{"id":136,"date":"2023-02-22T12:56:01","date_gmt":"2023-02-22T11:56:01","guid":{"rendered":"https:\/\/teaching-no.sangye.org\/?page_id=136"},"modified":"2023-03-12T15:53:35","modified_gmt":"2023-03-12T15:53:35","slug":"a-vende-sinnet-mot-dharma","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sangye.org\/?page_id=136","title":{"rendered":"\u00c5 vende sinnet mot dharma"},"content":{"rendered":"\n

av Longchen Rabjam<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tibets hellige l\u00e6re forble tilsl\u00f8rt og utilgjengelig fram til fjortenhundretallet. Men p\u00e5 denne tiden skrev en av de mest ber\u00f8mte og l\u00e6rde mestere av nyingma-tradisjonen, kunkhyen Lonchen Rabjam (1308\u20131363) flere konsise tekster p\u00e5 mahayoga, anuyoga og atiyoga. P\u00e5 tross av dybden og kompleksiteten i disse emnene var Longchen Rabjams presentasjon s\u00e6rdeles klar og forst\u00e5elig. Hans arbeid bidro til \u00e5 definere mange av de essensielle doktriner og praksiser i nyingma-skolen.<\/p>\n\n\n\n

Selv om han ble abbed i Samyeklosteret tidlig i livet, dro han seg tilbake fra klosterlivet for \u00e5 leve et enkelt liv i Tibets fjell. Der skrev han sine dypeste verk, som er blant de mest perfekte beskrivelser av filosofiske og psykologiske sannheter noensinne. Disse refereres til som nyingthig, skrifter som systematisk forklarer l\u00e6ren om Dzogchen
, veien av den store fullkommenhet. Dzodbdun, eller Syv skatter, s\u00e5 vel som mange av hans andre arbeider, deler opp Dzogchen
-systemet ved \u00e5 forklare de indre, ytre og hemmelige betydninger av sadhana-praksiser, muntlige forklaringer og innvielser. Longchen Rabjams kunnskap var s\u00e5 omfattende at den var uforst\u00e5elig for det vanlige sinn. Tittelen kunkhyen betyr allvitende og indikerer omfanget av hans oppn\u00e5else. Mange av hans disipler oppn\u00e5dde opplysthet gjennom hans rettledning.<\/p>\n\n\n\n

I sin Juvelkrans av fire emner beskriver Longchen Rabjam hvordan en kan \u201dtre inn i den svale skyggen av den seirendes l\u00e6re, det \u00f8nskeoppfyllende tre.\u201d Han beskriver denne prosessen av frigj\u00f8ring fra lidelse i fire kapitler: \u00c5 vende sinnet mot dharma, \u00c5 f\u00f8lge veien av dharma, \u00c5 fjerne feil p\u00e5 veien, og \u00c5 forvandle feil til visdom. Det f\u00f8rste kapittelet presenteres her.<\/p>\n\n\n\n

Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer!
Med grensel\u00f8s tillit b\u00f8yer jeg meg for denne sollignende sugata,
som i rommets uendelige \u00e5penhet, dharmakaya,
\u00e5pner mandalaen av nirmanakaya
med de fem vissheter:
den smilende lotus til de som skal trenes med lysstr\u00e5lene av hans handlinger.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6r god \u00e5 lytt mens jeg forklarer de fire typer av edle kvaliteter \u2013 hvordan de med tillit gradvis finner den kj\u00f8lige skyggen under det \u00f8nskeoppfyllende treet til den seirendes l\u00e6re, som tilbyr tilflukt fra lidelse og befrielse fra verdslig eksistens.<\/p>\n\n\n\n

De som \u00f8nsker \u00e5 krysse havet av grensel\u00f8s eksistens m\u00e5 f\u00f8rste tenke: \u201dHvis jeg skal oppn\u00e5 sann glede, freden i frigj\u00f8ringens l\u00e6re, m\u00e5 jeg begynne i dette liv. Jeg m\u00e5 begynne i dag. Hvis jeg ikke anstrenger meg s\u00e5 lenge jeg har fritiden og muligheten gitt av denne menneskelige kropp, et fart\u00f8y s\u00e5 vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 og lett \u00e5 miste, vil jeg aldri frigj\u00f8res fra eksistensens hav, eller bli i stand til \u00e5 stanse str\u00f8mmen av utallig lidelse.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Elven av f\u00f8dsel og d\u00f8d renner ut i denne fryktelige, ut\u00e5lelige sj\u00f8, som overalt forstyrres av skummet av sykdom og h\u00f8y alder, mens dens plagede b\u00f8lger av f\u00f8lelser skyller over eksistensens topper.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 h\u00f8re disse ord, stopp str\u00f8mmen av f\u00f8dsel og h\u00f8y alder, og du vil aldri bli atskilt fra den store lykksalighet. Arbeid for \u00e5 krysse det plagede havet av de tre verdener ved \u00e5 bruke den kostbare b\u00e5ten av suveren dharma.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du ikke i dag etablerer den opplyste veien av frigj\u00f8ring, vil du senere ikke engang h\u00f8re ordene \u201dlykkelig tilv\u00e6relse\u201d. N\u00e5r du endel\u00f8st g\u00e5r fra en mindreverdig eksistens til en annen, hvilken sjanse vil da komme for frigj\u00f8ring fra samsara?<\/p>\n\n\n\n

Derfor, s\u00e5 lenge du er s\u00e5 heldig \u00e5 ha en menneskelig eksistens, hvis du har noe fornuft, vil du engasjere deg med hjertet! Ved \u00e5 oppn\u00e5 glede og fordeler vil du forst\u00e5 den sanne verdien av din egen og andres tilv\u00e6relse.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du har denne gunstige muligheten, men mangler et st\u00f8dig sinn, reflekter dypt over at \u201dalle ting er ustabile, uten essens, \u00f8yeblikkelige, forgjengelige og gjenstand for forfall: Og snart skal jeg ogs\u00e5 d\u00f8.”<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r denne verden, denne b\u00e6rer av liv, fort\u00e6res syv ganger av ild, en gang av vann, og s\u00e5 spres for vinden vil ikke engang et h\u00e5rstr\u00e5 bli igjen. Alt vil bli tomt, i ett med himmelen.<\/p>\n\n\n\n

Livets essens er forgjengelig, bevegelig og foranderlig. Alle levende vesener, om det er guder, asuraer, mennesker, dyr, sultne \u00e5nder, eller helvetesvesener, synker i elven av f\u00f8dsel og d\u00f8d til tidens slutt.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5r, m\u00e5neder, \u00e5rstider, dager og \u00f8yeblikk svinner hen og g\u00e5r videre. De foranderlige \u00e5rstider bringer sorg. Det er alltid et tap. Tenk p\u00e5 hvor flyktig ditt eget liv er.
Sinnet er ikke stabilt! Livet skilles lett fra kroppen. Det er usikkert hva som vil komme f\u00f8rst, morgendagen eller slutten p\u00e5 ditt eget liv. Husk dette fra denne dag. Men frykt f\u00f8dselens lidelsen mer enn d\u00f8den. Hvor du enn f\u00f8des vil du ikke oppleve noen sann glede. Samsaras natur er som et flammende hull. Vi m\u00e5 s\u00f8ke metodene \u00e5 frigj\u00f8re oss p\u00e5 i dag!<\/p>\n\n\n\n

Helvetesvesener lider under hete og kulde; sultne \u00e5nder under sult og t\u00f8rste; dyr spiser hverandre. Mennesker plages med mange vanskeligheter. Asuraene kjemper og gudene forsvinner ned i d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n

Glede som omvandles til smerte gir stor lidelse. Tenk deg f\u00f8rst falle fra himmelens lykksalige herligheter ned i helvetes flammer, og s\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 krysse hinsides eksistens! Dette livets fremtoninger er som en v\u00e5ken dr\u00f8m. Det som er foranderlig og forgjengelig m\u00e5 forlates, og du m\u00e5 g\u00e5 videre. Hvilken nytte er samsara med all sin nytelse? Akkurat n\u00e5 m\u00e5 du bestrebe deg p\u00e5 dharma!<\/p>\n\n\n\n

Begj\u00e6r er som gift, et sverd, eller en brann. Oppslukt av begj\u00e6r er det intet rom for glede. Ulykkelig av \u00e5 samle, hamstre og vokte, er du for alltid lenket av stolthet, gjerrighet og gr\u00e5dighet. N\u00e5r du konkurrerer med alle \u00f8ker forstyrrende f\u00f8lelser. Opphisset av underholdning blir kroppen og livskraften rotl\u00f8s. De opph\u00f8yde forakter dette strevet for oppn\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

Men f\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 samle gode gjerninger. De som begynner p\u00e5 den frigj\u00f8rende veien av fred reduserer begj\u00e6r og er tilfredsstilt. De som har utslettet begj\u00e6r sies \u00e5 v\u00e6re virkelig opph\u00f8yde, mens de med lite begj\u00e6r h\u00f8rer til familien av de opph\u00f8yde. P\u00e5 samme m\u00e5te som begj\u00e6r \u00f8ker f\u00f8lelsesmessig turbulens og lidelse, vil det \u00e5 redusere begj\u00e6r gi mer glede. De som f\u00f8lger fortidens edle vesener burde alltid v\u00e6re tilfredsstilt med kun det n\u00f8dvendigste.<\/p>\n\n\n\n

Problemene med \u00e5 involvere seg med andre er uendelige! Forpliktelsene og uroen av meningsl\u00f8se aktiviteter er store. Sinne og aggresjon \u00f8ker og leder til besettende hat.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r du er fanget i meningsl\u00f8se aktiviteter vil du alltid oppleve lidelse. Du vil handle uten glede. Selv om du har f\u00e5tt undervisning er det til liten nytte. Selv om du har lyttet, demper du dharma.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt vil selv de beste venner skilles. Forlat dine kj\u00e6rlige venner, slektninger og omgangskrets! Fortsett alene for \u00e5 oppn\u00e5 den hellige dharma. Forplikt deg fra denne dag! Fortidens hellige og fremst\u00e5ende sies \u00e5 ha funnet dharmaens nektar mens de var alene. S\u00f8k ensomhet i skogen for \u00e5 etablere indre fred.<\/p>\n\n\n\n

De seirende har priset ensomhet, for i den ubefolkede villmarken blir meditasjonen dypere, og med \u00f8kende avsky for det forgjengelige realiseres dharma naturlig. Uten \u00e5 distraheres av underholdning eller ansvar for eiendeler vil du finne tro og kjedes av verden. Mange gode kvaliteter vil oppst\u00e5. Uten forviklinger har du ikke s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re. Ubekymret over andres meninger er du beskyttet fra ros og kritikk, nytelse og smerte, oppstemthet og depresjon, tap og oppn\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

I tykke skoger, fullstendig alene, vil du oppn\u00e5 dyp meditasjon. Dag og natt vil benyttes til dharma-praksis i glede og frihet. Ettersom livets meningsfulle muligheter benyttes for realisering stiger det fram ubeskrivelige og fortreffelige egenskaper.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5 det forfriskende regn<\/em>
av velfortalt dharma<\/em>
s\u00e5ledes fjerne lidelsen av forstyrrende f\u00f8lelser,<\/em>
og fullstendig fylle lotussj\u00f8en<\/em>
av fortjeneste og meditasjon,<\/em>
og \u00f8ke den indre rikdom i landet av fred.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Longchen Rabjam Tibets hellige l\u00e6re forble tilsl\u00f8rt og utilgjengelig fram til fjortenhundretallet. Men p\u00e5 denne tiden skrev en av de mest ber\u00f8mte og l\u00e6rde mestere av nyingma-tradisjonen, kunkhyen Lonchen Rabjam (1308\u20131363) flere konsise tekster p\u00e5 mahayoga, anuyoga og atiyoga. P\u00e5 tross av dybden og kompleksiteten i disse emnene var Longchen Rabjams presentasjon s\u00e6rdeles klar […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-136","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/136","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=136"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":592,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/136\/revisions\/592"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}