{"id":130,"date":"2023-02-22T12:53:36","date_gmt":"2023-02-22T11:53:36","guid":{"rendered":"https:\/\/teaching-no.sangye.org\/?page_id=130"},"modified":"2023-03-12T21:20:49","modified_gmt":"2023-03-12T21:20:49","slug":"longchen-rabjam-1306-1363","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sangye.org\/?page_id=130","title":{"rendered":"Longchen Rabjam (1306 \u2013 1363)"},"content":{"rendered":"\n

Lonchen Rabjam ble f\u00f8dt i Tra-dalen i S\u00f8r-Tibet p\u00e5 den tiende dagen i den tiende m\u00e5neden i \u00e5ret 1306. Han var fra barnsben et edelt vesen, med egenskaper av tro, medf\u00f8lelse og visdom. Da han var fem kunne han lese og skrive uten problemer. Da han var syv fikk han oppl\u00e6ring i medisin og astrologi av sin far. Tolv \u00e5r gammel ble han opptatt som novise i Samye-klosteret.<\/p>\n\n\n\n

De p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r studerte han tekster og mottak innvielser i sutraer og tantraer fra mer enn tyve l\u00e6rere. Han ble imidlertid trett av klosterlivets konflikter, fulgte sine Tretti r\u00e5d fra hjertet, og reiste ut alene.<\/p>\n\n\n\n

Da han var tjuesyv m\u00f8tte han sin hovedl\u00e6rer Rigdzin Kumaradza. Etter to \u00e5r med sv\u00e6rt harde pr\u00f8velser i form av asketisk livsstil og mye flytting, innviet Rigdzin Kumaradza han som b\u00e6rer av sin linje. De neste seks, syv \u00e5r levde han tilbaketrukket i meditasjon.<\/p>\n\n\n\n

Da han var trettitre gav han Dzogchen-undervisning til \u00e5tte kvinner og menn. Disse var i en lang tid absorbert i en dyp opplevelse av str\u00e5lende klarhet som transcenderer s\u00f8vn og oppv\u00e5knet tilstand.<\/p>\n\n\n\n

Han bes\u00f8kte gjentatte ganger sin mester Rigdzin Kumaradza for \u00e5 perfeksjonere sin egen realisering. Fem ganger ofret han alt han eide til sin mester for \u00e5 rense sin egen klynging til materielle ting.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Utsikt fra Kangri Th\u00f6kar. Det lille klosteret er bygget rundt overhenget hvor Longchen Rabjam satt og mediterte. Det er et meget fredfullt sted.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"
Inne i klosteret. Den lille hulen, eller overhenget, innerst til venstre i det lille klosteret var alt han hadde som beskyttelse for v\u00e6r og vind.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"
Utsikt fra nonneklosteret, Shungsep, som ligger i \u00e5ssiden under Longchen Rabjams hule<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Deretter flyttet han til Kangri Th\u00f6kar hvor han tilbrakte st\u00f8rste delen av sitt gjenv\u00e6rende liv med \u00e5 skrive noen av sine mest ber\u00f8mte verker. Han skrev ca. 250 forskjellige arbeider, og de mest ber\u00f8mte er Syv skatter. (Alle omstendigheter er rene som er oversatt p\u00e5 disse sidene er del elleve av Det kostbare skattkammer av fenomenenes fundamentale rom, som er en av disse skattene).<\/p>\n\n\n\n

Han fikk sv\u00e6rt mange disipler som fulgte han n\u00e5r han reiste rundt. I Bhutan startet han et kloster og underviste store samlinger av mennesker. Longchen Rabjam ble en av de st\u00f8rste l\u00e6rde og realiserte vismenn i Tibet. Skarer av mennesker fulgte han hvor han gikk, men han forble en eneboer med minimalt av eiendeler.<\/p>\n\n\n\n

Han s\u00e5 naturen som en viktig kilde til \u00e5ndelig oppv\u00e5kning. Naturens fredfulle og klare omgivelser inspirerte han til \u00e5 enes med den endelige glede og til \u00e5 oppn\u00e5 enheten av den universelle \u00e5penhet og str\u00e5lende klarhet.<\/p>\n\n\n\n

Han var direkte og \u00e6rlig og brydde seg kun om \u00e5 hjelpe andre uten \u00e5 \u00f8nske bekreftelse eller noe tilbake. Hvor store ofringer som enn ble gitt han, s\u00e5 uttrykte han aldri takknemlighet, man sa \u201dla dem f\u00e5 mulighet til \u00e5 samle fortjeneste heller enn \u00e5 bel\u00f8nnes med uttrykk av takknemmelighet\u201d. Han viste aldri \u00e6rb\u00f8dighet for legmenn, uansett hvor politisk mektige de m\u00e5tte v\u00e6re. Han var s\u00e6rdeles snill med fattige og dem som led. Han n\u00f8t med stor glede den enkle maten som de gav han og ba mange b\u00f8nner for dem. Hva som enn ble ofret til han med tillit brukte han bare for dharma, aldri til verdslige eller selviske form\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Da han var femtiseks \u00e5r begynte han uventet \u00e5 diktere sitt \u00e5ndelig testamente som inkluderte f\u00f8lgende linjer:<\/p>\n\n\n\n

Sinnets natur er den endelige sf\u00e6re som er som rommet.
Rommets natur er naturen til sinnet, den indre naturen.
De er ikke forskjellige av betydning.
De er enheten av den store fullkommenhet (Dzogchen)
V\u00e6r snill \u00e5 forst\u00e5 denne naturen i dette \u00f8yeblikk.
…
Min glede over d\u00f8den er mye st\u00f8rre enn
gleden til handelsreisende som har samlet en formue p\u00e5 havet,
gleden til gudene som deklarerer seier i krig,
eller gleden til de vismenn som vedblir i meditasjon.
Pema Ledrel Tsal (Longchen Rabjam) vil ikke v\u00e6re her mye lenger.
Jeg vil g\u00e5 til den trygge naturen hinsides d\u00f8den.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Lonchen Rabjam underviste dharma helt til det siste, og gikk inn i nirvana i meditasjonspositur. Alle som var til stede kjente jorden vibrere og h\u00f8rte tordenskrall fra himmelen da hans sinn blandet seg med det opprinnelige rom.<\/p>\n\n\n\n

(Basert p\u00e5 biografisk skisse gitt av Tulku Thondup Rinpoche i innledning til The Precious Treasury Of The Way Of Abiding skrevet av Lonchen Rabjam)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lonchen Rabjam ble f\u00f8dt i Tra-dalen i S\u00f8r-Tibet p\u00e5 den tiende dagen i den tiende m\u00e5neden i \u00e5ret 1306. Han var fra barnsben et edelt vesen, med egenskaper av tro, medf\u00f8lelse og visdom. Da han var fem kunne han lese og skrive uten problemer. Da han var syv fikk han oppl\u00e6ring i medisin og astrologi […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-130","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/130","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=130"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/130\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":669,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/130\/revisions\/669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=130"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}