattvaer ble fanget av fiender, var de glade og avslappet, som et tegn p\u00e5 deres positive og kj\u00e6rlige energi som alltid forble \u00e5pen og givende.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi ikke har tillit n\u00e5r vi d\u00f8r, vil vi v\u00e6re som uskyldige hjelpel\u00f8se dyr p\u00e5 grunn av v\u00e5r klynging til materiell eksistens, fordi alt materielt, inkludert v\u00e5re karmiske kropper, ugjendrivelig blir immaterielle. Vi vil v\u00e6re uten m\u00e5l, bare ledsaget av frykt. N\u00e5r vi blir gamle kan vi i beste fall fors\u00f8ke \u00e5 finne en venn som er like patetisk og kraftl\u00f8s som oss selv, hvis vi ikke har kjent det sk\u00e5nsomme regn fra edle veseners velsignelser. Hvis vi bare baserer oss p\u00e5 andre for \u00e5 endre v\u00e5r energi til midlertidig tilfredsstillelse, i stedet for \u00e5 selv pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r indre energi, vil vi aldri bli uavhengige fra ytre omstendigheter, som alltid er up\u00e5litelige og foranderlige.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 grunn av v\u00e5re nihilistiske vanem\u00f8nstre \u00f8nsker vi som regel ikke engang \u00e5 h\u00f8re om d\u00f8den. P\u00e5 grunn av v\u00e5r frykt fors\u00f8ker vi \u00e5 unng\u00e5 den gjennom sl\u00f8vheten av \u00e5 ikke tenke p\u00e5 den. Uten tillit kan vi ikke bli fryktl\u00f8se ovenfor d\u00f8den, siden sann fryktl\u00f8shet kommer fra tillit.<\/p>\n\n\n\n Selv om vi, p\u00e5 grunn av karmisk vane, ikke forst\u00e5r at buddhaene alltid er n\u00e6r oss, kan vi fremdeles utvikle positive vanem\u00f8nstre ved \u00e5 tro p\u00e5 dem og be til dem med dyp tillit. Dette gir gir positiv energi. Hvis vi tenker p\u00e5 buddhaene som de mest tr\u00f8stende ledsagere, som vi kan visualisere og be til i henhold til den tradisjonen vi f\u00f8lger, baserer vi oss i hvert fall ikke p\u00e5 skr\u00f8pelige og forgjengelige samsariske fenomener. Vi pleier fr\u00f8et av oppv\u00e5kning. Men hvis vi distraherer oss med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange en h\u00e5ndgripelig, utenforliggende guddommelighet, som om guddommeligheten var et objekt, uten \u00e5 gjenkjenne den uh\u00e5ndgripelige, slumrende guddommeligheten i v\u00e5rt eget sinn, vil vi ikke fange den dype meningen av virkelig guddommelighet.<\/p>\n\n\n\n Fra et buddhistisk synspunkt er guddommeligheten aldri atskilt fra v\u00e5rt eget rene sinn. For \u00e5 forandre ordin\u00e6re vanem\u00f8nstre til oppv\u00e5knet sinn, fremkaller buddhister visjonen av en utenforliggende guddommelighet i sin praksis, men tror alltid at denne guddommeligheten er uatskillelig fra guddommeligheten av deres eget buddha-sinn av visdom. Dette syn gjelder i alle buddhistisk praksiser med guddommer, hvor guddommeligheten og den praktiserende blir uatskillelige.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi oppn\u00e5r den fryktl\u00f8se overbevisningen av at buddhaene er refleksjoner av v\u00e5rt eget visdomssinn, er det ingen forskjell p\u00e5 ytre og indre fenomener, og ingen avgrensning mellom en ytre og indre guddommelighet, siden sinnet er fritt for dualitet og er som himmelen. Ved \u00e5 tro dette m\u00e5 vi finne Buddha gjennom v\u00e5r egen praksis, og vi m\u00e5 praktisere med tillit fram til ytre og indre fremtoninger blir uatskillelige.<\/p>\n\n\n\n Om de allvitende buddhaer fremtrer i en form fri for lyst, slik som Buddha Sakyamuni i munkekappe, eller i en form av vellyst, som Vajrasattva i union med sin partner og Padmasambhava med mange visdomspartnere og f\u00f8lge, er ikke disse fremtoninger for\u00e5rsaket av dualistisk sinn. De manifesterer fra dharmakayaens plettfrie rom, akkurat som refleksjonene fra et speil kommer fra dets frie evne til \u00e5 reflektere perfekt og uhindret. Vesener av grove elementer og konsepter kan ikke engang forestille seg de ufattelige kvalitetene til buddhaene. Men gjennom tilknytningen til den edle l\u00e6re og metoder kan fremtoningene av buddhaene gjenkjennes til \u00e5 aldri ha v\u00e6rt forskjellig fra v\u00e5r egen essensielle natur.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi tror p\u00e5 sinnets kontinuitet frigj\u00f8res vi fra pessimismens vanem\u00f8nster. S\u00e5 kan vi, gjennom tillitens optimisme, lage positive karmiske betingelser for \u00e5 oppleve fremtoningene i de h\u00f8yere verdener og f\u00e5 en kostbar menneskelig gjenf\u00f8delse, eller transformeres til en guddommelighet i en rent land. Vi kan ogs\u00e5 ha tillit til at v\u00e5re edle veiledere kan frigj\u00f8re oss fra lidelsen i dette liv. If\u00f8lge den faktiske relative sannhet kan vi tro p\u00e5 at edle vesener \u00f8nsker at vi skal bli opplyste. Innenfor l\u00e6ren om \u00e5rsak er dette bodhisattvaer som har den grensel\u00f8se intensjonen om \u00e5 handle likt til gagn for alle vesener. Men p\u00e5 resultatveien finnes det ingen intensjon om \u00e5 n\u00e5 den fullstendig oppv\u00e5kning. Det er derfor en forskjell mellom bodhisattvaer og buddhaer, som alltid vedblir i ikke-dualistiske, um\u00e5telig fremtoninger i buddha-marker. P\u00e5 samme tid gagnes fremtoningene til andre vesener naturlig, uten intensjon og med uhindret medf\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n Selv v\u00e5r oppfattelse av fremtoninger av ren aktivitet er bare v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 knytte oss til buddhaenes uanstrengte velsignelsen.<\/p>\n\n\n\n Fordi de har v\u00e6rt nihilister sammenhengende i mange liv, og p\u00e5 grunn av at ideer om politisk og sosial likhet i denne degenererte tid har blitt p\u00e5dyttet det \u00e5ndelige, kan mange ikke akseptere \u00e5 ha tillit til andre. P\u00e5 grunn av ego for\u00e5rsaker denne ideen et truende konseptet av at andre er bedre enn dem. Selv om de sier at de tror p\u00e5 ideen om likhet for andre, betyr deres motstand mot konseptet av at andre er bedre, at de ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8le seg ulike selv. Det som gj\u00f8r dette s\u00e5 latterlig er at selv om de holder s\u00e5 sterkt p\u00e5 disse ideene, vil det alltid v\u00e6re en uunng\u00e5elig forskjell mellom vesener. Dette er \u00e5rsaken til at det alltid er konflikt og at det aldri har v\u00e6rt, og aldri vil bli, likhet i denne verden i det store og hele.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 ha tillit er s\u00e6rdeles vanskelig for intellektuelle som studerer verdslige eller \u00e5ndelige systemer med tanke p\u00e5 \u00e5 bygge opp ryktet til sine alminnelige ego, med ambisjonen om \u00e5 utvikle dette livets ideer. De kan ikke motta velsignelse fordi de bare legger den til sitt alminnelige ego og solidifiserer negativ energi. Dette er grunnen til at det har blitt sagt i en tantrisk l\u00e6re:<\/p>\n\n\n\n Hvem som enn er vis om den sanne mening av fremtredelsenes natur vil snart oppn\u00e5 siddhi. Tillit og tro betyr \u00e5 se kvaliteter i andre som er mer fantastiske og suverene i forhold til ens egne. Det er tre former for tillit og tro: troen som gj\u00f8r sinnet klart, som et uskyldig barn som gledes av de rene fremtoningene i et vakkert tempel: troen fra \u00f8nsket om \u00e5 motta suverene kvaliteter; og fullstendig tillit til edle vesener fri for tvil, s\u00e5 deres velsignelse kan mottas og en kan bli som dem. For \u00e5 kunne gjenkjenne v\u00e5re egne visdomskvaliteter m\u00e5 vi basere oss p\u00e5 ytre omstendigheter, som i dette tilfellet betyr \u00e5 m\u00f8te dem som kan vise oss den riktige m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. Uten tillit og veiledning er det umulig \u00e5 vite hvordan vi skal gj\u00f8re dette p\u00e5 den riktige m\u00e5ten. Vi m\u00e5 ha tillit for \u00e5 kunne \u00e5pne opp for kvaliteten av v\u00e5r egen buddha-natur. Ved \u00e5 ha tillit til l\u00e6rere som kan vise oss den riktige veien fram til vi oppn\u00e5r fullstendig overbevisning, forenes de ytre objektene av tillit med v\u00e5r indre buddha.<\/p>\n\n\n\n Mange nihilister tror at hvis noen som tidligere var nihilist s\u00f8ker tilflukt i Buddha m\u00e5 han ha blitt hjernevasket. De syns at buddhisme har hatt en for stor innflytelse p\u00e5 hans sinn siden hans fremtoning ikke lenger er i samsvar med deres. Spesielt hvis de ser at han forandrer seg tar de det som et bevis p\u00e5 hjernevasking, uten \u00e5 ta i betraktning hvordan alt og alle hele tiden og uunng\u00e5elig forandrer seg, b\u00e5de synlig og umerkelig. Fra et buddhistisk perspektiv er form\u00e5let med praksis \u00e5 forandre ens villedede, dualistiske fremtoning. Det kan v\u00e6re et positivt tegn n\u00e5r noe forandrer seg. En person kan i dette liv minske det alminnelige ego og klamring til ordin\u00e6re krefter uten at dette blir anstrengt eller falskt og samtidig \u00f8ke visdomsenergien til uendelig nytte. Faktisk er alle levende veseners fremtoninger av karmiske vanem\u00f8nstre og konsepter hjernevasking. Det er bare innholdet av hjernevaskingen som er forskjellig. N\u00e5r vi bestemmer oss for \u00e5 basere oss p\u00e5 de buddhistiske visdomsmetodene som bruker sinnet til \u00e5 forandre sinnet, er det ikke hjernevasking med en feilaktig, verdslig anskuelse; det er \u00e5 rense sinnet med nektaren av visdommens anskuelse, som er \u00e5 g\u00e5 forbi karmiske vanem\u00f8nstre ved \u00e5 forandre v\u00e5re ordin\u00e6re fremtoning til visdommens rene fremtoning.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi ikke har tillit og kun er nysgjerrige p\u00e5 \u00e5ndelige ideer fra et kulturelt synspunkt, kan vi bli kyniske og uf\u00f8lsomme for dyp l\u00e6re uten \u00e5 noen gang forst\u00e5 den. Det ser ut til at hva som enn l\u00e6res kan bli tatt for gitt og falme hvis det ikke knyttes til den ufattbare manifestasjonen av visdomsenergi. Det som l\u00e6res ved praktisering gir urokkelig tillit og er alltid uanstrengt. Men hvis vi bare har nysgjerrighet uten tillit, vil vi ikke v\u00e6re s\u00e5 interessert i \u00e5 praktisere, men i stedet oppta andre menneskers ideer, som bare legges til v\u00e5re egne fragmenterte og ubevegelige konsepter. Selv om vi mottar, studerer, l\u00e6rer og tenker p\u00e5 l\u00e6ren, vil vi ikke ha en positiv og \u00e5ndelig opplevelse hvis vi ikke har tillit og ikke praktiserer den. Ved \u00e5 tro at vi vet mer enn andre oppst\u00e5r det bare risiko for \u00e5 bygge opp den ekstreme arrogansen til den l\u00e6rdes falske ego. Hva som enn vites av det alminnelige, intellektuelle sinn er foranderlig og vil ha en ende siden det er foranderlig. Vanlige ideer, som ikke er koblet til visdomssinn, kan ikke opplyse tidl\u00f8s kunnskap. Uten en vid anskuelse kan selv ideer om dharma misbrukes for \u00e5 st\u00f8tte opp v\u00e5re samsariske ego. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan selv \u00e5ndelige kvaliteter forvandles til det motsatte. Det er meget vanskelig \u00e5 ha ekte tro.<\/p>\n\n\n\n For vanlige vesener for\u00e5rsaker kunnskap hindringer som oppst\u00e5r ved at ting knyttes til det som er kjent. Denne tilknytningen til et bestemt fokus hindrer oppfattelsen av tall\u00f8se andre fenomen. Men hvis vi praktiserer med tillit kan egoet bli renset gjennom frigj\u00f8ringen som kommer fra \u00e5 vite at alle omstendigheter er illusjoner. Dette frigj\u00f8r oss fra all klamring, slik at vi aldri fanges inn i et spesielt sted som ville forhindre v\u00e5r oppfattelse av andre steder. Ingenting kan p\u00e5virke oss siden alt er en fremvisningen av visdom, som kilden til udelt, edel og naturlig tillit.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke bare kunnskap som kan misbrukes. Noen praktiserende misbruker ogs\u00e5 opplevelsene av praksis p\u00e5 denne m\u00e5ten. I stedet for \u00e5 frigj\u00f8re tilknytning til sine opplevelser gjennom grensel\u00f8s tomhet, klamrer de seg tvangsmessig til sine opplevelser med sine ordin\u00e6re ego. Slik forsterkes selvrettferdighet, og de lager et falskt \u201dhelgen-ego\u201d. Visdommen av uhindret og fri kunnskap kommer fra velsignelsen av tillitens kilde, som er \u00e5 praktisere p\u00e5 en enkel m\u00e5te uten \u00e5 miste seg selv i mange oppkonstruerte ideer. Dette for\u00e5rsaker ikke innl\u00e6rte hindringer fordi det ikke er noen klamring. Klamring er fr\u00f8et til alle hindringer.<\/p>\n\n\n\n Selv om vi ikke klarer \u00e5 gjenkjenne visdomskvaliteter p\u00e5 grunn av den karmiske hindringen av v\u00e5r tro p\u00e5 en h\u00e5ndgripelig virkelighet, m\u00e5 vi fremdeles bestemme oss for at dette bare er slik fordi vi ikke oppfatter det som faktisk er der. Vi m\u00e5 ha sterk tillit til at selv om det virker som om ting er meningsl\u00f8se, s\u00e5 kan vi finne mening. N\u00e5r vi er i m\u00f8rke, m\u00e5 vi g\u00e5 mot lampen for \u00e5 finne lys, og lampen vil skinne tilbake p\u00e5 oss. Vi m\u00e5 anstrenge oss, siden selv tillit bygger p\u00e5 intensjon. Med tillit kan vi finne essensen av dharma.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi har tillit til edle vesener \u00f8nsker vi automatisk \u00e5 h\u00f8re mer og mer om deres kvaliteter. Ved \u00e5 h\u00f8re mer vil vi p\u00e5virkes av deres kvaliteter og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge deres eksempel. Dette vil vise oss hvordan vi kan forsterke kun de positive, utallige og lette kvalitetene til visdomssinnet. P\u00e5 samme m\u00e5te som regnet fyller elven og gj\u00f8r den sterkere, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha tillit for \u00e5 forsterke de rene, naturlige kvaliteter for \u00e5 v\u00e5kne opp som Buddha.<\/p>\n\n\n\n Hvem som enn har til hensikt \u00e5 n\u00e5 oppv\u00e5kning til gagn for alle vesener m\u00e5 ha tillit og f\u00f8lge de ti eksemplene p\u00e5 tillit som Buddha Sakyamuni gir i sutraene: \u00e5 aldri bli sliten, som en bro som b\u00e6rer mange byrder uten \u00e5 klage; aldri v\u00e6re trist, som et skip som ikke klager p\u00e5 tung last; \u00e5 aldri forandres av noen situasjon, som et fjell; aldri \u00f8ke eller minske, som kvalitetene til solen, og s\u00e5 videre. I motsatt fall har Buddha Sakyamuni sagt:<\/p>\n\n\n\n Mennesker som ikke har tillit<\/em> En intensjon om \u00e5 ha tillit \u00f8ker tilliten. En klar intensjon er meget viktig i all dharma fordi den fokuserer energi og definerer v\u00e5rt m\u00e5l slik at vi kan oppn\u00e5 det. Uten intensjon blir energien bortkastet, spredt og mistet, og enhver oppn\u00e5else forhindres. Hvis vi har en sterk intensjon om \u00e5 praktisere for \u00e5 oppn\u00e5 oppv\u00e5kning, kan vi dedikere all v\u00e5r aktivitet i en slik intensjon.<\/p>\n\n\n\n I samme grad som v\u00e5r intensjon er begrenset, vil ogs\u00e5 resultatet bli begrenset. Hvis vi har en vidtrekkende intensjon kan ingen hindre at den oppn\u00e5s p\u00e5 grunn av den uforhindrede styrken til det naturlige sinn. Dette er selvf\u00f8lgelig kjent fra aktivitetene til edle vesener. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe og tjene andre gjennom kj\u00e6rlighet, og ved \u00e5 praktisere tillit bli som edle vesener ved \u00e5 be og ofre til dem uten \u00e5 forvente umiddelbare konkrete bel\u00f8nninger, vil en dag kraften fra disse vidtrekkende intensjoner bli like stor som m\u00e5let for v\u00e5re \u00f8nsker, b\u00f8nner og ofringer.<\/p>\n\n\n\n Noen praktiserende som ser ut til \u00e5 ha gode intensjoner kan vise tegn p\u00e5 indre feil n\u00e5r de m\u00f8ter visse situasjoner. For eksempel kan en person se ut til \u00e5 ha en intensjon om \u00e5 frigj\u00f8re alle vesener, men hans hovedintensjon kan faktisk v\u00e6re et \u00f8nske om \u00e5ndelig prestige som kommer fra stolthet. Men hvis han oppdager dette ved seg selv kan han kanskje transformere den ved hjelp av den sterke intensjonen som bruker f\u00f8lelsene til \u00e5 vende seg mot dharma. Gjennom p\u00e5virkningen av dharma kan f\u00f8lelsene sees for det de virkelig er. Fra velsignelsen av den kontinuerlige tilstedev\u00e6relsen av visdomsl\u00e6reren i v\u00e5rt sinn kan de fem forstyrrende f\u00f8lelsene bli transformert til de fem visdommer.<\/p>\n\n\n\n Noen mennesker som begynner \u00e5 praktisere sier at de ikke f\u00f8ler noe, s\u00e5 slutter de. Dette er fordi deres intensjon i hovedsak er \u00e5 lage behagelige f\u00f8lelser og glede i dette liv heller enn \u00e5 oppn\u00e5 oppv\u00e5kning, som er en grensel\u00f8s, immateriell opph\u00f8yelse hinsides midlertidige f\u00f8lelser. Selv om f\u00f8lelser forandrer seg, og det som forandrer seg ikke har noen verdi, vil enkelte mennesker som ikke f\u00f8ler seg umiddelbart bedre miste tillit. Dette skjer p\u00e5 grunn av deres nihilistiske vanem\u00f8nstre av \u00e5 tro p\u00e5 viktigheten av midlertidige f\u00f8lelser og fordi de ikke tror p\u00e5 den uh\u00e5ndgripelig visdommen som kommer gjennom praksis. De innser ikke at svakheten ved deres praksis ikke er en feil ved dharma, men kun en feil ved deres intensjon, og modningen av tidligere, negativ karma som hindrer dem fra \u00e5 praktisere. Men selv om de slutter \u00e5 praktisere vil de ikke ha noe motmiddel for ubehagelige f\u00f8lelser og deres uheldige karma vil fortsette. I stedet for \u00e5 trekke seg bort fra praksis m\u00e5 de konfrontere sine hindringer for \u00e5 bli frigjort fra dem og oppn\u00e5 oppv\u00e5kning. S\u00e5, selv om de \u00f8nsker \u00e5 ha positive f\u00f8lelser i dette liv, kan de produsere disse ved \u00e5 fortsette i praktisere, noe som for\u00e5rsaker positive opplevelser.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8lelser blir naturlig positive og sinnet blir sterkere gjennom intensjonens energi og tillitens engasjement. Ved \u00e5 ikke f\u00f8lge \u00f8yeblikkets f\u00f8rste negative impuls, men umiddelbart fors\u00f8ke \u00e5 forandre den ved \u00e5 tenke p\u00e5 buddhaene og vente \u00e5 se, vil det andre \u00f8yeblikket bli positivt og det f\u00f8rste vil v\u00e6re passert. Sinnet er bare forledet n\u00e5r det er dualistisk. Det enest\u00e5ende sinnet av oppmerksomhet er tomhet som ikke vedblir noe sted. Ved \u00e5 vedbli i gjenkjennelsen av det ikke-dualistiske sinn eksisterer ikke negativitet.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 gi sinnsro st\u00f8tter og oppmuntrer Dharma oss selv i nuet i dette liv ved \u00e5 gi sinnsro. Ved \u00e5 praktisere med tillit blir sinnet p\u00e5virket av konsepter om edle veseners kvaliteter. Dette lager positiv energi i kanalene, str\u00f8mmene og kroppens essens. P\u00e5 denne m\u00e5ten hjelper dharma oss selv om vi kun m\u00e5ler midlertidig fortjeneste etter nihilistiske m\u00e5l av positive fysiske og mentale effekter. Noen ganger n\u00e5r mennesker er ulykkelige p\u00e5 grunn av katastrofer og tragiske omstendigheter, kan ingen hjelpe dem til \u00e5 f\u00f8le seg bedre. De kan bare tr\u00f8ste seg selv ved \u00e5 ha tillit til guddommer og meditasjon. De kan g\u00e5 til sitt alter og transformere sine omstendigheter gjennom visualisering og meditasjon, og deres praksis kan gi dem hva de enn beh\u00f8ver. Hvis de kan vedbli i ikke-dualistisk sinn, kan de ikke finne sitt dualistiske sinn, og der finnes det ikke tragedie eller dualistiske f\u00f8lelser.<\/p>\n\n\n\n Selv om det er best \u00e5 praktisere med f\u00f8lelser, er det uklokt \u00e5 tro at v\u00e5r praksis ikke er tilstrekkelig hvis disse ikke oppst\u00e5r. Hvilke f\u00f8lelser som slumrer, om de er tydelige, ubehagelige eller behagelige, s\u00e5 er de bare uttrykk for omstendigheter, og er derfor uberegnelige. Hvis det p\u00e5 grunn av sl\u00f8vhet for \u00f8yeblikket ikke finnes noen behagelige f\u00f8lelser, kan vi bli oppr\u00f8rte og sinte slik at ubehagelige f\u00f8lelser kommer fra denne situasjonen. Vi kan ogs\u00e5 lage f\u00f8lelser med hensikt hvis vi \u00f8nsker at f\u00f8lelser skal st\u00f8tte v\u00e5r praksis. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 praktisere og dytte oss selv framover uten \u00e5 vente p\u00e5, eller v\u00e6re avhengig av f\u00f8lelser. Praktisering betyr at uansett hva som skjer, s\u00e5 slutter vi ikke \u00e5 praktisere f\u00f8r praksisen er naturlig transformert inn i en tilstand av ikke-praktisering, som er oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8lelser er bortkastet hvis vi ikke kan bruke dem til praktisering. Hvis vi praktiserer blir v\u00e5r tid og energi aldri bortkastet fordi vi lager spiren til positive buddha-fremtoninger. Vi m\u00e5 iaktta v\u00e5re sinn med engasjement, tillit og hengivenhet, og se p\u00e5 oss selv som uatskillelig fra Buddha. N\u00e5r sterke f\u00f8lelser oppst\u00e5r i situasjoner m\u00e5 vi igjen tenke p\u00e5 Buddha og iaktta v\u00e5re sinn. Siden f\u00f8lelser ikke eksisterer noe sted, men kun er en tilb\u00f8yelighet, forsvinner de av seg selv. Hvis vi ser p\u00e5 relative fenomener som f\u00f8lelser vil relative fenomener ble flere. For \u00e5 oppn\u00e5 oppv\u00e5kningen fors\u00f8ker vi \u00e5 glemme det som er relativt. S\u00e5 lenge vi har vanem\u00f8nstre, gj\u00f8r vi ikke dette ved \u00e5 ignorere eller benekte relative fenomener, men gjennom meditasjon, fram til det er bare et eneste, plettfritt sinn hvor det ikke eksisterer noe selv eller en relativ sannhet. N\u00e5r vi opplever fenomener av relativ sannhet kan vi be og ofre til buddha. Men n\u00e5r vi enten oppl\u00f8ses i buddha eller buddha oppl\u00f8ses inn i oss, er ikke buddha forskjellig fra, men i stedet uatskillelig med oss.<\/p>\n\n\n\n Selv negative f\u00f8lelser kan brukes for praktisering. Negativitet er ikke et problem n\u00e5r f\u00f8lelser blir transformert. I f\u00f8lge den suveren l\u00e6re av mahayana indikerer f\u00f8lelsene visdommen som er til stede i v\u00e5re egne sinn, fordi visdommen er f\u00f8lelsenes rene kjerne. Uten f\u00f8lelser kan ikke visdom introduseres. Hvis det forekommer samsariske fenomener, betyr det bare at f\u00f8lelser fremtrer siden de brukes og at visdommen slumrer. Det er da visdommen i alle levende vesener kalles buddha-natur. Hvis visdommen \u00e5pnes, enten gjennom filosofiske studier eller fra \u00e5 sitte stille i samadhien av det ikke-dualistisk sinn, s\u00e5 kommer denne \u00e5pningen fra oppmerksomhet med det oppv\u00e5knede sinn, veilederen til f\u00f8lelsenes kjerne, uavhengig av om visdommen benevnes med enkle eller fine ord. N\u00e5r uutsigelig oppmerksomhet realiseres gjennom tillit til edle veseners tale, blomstrer ufattelig visdom naturlig uten anstrengelse eller oppsyn. Som den allvitende Dharmabhadra sa:<\/p>\n\n\n\n Himmelen har ingen klar fremtredelse,<\/em> Noen ganger vektlegger nye praktiserende sine praksisopplevelser en sv\u00e6rt stor betydning, og knytter seg til dem. Men faktisk, selv om opplevelser kan inspirere og gi oss tillit til \u00e5 g\u00e5 hinsides samsariske fenomener, betyr det \u00e5 ha opplevelser at det fremdeles er en tilknytning til substans. All opplevelse eksisterer bare i relasjon til den praktiserendes vei av oppv\u00e5kning, ikke i relasjon til resultatet av oppv\u00e5kning, siden de fremdeles eksisterer i omstendigheter. S\u00e5 lenge det er klamring, er det opplevelse. All praksis har til hensikt \u00e5 danne nye opplevelser som frigj\u00f8r oss fra tidligere opplevelser inntil vi er frigjorte for all opplevelse inn i oppv\u00e5kningens naturlige kvalitet.<\/p>\n\n\n\n Hver og en av oss m\u00e5 finne grunnlag for tro i v\u00e5re egne sinn. Fordi visdomssinnets kvaliteter og buddhaenes fremtredenen er uhinderet finnes det et uendelig antall grunner for \u00e5 ha tillit. L\u00e6ren i mahayana-tekster \u00e5penbarer at alle vesener har buddha-natur og kan bli som den allvitende Buddha. For eksempel gis det i Uttaratantra-teksten f\u00f8lgende tre forklaringer. For det f\u00f8rste, buddha-naturen manifesterer seg fra sinnet til alle levende vesener. Dette betyr at vi kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at alle levende vesener har potensialet for et oppv\u00e5knet sinn. For det andre, denne iboende naturen er ikke forskjellig fra noen andre buddhaer og finnes ikke i st\u00f8rre eller mindre omfang, bedre eller d\u00e5rligere kvalitet, eller som forskjellig i noen andre egenskaper som kan sees i buddhaene. Dette betyr at vi kan ha tillit til at det i alle levende vesener, inkludert oss selv, finnes et fullt potensiale for en komplett buddha-tilstand. For det tredje, all levende vesener er linjeholdere av buddhaenes essens.<\/p>\n\n\n\n Dette betyr at vi kan ha tillit til at denne linjen ikke har noen eier og holdes av ethvert levende vesen gjennom dets iboende buddha-natur, som bare m\u00e5 erkjennes som allerede sann.<\/p>\n\n\n\n En kan sp\u00f8rre om hvorfor ikke alle de uendelige kvalitetene til buddhaene ikke er fremtredene i levende vesener slik de er i buddhaene siden alle levende vesener fra begynnelsen har buddha-natur. De er ikke synlige fordi levende vesener ikke viser buddhaenes fremvisning p\u00e5 grunn av en hindrende mangel p\u00e5 tillit. Buddhaenes ufattelige kvaliteter er alltid tydelige fordi det ikke er noen forvirring, og intet avvik fra oppmerksomhetens fremvisning. Det er bare fordi levende vesener forvrenger disse iboende, um\u00e5telige kvalitetene til en hindrende substans at de ikke er opplagte. Som alle retningers triumferende seierherre, Mipham Chhogle Namgyal , sa, har sverdet kraft til \u00e5 kutte, men denne kraften vises ikke n\u00e5r sverdet sitter i sliren. Et blankpusset speil har uendelig kraft til \u00e5 reflektere, men denne kraften er midlertidig usynlig n\u00e5r speilet legges i en boks. Hvis sverdet tas ut av sliren eller speilet tas ut av boksen, blir kraften i deres egenskaper synlige. N\u00e5r buddha-naturen gjenkjennes og brukes blir levende vesener det samme som Buddha.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 praktisere vekkes automatisk oppmerksomheten p\u00e5 buddha-naturen. Dette gir tillit. Selv om sinnet er midlertidig form\u00f8rket av dualistiske vanem\u00f8nstre, og den uh\u00e5ndgripelige, plettfrie og fullstendig gjennomsiktige og uhindrede oppmerksomheten ikke kjennes fullstendig, er det fremdeles en kobling mellom meditasjonen til det vanlige sinn og den rene oppmerksomheten til stor tomhet \u2013 som vann som reflekterer himmelen. Selv om himmelen er forml\u00f8s og uhindret, reflekterer vannet himmelens form, slik refleksjonene til sinnet demonstrerer og indikerer stor tomhet. S\u00e5, p\u00e5 samme m\u00e5te som den uh\u00e5ndgripelige himmelen kan reflekteres i vannet, kan visdomssinnet reflekteres i et sinn som fremdeles er form\u00f8rket.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8lge den indre vajrayana-l\u00e6ren, er de fem skandhaene, form, f\u00f8lelse, oppfattelse, intensjon og bevissthet, de fem buddha-familiene, tathagata-kropp, lotustale, vajra-visdomssinn, juvelkvalitet og alt-utf\u00f8rende aktivitet. Hvem som enn holder vajrayanasamaya og ikke innser dette, bryter det \u00e5ttende av de fjorten vajrayanasamayaer. Dette l\u00f8ftet sier at en ikke kan forn\u00e6rme de fem skandhaer, siden de er faktiske manifestasjoner av de fem buddha-familiene.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi sp\u00f8r om hvordan de fem buddha-familiene eksisterer i de fem skandhaene, er svaret at levende vesener har bygget de fem skandhaene fordi de ikke gjenkjenner de fem buddha-familiene. Den som oppn\u00e5r realisering kan ikke finne noe annet enn de fem buddha-familiene. De ordin\u00e6re fem skandhaer eksisterer ikke. Dette kan virke umulig ut fra misoppfatningen av at de fem skandhaer kan v\u00e6re forskjellig fra de fem buddha-familiene siden de kan svinne hen, bli \u00f8delagt, d\u00f8 og f\u00f8des. Faktisk er de fem skandhaer, fra den begynnelsesl\u00f8se begynnelsen, de uatskillelige, udelelige, ud\u00f8delige og f\u00f8dselsl\u00f8se fem buddha-familier, hvis vi bare kan tro at ethvert annet konsept er et midlertidig fenomen av vanem\u00f8nstret av \u00e5 ikke gjenkjenne guddommelighetene av de uforgjengelige buddha-familiene.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r guddommeligheten oppn\u00e5s, er de fem buddhaene det samme som ens eget oppmerksomhetssinn, som er hinsides substans og forgjenglighet. N\u00e5r alle fremtoninger er transformert inn i den ene essensen av ens eget sinn, som allerede er naturlig guddommelighet, er det ikke noe tilbake av dualistiske skandhaer, s\u00e5 hvem blir atskilt? Hvem eldes? Hvem d\u00f8r? Hvem blir f\u00f8dt?<\/p>\n\n\n\n Det finnes tall\u00f8se navn for de forskjellige kvalitetene til guddommeligheten, men disse kvalitetene kan deles inn i de tre kategoriene av guddommelighetens opprinnelse, guddommelighetens natur og guddommelighetens manifestasjon. Guddommelighetens opprinnelse er det grensel\u00f8se plettfrie rom. Ingen kan p\u00e5virke det, s\u00e5 det er den ubetingede triumferende visdomshelt. Det er triumferende fordi de ordin\u00e6re skandhaer og demonen av dualistiske vanem\u00f8nstre er beseiret av det tilintetgj\u00f8rende v\u00e5pen av realiseringen av visdomsguddommen.<\/p>\n\n\n\n Hva som enn fremtrer fra opphavet av denne plettfrie, triumferende visdomshelten er en refleksjon, s\u00e5 hvilken som helst vred eller fredelig, uhindret form, lyd, eller oppmerksomhet som oppst\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re seirende. Dette er guddommelighetens natur, som er fullstendig ren og naturlig fremtredende.<\/p>\n\n\n\n Manifestasjonene av guddommer slik som Buddha Sakyamuni, Padmasambhava, Tara, Vajrayogini, Sarawati, Mandarava, Yeshe Tshogyal og tall\u00f8se andre edle vesener utstr\u00e5ler velsignelse med suverene former, lyder og oppmerksomhet som en del av fenomenverdenen til levende vesener for \u00e5 gagne dem. Statuer, hellige objekter, visdomstale i form av bel\u00e6ringer eller tekster, hellige steder og rene syn kan rense bort hindringer og samle fortjeneste og visdom.<\/p>\n\n\n\n Forskjellige emanasjoner av guddommer kan manifestere som lindrende elementer for \u00e5 berolige vesener, slik som tr\u00e6r og tilfluktssteder, n\u00e5r de trenger beskyttelse, eller mat n\u00e5r de er sultne. N\u00e5r vesener trenger et sted \u00e5 ligge kan guddommeligheten manifestere seg som land i jordelementet. N\u00e5r vesener trenger \u00e5 drikke kan guddommeligheten manifestere seg som vannelementet for \u00e5 slukke deres t\u00f8rste. N\u00e5r vesener er kalde kan guddommeligheten manifestere seg som ildelementet for \u00e5 holde dem varme. N\u00e5r vesener lider av varme kan guddommeligheten manifestere som en forsiktig vind i luftelementet for \u00e5 kj\u00f8le og forynge dem. N\u00e5r vesener er i en tunnel av depresjon kan guddommeligheten manifestere seg som rom for \u00e5 frigj\u00f8re dem.<\/p>\n\n\n\n Selv om naturlig guddommelighet er uforgjengelig og har uutt\u00f8mmelige kvaliteter, vil enhver som ikke tror p\u00e5, eller har tillit til dette p\u00e5 grunn av vanem\u00f8nsteret av forvirring alltid \u00f8delegge seg selv ved \u00e5 g\u00e5 fra samsara til samsara. Men ved \u00e5 ha tillit til de ufattelige, uutt\u00f8mmelige og ufeilbarlige kvalitetene til visdomsguddommen, gjenkjennes den hellige dharmakaya.<\/p>\n\n\n\n Fram til vi ikke lenger har samsariske fenomen kan vi basere oss p\u00e5 visdommen som kommer fra omstendigheter. Dette betyr at vi er avhengige av omstendighetene av l\u00e6rere, l\u00e6ren, og v\u00e5rt eget sinn for \u00e5 \u00f8ke visdomskvalitetene til vi gjenkjenner og vedblir med overbevisning i den selvopplyste visdom. Med en fast tro p\u00e5 den uovertrufne store fullkommenhet [Dzogchen Selv om visdomssinn er uforklarlig, ufattelig og uten karakteristikker, kan det, for \u00e5 skape tillit og forst\u00e5else hos nye praktiserende, beskrives som den enest\u00e5ende oppmerksomheten fri for dualistisk sinn. For \u00e5 kunne oppn\u00e5 karakteristikkene til visdomssinnet kan det v\u00e6re vi m\u00e5 forandre v\u00e5re tidligere vanem\u00f8nstre gjennom tillit, praksis og meditasjon. For \u00e5 utvikle oppmerksomhet p\u00e5 ikke-dualistisk visdomssinn bruker praktiserende mange metoder som oppsamling av fortjeneste, b\u00f8nner, resitasjon av mantraer, visualiseringer og meditasjon, i f\u00f8lge de sadhanaer [visualiseringer] de har valgt og har f\u00e5tt forklart.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r meditasjonen er influert av visdomssinn kan selv gjenv\u00e6rende, urene fenomener i praktiserende, som stammer fra ordin\u00e6re vanem\u00f8nstre fra tidligere liv, for\u00e5rsake rene fenomener, p\u00e5 samme m\u00e5te som grov brensel for\u00e5rsaker lys fra ild. Med praktisering brenner meditasjonens ild ut brenselet av de gjenv\u00e6rende, urene fenomener slik at de grove vanene forsvinner og visdom str\u00f8mmer fram.<\/p>\n\n\n\n Den praktiserendes opplevelse av visdom som oppst\u00e5r fra omstendighetene er spesiell og ren sammenlignet med vanlige, verdslige fenomener fordi den ikke for\u00e5rsaker tung, samsarisk og massiv lidelse. Gjennom praksis vil selv subtile og konkrete konsepter gradvis forsvinne, som et tegn p\u00e5 tiln\u00e6rming til det plettfrie visdomssinn. Fordi disse subtile konsepter forsvinner naturlig ved selv-gjenkjennelse, vil de ikke sedimenteres som vanem\u00f8nstre. For eksempel er det umulig \u00e5 male p\u00e5 himmelen fordi det ikke er noe sted hvor malingen kan feste seg. P\u00e5 samme m\u00e5te kan ikke konsepter sette seg i visdommen av klart rom. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 basere seg p\u00e5 visdom som kommer fra omstendigheter n\u00e5r visdomssinnet \u00e5pnes, fullstendig fritt for omstendigheter, fordi denne visdommen ikke er atskilt fra buddhaenes oppv\u00e5knede sinn.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi \u00f8nsker velsignelse av oppv\u00e5knet oppmerksomhet, beh\u00f8ver vi bare forsterke v\u00e5r tillit og hengivelse. Dharmaens velsignelsen av vil aldri avta og er alltid til stede for at vi kan knytte oss til den. N\u00e5r vi praktiserer for \u00e5 gjenkjenne dette m\u00e5 vi forst\u00e5 at n\u00e5r velsignelse mottas, s\u00e5 m\u00e5 den forvares og ikke spres. \u00c5 diskutere ens praksis med ens l\u00e6rer kan l\u00f8se opp sinnet. Men n\u00e5r uerfarne praktiserende, som ikke har den selvsikre visdommen som ikke kan p\u00e5virkes av omstendigheter, snakker dagligdags om praksis til andre vanlige mennesker, lager dette bare materielle konsepter om hva som er galt og riktig. Dette kan legge hindringer i veien for at praksisen velsignes, og forstyrre v\u00e5r energi ved \u00e5 lage konflikter og motsetninger. Siden form\u00e5let med praktisering er \u00e5 utvikle visdomsenergi m\u00e5 vi ivareta denne energien med et klart, enkelt og ensrettet sinn. Det er veldig vanskelig \u00e5 opprettholde et str\u00e5lende, indre lys, uten at en holder ens praksis hemmelig. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi forvare og utdype v\u00e5r visdomsenergi ettersom den oppst\u00e5r, uten at den spres.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r tunge og tykke hindringer og mangel p\u00e5 tillit holder oss fra \u00e5 se ren buddha-fremtreden, m\u00e5 vi basere oss p\u00e5 v\u00e5r visdomsl\u00e6rer som introduserer buddha-naturen gjennom undervisning og initiering, eller pekeer den ut direkte. Selv om solen er der, kan ikke opptenningsveden tenne uten et brennglass. P\u00e5 samme m\u00e5te, selv om det finnes um\u00e5telig visdomsenergi legemliggjort av buddhaene og bodhisattvaene, er det umulig for ens egen buddha-natur \u00e5 \u00e5pne seg uten en l\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n Sann kj\u00e6rlighet og tillit kommer fra visdomsl\u00e6rerne som viser oss den faktiske meningen til disse ord. Spesielt m\u00e5 en ha tillit til sine egne visdomsl\u00e6rere som viser veiene til oppv\u00e5kning. Som Drigung Kyobpa Jigten Gonpo sa:<\/p>\n\n\n\n Hvis solen av din hengivenhet ikke skinner<\/em> L\u00e6rere kan manifestere forskjellige kvaliteter med forskjellige studenter, avhengig av sinnet til hver student. En m\u00e5 vurdere hvilken type l\u00e6re som er passende for den enkelte for \u00e5 ikke \u00e5 kaste bort deres potensial. Visdomsl\u00e6rere er, som Rigdzin Jigmed Lingpa sa, \u201dmed hensyn til relativ sannhet, passende til alles tradisjoner, og med hensyn til absolutt sannhet, det motsatte av enhvers tradisjon\u201d. Buddha sa at den beste l\u00e6reren er den som kan undervise etter individuelle evner og tilpasse seg de karmiske fremtoninger til et hvert vesen. Det er ingen motsetning i \u00e5 undervise forskjellige studenter med forskjellige metoder, siden enhver metode kun brukes hvis den er til nytte. Essensen av all l\u00e6re er den samme, i f\u00f8lge veien til bodhisattvaene en grensel\u00f8s kj\u00e6rlighet som inspirerer til dyp tillit, som frigj\u00f8r vesener fra lidelse og leder til oppv\u00e5kning. P\u00e5 samme m\u00e5te som en kake er s\u00f8t uansett fra hvilken side den spises, reflekterer instruksjonene til visdomsl\u00e6reren de virkningsfulle metodene som frigj\u00f8r oss til oppv\u00e5kning, slik at hver persons kapasitet brukes fullstendig, fra den retning vi m\u00e5tte undervises i.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8lge buddhistiske tradisjoner tenker man ikke p\u00e5 dharma-l\u00e6rere p\u00e5 en vanlig m\u00e5te, og de m\u00e5 aldri forlates og glemmes n\u00e5r de f\u00f8rst har bel\u00e6rt oss. Buddhistl\u00e6rere veileder oss ikke bare i dette liv. De veileder oss til vi oppn\u00e5r den samme sikkerheten som dem selv. Ved \u00e5 tro at v\u00e5r l\u00e6rer vedblir med alle buddhaer veileder han oss til \u00e5 bli frigjort fra all ordin\u00e6re, elendige fenomener, til den klare, plettfrie ekstasen av oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n Selv om vi ikke praktiserer p\u00e5 en komplisert m\u00e5te med mange guddommer, er alle guddommer inkludert i v\u00e5r visdomsl\u00e6rer, som kun har positive kvaliteter. N\u00e5r negative tendenser oppst\u00e5r m\u00e5 vi umiddelbart tenke p\u00e5 disse positive kvalitetene og gjenkjenne v\u00e5re alminnelige forestillinger som vanem\u00f8nstre. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi transformere alle vanem\u00f8nstre inn i guddommeligheten, viss essens er v\u00e5r l\u00e6rer, viss essens er alle buddhaer. Kvalitetene til guddommeligheten er ubeskrivelige fordi de er ufattelige, men vi tenke oss at guddommeligheten betyr perfekte, komplette, um\u00e5telige, gagnlige kvaliteter som fremtrer i h\u00e5ndgripelige og uh\u00e5ndgripelige former, lyder og oppmerksomhet. Vi m\u00e5 praktisere med denne realisering etter v\u00e5r egen sadhana og tradisjon, tenke p\u00e5 v\u00e5r l\u00e6rer-guddommelighet og forbli uatskillelig med v\u00e5r l\u00e6rers fremtoning.<\/p>\n\n\n\n Noen mennesker lager forvirring for seg selv ved \u00e5 gi opp tidligere l\u00e6rere og begynne med nye. Men if\u00f8lge buddhistisk tradisjon, s\u00e5 lenge som vi har s\u00f8kt tilflukt i de tre juveler og en l\u00e6rer, s\u00e5 forlater vi dem aldri. Vi tar ikke l\u00f8ftet av tilflukt kun fram til vi finner en ny l\u00e6rer, som \u00e5 leie et hus til vi finner et nytt, men fram til vi oppn\u00e5r tilstanden av oppv\u00e5kning. Lojalitet er et samaya-l\u00f8fte. Hvis vi motsetter oss det vi h\u00f8rer fra en visdomsl\u00e6rer, burde vi se p\u00e5 v\u00e5rt negative vanem\u00f8nster og umiddelbart fors\u00f8ke \u00e5 fjerne det, uten \u00e5 la det v\u00e6re igjen s\u00e5 mye som et fr\u00f8 som kunne for\u00e5rsake motstand i framtiden.<\/p>\n\n\n\n Noen mennesker er interessert i \u00e5 l\u00e6re om buddhistiske ideer, men ikke om buddhistiske praksiser. Men uten praktisering kan ikke de naturlige visdomskvaliteter blomstre. Hvis de ikke utvikler visdomskvaliteter vil disse menneskene senere angre p\u00e5 sin interesse i buddhisme og tro at den ikke virket for dem. I stedet for \u00e5 ha tillit og praktisere s\u00e5 gir de opp. Dette skjer fordi deres intensjon helt fra begynnelsen var \u00e5 l\u00e6re om h\u00e5ndgripelige ideer for \u00e5 bruke dem til dette livs midlertidige form\u00e5l. Hva de enn l\u00e6rer falmer lett og spres fordi de er bare har l\u00e6rt gjennom begrepsdannelse og er atskilt fra den store kvaliteten av opprinnelig oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 ha tillit, m\u00e5 vi ha intensjon om \u00e5 gj\u00f8re en kraftanstrengelse. I dharma er det n\u00f8dvendig \u00e5 forplikte oss fullstendig og gi v\u00e5re sitt liv. Siden all ordin\u00e6r eksistens er midlertidig, laget av vanem\u00f8nstre og hele tiden i forandring, jo mer vi fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re, jo mer blir det meningsl\u00f8st. Vi m\u00e5 tanke n\u00f8ye over dette, over hva som er sant og meningsfullt. Siden sinnets natur er uhindret vil alt vi sikter mot inntreffe. Ved \u00e5 erkjenne dette, og gjennom erfaringen som automatisk kommer med sterkt engasjement, m\u00e5 vi praktisere med beslutning om \u00e5 kjenne v\u00e5re egne sinn og forandre oss selv og andre vesener mot oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n For mange mennesker er den st\u00f8rste hindringen for tillit deres urene oppfattelser, som for\u00e5rsaker at de misforst\u00e5r alt. Hvis v\u00e5re \u00e5ndelige kvaliteter er uutviklede, hindrer dette oss i \u00e5 kunne se dype kvaliteter hos andre. S\u00e5, selv om vi er i stand til \u00e5 m\u00f8te edle buddhistiske l\u00e6rere og l\u00e6re, forst\u00e5r vi ikke hvor kostbare de er. Hvis vi er involvert i dharma-aktiviteter og ogs\u00e5 assosierer oss med andre som er interessert i dharma, men vi ikke smaker sannheten av dharma gjennom praksis, vil vi ikke forst\u00e5 betydningen av dharma gjennom v\u00e5r opplevelse. Da vil vi ikke klart se den uvurderlige, ubeskrivelige betydningen av dharma. Vi vil bare holde fast ved v\u00e5re vanlige oppfattelser uten \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 gjenkjenne de usedvanlige \u00e5ndelige kvalitetene i andre. Hvis vi d\u00f8mmer edle vesener med v\u00e5re verdslige vanem\u00f8nstre og negative projeksjoner, forsterker dette bare v\u00e5re egne form\u00f8rkelser. Hva som enn er hinsides verdslige fenomener kan ikke forst\u00e5s med verdslige resonnement.<\/p>\n\n\n\n Uheldige vesener som har en sterk tilknytning til sine egne urene oppfattelser frigj\u00f8r ikke disse selv i de mest positive omgivelser med velsignelse fra rene l\u00e6rere. De ser bare sine egne feil i andre. I stedet for \u00e5 bruke sine samsariske fenomener for \u00e5 lage nye positive fenomener gjennom praktisering, har de mer tillit til sine form\u00f8rkede ideer og feilaktige og hastige beslutninger enn i dharma og sine l\u00e6rere. N\u00e5r selv en edel l\u00e6rer viser veien av oppv\u00e5kning kan mennesker misbruke denne muligheten og relatere til sin l\u00e6rer som et objekt av deres egne samsariske begreper i stedet for \u00e5 oppfatte han som en refleksjon av oppv\u00e5kningens visdomskvaliteter de kan forene seg med.<\/p>\n\n\n\n Kvalitetene til edle vesener kan bare gjenkjennes ved \u00e5 utvikle bedre oppmerksomhet. For de som ser disse kvalitetene gjennom praksis, oppst\u00e5r det naturlig tillit som f\u00f8lge av deres egne opplevelser og gjenkjennelse av renheten av selv-\u00e5penbarelse. Med praktisering renses p\u00e5virkningen av kaotisk, uklar og uren oppfattelse gjennom p\u00e5virkningen av den rolige klare energien til det naturlige sinn.<\/p>\n\n\n\n Visdomsl\u00e6rere viser seg slik de gagner oss best og fremtrer p\u00e5 den m\u00e5ten som vil \u00e5penbare v\u00e5re iboende visdomskvaliteter for oss. For eksempel kan visdomsl\u00e6rere noen ganger se ut til \u00e5 kritisere og v\u00e6re uenige med sine studenter n\u00e5r de \u00e5penbarer skjelnende visdom, og noen ganger ser visdomsl\u00e6rere ut til \u00e5 akseptere og v\u00e6re enig med sine studenter for \u00e5 \u00e5penbare visdommen av likevekt. Vi kan aldri d\u00f8mme edle l\u00e6rere med et dualistisk sinn, siden deres aktivitet er hinsides vanlig forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n Det en visdomsl\u00e6rer sier og gj\u00f8r er ikke avgjort, men er avhengig av hvordan det forst\u00e5s personlig. Det er gjennom v\u00e5re egne, positive fremtoninger at vi forsterker de naturlige kvaliteter av oppmerksomhetssinn. Med den heldige karma som gj\u00f8r det mulig \u00e5 m\u00f8te en \u00e5ndelig l\u00e6rer som kan introdusere og reflektere sinnets natur, kan vi bruke hva som enn skjer i denne kostbare relasjonen til \u00e5 lede oss til oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rens dypeste mening er ikke formen eller aspektet til en spesiell l\u00e6re, men m\u00f8tet mellom l\u00e6ren og sinnet, som m\u00e5 skje for \u00e5 kunne \u00e5pne visdomssinnet. Faktisk er alt l\u00e6ren, siden alt er fenomener, og alle fenomener er l\u00e6ren hvis det er slik de brukes. Edle vesener kan undervise alt siden visdomssinnet er uhindret og reflekterer alt gjennom ubetinget medf\u00f8lelse. Buddha kan v\u00e6re alle ting.<\/p>\n\n\n\n Virkelig l\u00e6re er \u00e5 ikke kjenne noe gjennom dualistisk sinn, siden hensikten med den virkelig l\u00e6re er \u00e5 n\u00e5 oppv\u00e5kning. Ved \u00e5 knytte oss til buddhistisk l\u00e6re med tillit, kan vi forsterke v\u00e5re egne rene fremtoninger til de blir det samme som Buddhas rene og tomme fremtoning, som sa, \u201dJeg sa aldri noe. Hvert levende vesen h\u00f8rte bare gjennom sine egne fenomener\u201d. Siden de faktiske kvalitetene kommer innenfra, m\u00e5 vi praktisere s\u00e5 vi kan finne inspirasjon i oss selv. Buddhas medlidenhet er nyttig p\u00e5 grunn av fremtoningene til levende vesener. Denne medlidenhet er fullstendig n\u00f8ytral og uhindret uten \u00e5 betinge et selv eller andre, allikevel oppst\u00e5r gagn uavbrutt og uten anstrengelse som et resultat av tidligere forh\u00e5pninger og b\u00f8nner.<\/p>\n\n\n\n Dersom vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle en uavbrutt, grensel\u00f8s kj\u00e6rlighet som ikke kan p\u00e5virkes av midlertidige omstendigheter, m\u00e5 vi utvikle tillit, siden virkelig kj\u00e6rlighet kommer fra tillit. Vanlig kj\u00e6rlighet som ikke er knyttet til tillit er avhengig av de foranderlige reaksjonene til andre. Den forsterkes eller forminskes ettersom den bel\u00f8nnes og kan g\u00e5 over i hat eller likegladhet. Denne type kj\u00e6rlighet har forventninger og er ikke virkelig givende. Vanlig, nihilistisk kj\u00e6rlighet f\u00f8rer alltid f\u00f8r eller senere til sorg fordi den forventer en vanlig, h\u00e5ndgripelig reaksjon, som g\u00e5r fra et uttrykk til et annet og fra en substansiell form til en annen. Selv n\u00e5r andre reagerer p\u00e5 v\u00e5r vanlige kj\u00e6rlighet til dem p\u00e5 den m\u00e5ten vi \u00f8nsker, kan deres respons aldri tilfredsstille oss fullstendig. Selv om andre kan \u00f8nske at vi elsker dem p\u00e5 en spesiell m\u00e5te, kan det v\u00e6re vi gir dem en annen form av kj\u00e6rlighet enn det de \u00f8nsker. Da, selv om vi gir kj\u00e6rlighet til andre med positiv energi og vennlighet, kan den for\u00e5rsake en negativ reaksjon fra dem siden den ikke inntar akkurat den form de \u00f8nsket. I stedet for \u00e5 forsterke kj\u00e6rlighet, kan v\u00e5r kj\u00e6rlighet til andre for\u00e5rsake frustrasjon og den motsatte reaksjonen av uvennlighet, siden alle kvaliteter i samsara kan potensielt vende seg til det motsatte. Fordi det ikke er noen varig, avstemt tilknytning i vanlig kj\u00e6rlighet p\u00e5 grunn av karmisk ubalanse, f\u00f8rer den til slutt til utilfredsstillelse, sorg, depresjon, og forlater oss fanget mellom v\u00e5re h\u00e5p og brustne illusjoner.<\/p>\n\n\n\n Den medf\u00f8lende, givende kj\u00e6rligheten til edle vesener er alltid uten forventinger, for\u00e5rsaker aldri sorg, og knytter seg alltid til oss siden den er uforgjengelig. P\u00e5 grunn av tidligere karmiske hindringer kan det hende vi ikke gjenkjenner denne virkelige uavbrutte kj\u00e6rligheten. Men hvis vi bruker dyp tillit fri for tvil til \u00e5 forsterke kilden til denne kj\u00e6rligheten, som er den ubetingede oppmerksomheten av v\u00e5rt eget visdomssinn, oppst\u00e5r kj\u00e6rlighet naturlig.<\/p>\n\n\n\n Noen ganger kan praktiserende med et h\u00f8yt niv\u00e5 av realisering, som er fylt med kj\u00e6rlighet for andre som et resultat av styrken av deres praktisering, se ut til \u00e5 oppf\u00f8re seg vanvittig og ansvarsl\u00f8st fordi de ikke har noen tilknytning til verdslige fenomener eller tar hensyn til sosiale omgangsformer. Dette er ikke det samme som n\u00e5r alminnelige mennesker oppf\u00f8rer seg vanvittig. Selv om disse alminnelige menneskene ikke virker \u00e5 bry seg om hva andre tenker eller forventer, er de faktisk meget opptatt av sin egen velferd og blir ulykkelige hvis de m\u00f8ter negative omstendigheter. Virkelige praktiserende, som i motsetning har g\u00e5tt hinsides ordin\u00e6re fenomener, bryr seg sv\u00e6rt lite om seg selv og meget om andre. De blir ikke lenger s\u00e6rlig p\u00e5virket av omstendigheter siden deres egen fremtoning er s\u00e5 mye mer kraftfull som f\u00f8lge av oppmerksomheten av visdom. Ved denne velsignelsen gagner deres aktivitet andre p\u00e5 en naturlig m\u00e5te. Den spontane aktiviteten av oppv\u00e5knet sinn er fullstendig hinsides dualistisk forst\u00e5else men manifesterer alltid med essensen av denne store medf\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n Det er n\u00f8dvendig at vi lager et objekt av kj\u00e6rlighet ved \u00e5 basere oss p\u00e5 de edle veseners tilstedev\u00e6relse, som visdommens store ledestjerner. S\u00e5 kan vi la vidunderet av \u00e5ndelige kvaliteter blomstre gjennom tillit og den usammenlignbare kj\u00e6rligheten av medf\u00f8lelse. Ved \u00e5 bli som buddhaene gjennom deres velsignelse, vil mange vesener bli trukket mot v\u00e5re kj\u00e6rlighetsgivende kvaliteter, p\u00e5 samme m\u00e5te som bier svermer rundt den s\u00f8tladne duften av en lotus, selv om lotusblomsten ikke har noen ide om, eller \u00f8nske om \u00e5 trekke til seg bier. Lotusblomsten er uhindret og up\u00e5virket selv om den trer fram fra samsaras s\u00f8le, \u00e5pner sine velduftende kronblader og avgir sin duft uten forventninger. N\u00e5r kj\u00e6rlighet knyttes sammen med tillit er den en manifestasjon av \u00e5ndelig energi som gagner andre levende vesener og er en naturlig ofring til edle vesener. Som det er sagt:<\/p>\n\n\n\n Det finnes ingen annen metode for \u00e5 gj\u00f8re buddhaene glade<\/em> Som Rigdzin Jigmed Lingpa sa i en av sine b\u00f8nner:<\/p>\n\n\n\n Hva som enn gagner levende vesener, gagner de seirende. Derfor har Buddha sagt, \u201dJeg selv og alle levende vesener deler den samme lidelse og glede\u201d. M\u00e5tte du beskytte vesener fra lidelse gjennom denne egenskapen til de edle veseners sanne natur.<\/em><\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 h\u00f8re og tro p\u00e5 Buddhas tale og praktisere med dyp tillit, kan ren og uavbrutt kj\u00e6rlighet forsterkes til den blir up\u00e5virkelig for enhver ordin\u00e6r tilknytning. Gjennom den skarpsindige visdommen, som oppst\u00e5r fra tillit, kan alle fenomener forst\u00e5s uavhengig, slik at det blir klart hva er kj\u00e6rlighet og hva som ikke er kj\u00e6rlighet. Det som forst\u00e5s gjennom ikke-gripende, skarpsindig visdom for\u00e5rsaker aldri negativitet mot andre vesener eller selvforakt fordi det er uatskillelig fra utstr\u00e5lingen av den store vennlighet. Gjennom fenomenenes egenskap av gjensidig avhengighet kan energien i denne kj\u00e6rligheten knytte seg til andre og videre til flere.<\/p>\n\n\n\n Spesielt Vajrayana-praktiserende er i stand til \u00e5 utvikle en kj\u00e6rlighet som er uavhengig av utenforst\u00e5ende fenomener ved \u00e5 transformere alle vesener og omstendigheter til ubegrensede, kj\u00e6rlige guddommelighets-fenomener gjennom visualisering og et stabilt sinn. P\u00e5 grunn av den plettfrie visdommens p\u00e5virkningen har disse praktiserende ingen forventning om en \u00e5penbar, alminnelige og dualistisk kj\u00e6rlighet fra andre, siden de allerede er ett med ikke-dualistisk kj\u00e6rlighet fri for begj\u00e6r, som ikke griper etter selv eller andre. N\u00e5r den begrensede kj\u00e6rligheten av tidligere nihilistiske vanem\u00f8nstre utvides i den store vennligheten til bodhisattvaenes gavmilde kj\u00e6rlighet, blir den uendelig medf\u00f8lende selv n\u00e5r den strekker seg ut mot alle levende vesener og gir dem positiv energi uavhengig om noe gis tilbake eller ikke. Denne store kj\u00e6rligheten kommer fra tilliten som knytter oss til velsignelsen av edle veseners visdomssinn slik at alt, inkludert kj\u00e6rlighet og tillit, blir dypt og rent. S\u00e5, endelig, g\u00e5r kj\u00e6rligheten, uten forventning, betingelser eller intensjon, over i den uhindrede utstr\u00e5lingen til den grensel\u00f8se og m\u00e5ll\u00f8se naturlige kj\u00e6rligheten til oppv\u00e5kningens store medf\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n Oversatt fra White Sail, Crossing the Waves of Ocean Mind to the Serene Continent of the Triple Gems<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" av Thinley Norbu Rinpoche De av dere som \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 oppv\u00e5kning skal ikke studere mange retninger. Studer bare \u00e9n. Hvilken? Det er grensel\u00f8s medf\u00f8lelse. Hvem som enn innehar grensel\u00f8s medf\u00f8lelse holder alle Buddhas kvaliteter i sin h\u00e5nd.– Buddha I den ekte renheten av selvoppst\u00e5tt fremtreden finnes ikke ordene kj\u00e6rlighet og tillit, for det det […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-160","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/160","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=160"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/160\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=160"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
– Buddha<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 den som har en stabil tillit og et enkelt sinn vil snart oppn\u00e5 siddhi.
Men dem som tenker og konseptualiserer vil v\u00e6re langt fra \u00e5 oppn\u00e5 siddhi.<\/p>\n\n\n\n
kan ikke ha hvit dharma,<\/em>
p\u00e5 samme m\u00e5te som et fr\u00f8 som er brent av ilden<\/em>
ikke kan spire en gr\u00f8nn spire.<\/em><\/p>\n\n\n\n
men er til stede overalt.<\/em><\/p>\n\n\n\n
] kan vi gjenkjenne at uforvirret sinn er oppmerksomhets-sinn, at den uforvirrede bevissthet er visdomssinn, og at den uforvirrede basis for alle fenomen er den plettfrie sammensmeltningen av rom og fremtreden.<\/p>\n\n\n\n
p\u00e5 lamaens form, sn\u00f8fjellkroppen av de fire kayaer,<\/em>
vil vannet av velsignelse ikke renne.<\/em>
S\u00e5 derfor m\u00e5 du fortsette med oppriktig hengivenhet.<\/em><\/p>\n\n\n\n
enn \u00e5 tilfredsstille alle vesener.<\/em><\/p>\n\n\n\n