{"id":103,"date":"2023-02-22T12:41:17","date_gmt":"2023-02-22T11:41:17","guid":{"rendered":"https:\/\/teaching-no.sangye.org\/?page_id=103"},"modified":"2023-03-12T15:50:38","modified_gmt":"2023-03-12T15:50:38","slug":"andelig-materialisme","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sangye.org\/?page_id=103","title":{"rendered":"\u00c5ndelig materialisme"},"content":{"rendered":"\n

av Ch\u00f6gyam Trungpa<\/a><\/p>\n\n\n\n

1. Introduksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette er notater fra et foredrag som ble holdt i Boulder, Colorado h\u00f8sten 1970 og v\u00e5ren 1971. P\u00e5 denne tiden holdt vi p\u00e5 med \u00e5 opprette Karma Dzong, v\u00e5rt meditasjonssenter i Boulder. Selv om mange av mine studenter var \u00e6rlige i sine forh\u00e5pninger om \u00e5 g\u00e5 den \u00e5ndelige vei, brakte de med seg mye forvirring, misforst\u00e5else og forventinger. Derfor fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 gi dem en oversikt over veien og noen advarsel om farer man kan m\u00f8te.<\/p>\n\n\n\n

Det virker n\u00e5 som om det vil v\u00e6re til hjelp for de som er blitt interessert i \u00e5ndelige disipliner \u00e5 publisere disse foredragene. \u00c5 g\u00e5 den \u00e5ndelige vei p\u00e5 en riktig m\u00e5te er en subtil prosess; det er ikke noe man naivt skal hoppe inn i. Det finnes mange sidespor som leder til en forvrengt, egosentrisk versjon av \u00e5ndelighet; vi kan lure oss selv til \u00e5 tro at vi utvikler oss \u00e5ndelig n\u00e5r vi i stedet styrker v\u00e5rt ego gjennom \u00e5ndelige teknikker. Denne forvrengning kan betegnes som \u00e5ndelig materialisme.<\/p>\n\n\n\n

Disse foredragene starter med \u00e5 diskutere de ulike m\u00e5ter mennesker involverer seg i \u00e5ndelig materialisme, og de mange former for selvbedrag som en nybegynner kan falle inn i. Etter \u00e5 ha diskutert disse sidesporene, diskuterer vi et omriss av den sanne \u00e5ndelige vei.<\/p>\n\n\n\n

Tiln\u00e6rmingen som presenteres her er klassisk buddhistisk \u2013 ikke p\u00e5 en formell m\u00e5te, men i form av \u00e5 presentere kjernen i den buddhistiske tiln\u00e6rmingen til \u00e5ndelighet. Selv om den buddhistiske veien ikke er teistisk, er den ikke en motsetning til teistiske disipliner.
Forskjellen mellom veiene dreier seg egentlig om vektlegging og metode. De grunnleggende problemene med \u00e5ndelig materialisme er felles for alle \u00e5ndelige disipliner. Den buddhistiske tiln\u00e6rmingen begynner med v\u00e5r forvirring og lidelse, og arbeider mot \u00e5 fjerne \u00e5rsaken til disse. Den teistiske metoden begynner med Guds rikdom og arbeider mot \u00e5 utvikle v\u00e5r oppmerksomhet slik at vi kan oppleve Guds tilstedev\u00e6relse. Men siden v\u00e5r forvirring og negative holdning er det som hindrer oss i \u00e5 ha et forhold til Gud, m\u00e5 ogs\u00e5 den teistiske tiln\u00e6rming h\u00e5ndtere disse. \u00c5ndelig stolthet, for eksempel, er et like stort problem i teistiske disipliner som i buddhisme.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge den buddhistiske tradisjon er den \u00e5ndelige veien en prosess for \u00e5 skj\u00e6re gjennom v\u00e5r forvirring og \u00e5penbare sinnets opplyste tilstand. N\u00e5r sinnets v\u00e5kne tilstand er fortrengt av v\u00e5rt ego og dets tilh\u00f8rende paranoia, tar det karakter av et underliggende instinkt. S\u00e5 det dreier seg ikke om \u00e5 bygge opp sinnets v\u00e5kne tilstand, men heller \u00e5 brenne ut all forvirring som hindrer den. I prosessen av \u00e5 brenne ut denne forvirring oppdager vi oppv\u00e5kningen. Hvis prosessen var annerledes ville det opplyste sinnet v\u00e6re et produkt, avhengig av \u00e5rsak og virkning og derfor gjenstand for oppl\u00f8sning. Alt som lages m\u00e5 f\u00f8r eller senere d\u00f8. Hvis oppv\u00e5kningen var laget p\u00e5 denne m\u00e5ten, ville det alltid v\u00e6re en mulighet for egoet \u00e5 gjeninnsette seg selv og for\u00e5rsake retur til den forvirrede tilstand. Oppv\u00e5kningen er permanent fordi vi ikke har produsert den; vi har kun oppdaget den. I buddhistisk tradisjon brukes ofte analogien om sola som kommer frem bak skyene for \u00e5 beskrive oppdagelsen av oppv\u00e5kningen.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi praktiserer meditasjon fjerner vi forvirringen av egoet slik at vi f\u00e5r et gl\u00f8tt av den v\u00e5kne tilstand. Frav\u00e6ret av innbilning, f\u00f8lelsen av ikke \u00e5 ha nok rom, og av paranoia, \u00e5pner opp en vidstrakt oppfatning livet. En oppdager en annen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5.
Kjernen i forvirringen er menneskets f\u00f8lelse av at “selvet” virker kontinuerlig og solid. N\u00e5r en tanke eller f\u00f8lelse kommer virker det som om noen er oppmerksom p\u00e5 hva som skjer. Du f\u00f8ler at du leser disse ordene. Denne f\u00f8lelsen av et “selv” er faktisk en forgjengelig, ikke-kontinuerlig hendelse, som i v\u00e5r forvirring virker \u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e5 solid og uavbrutt. Siden vi tar v\u00e5r forvirrede tilstand for \u00e5 v\u00e6re reell, strever vi etter \u00e5 opprettholde og forbedre dette solide “jeg”. Vi pr\u00f8ver \u00e5 gi det glede og beskytte det mot smerte. V\u00e5re opplevelser truer hele tiden med \u00e5 \u00e5penbare v\u00e5r forgjengelighet, s\u00e5 vi strever hele tiden med \u00e5 sikre oss mot muligheten av \u00e5 oppdage v\u00e5r virkelige tilstand. Men vi kan sp\u00f8rre oss \u201dhvis v\u00e5rt virkelige vesen er en oppv\u00e5knet tilstand, hvorfor er vi s\u00e5 opptatt med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 den?\u201d Det er fordi vi har blitt s\u00e5 fordypet i v\u00e5rt forvirrede syn p\u00e5 verden, at vi anser den for \u00e5 v\u00e6re den eneste mulige verden. Denne kampen for \u00e5 opprettholde en f\u00f8lelse av et solid, kontinuerlig “jeg” er egoets handling.<\/p>\n\n\n\n

Egoet lykkes imidlertid bare delvis i \u00e5 beskytte oss mot smerte. Det er utilfredsstillelsen som f\u00f8lger egoets strev som inspirerer oss til \u00e5 se p\u00e5 hva vi holder p\u00e5 med. Siden det alltid er opphold i v\u00e5r selvbevissthet er det mulig \u00e5 oppn\u00e5 en viss innsikt.<\/p>\n\n\n\n

I tibetansk buddhisme brukes en interessant metafor for \u00e5 beskrive virkem\u00e5ten til egoet, \u201dmaterialismens tre konger\u201d: kongen av form, kongen av tale, og kongen av sinn. I den f\u00f8lgende diskusjonen av disse tre konger refererer ordene \u201dmaterialisme\u201d og \u201dnevrotisk\u201d til egoets handlinger.<\/p>\n\n\n\n

Kongen av form refererer til den nevrotiske forf\u00f8lgelsen av fysisk komfort, sikkerhet og nytelse. Samfunnet vi lever i er h\u00f8y grad organisert og teknologisk, og reflekterer hvor opptatt vi er med \u00e5 manipulere v\u00e5re fysiske omgivelser til \u00e5 beskytte oss mot irritasjonene av livets r\u00e5, grove og uforutsigbare aspekter. Heiser med trykknapper, ferdigpakket kj\u00f8tt, aircondition, vannklosett, private begravelser, pensjonsordninger, masseproduksjon, v\u00e6rsatellitter, bulldosere, fluorescerende lys, jobb fra ni til fem og tv \u2013 alle er de fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en h\u00e5ndterlig, sikker, forutsigbar og nytelsesrik verden.
Kongen av form refererer i seg selv ikke til de fysiske rike og sikre livssituasjonene vi skaper. Den refererer heller til den nevrotiske opptattheten som driver oss til \u00e5 skape dem – til \u00e5 kontrollere naturen. Det er egoets natur \u00e5 sikre og underholde seg selv, og fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 all irritasjon. S\u00e5 vi klamrer oss til v\u00e5re forlystelser og eiendeler, vi frykter forandring eller tvinger igjennom forandring, og vi fors\u00f8ker \u00e5 lage oss et rede eller en lekeplass.<\/p>\n\n\n\n

Kongen av tale refererer til bruk av intellektet for \u00e5 relatere til v\u00e5r verden. Vi opptar et sett av kategorier som tjener som symboler, som m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere fenomener p\u00e5. De mest utviklede produkter med denne tendensen er ideologier, systemer av ideer som rasjonaliserer, rettferdiggj\u00f8r og helliggj\u00f8r v\u00e5re liv. Nasjonalisme, kommunisme, eksistensiell kristendom, buddhisme \u2013 alle utstyrer de oss med identiteter, lover for oppf\u00f8rsel og forklaringer p\u00e5 hvordan og hvorfor ting skjer som de gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Igjen er det ikke selve bruken av intellektet som er kongen av tale. Kongen av tale refererer til egoets tendens til \u00e5 oppfatte alt som er truende eller irriterende p\u00e5 en slik m\u00e5te at trusselen n\u00f8ytraliseres eller transformeres til noe \u201dpositivt\u201d fra egoets synspunkt. Kongen av tale refererer til bruk av konsepter som filtre for \u00e5 avskjerme oss fra en direkte oppfattelse av det som faktisk er. Konseptene tas for alvorlig; de brukes som verkt\u00f8y for \u00e5 tingeliggj\u00f8re v\u00e5r verden og oss selv.<\/p>\n\n\n\n

Hvis det eksisterte en verden av ting som kunne navngis, ville \u201djeg\u201d ogs\u00e5 eksistere som en ting som kunne navngis. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 gi noe rom for en truende tvil, usikkerhet eller forvirring.
Kongen av sinn referer til sinnets anstrengelse p\u00e5 \u00e5 opprettholde en bevissthet om seg selv. Kongen av sinn regjerer n\u00e5r vi bruker \u00e5ndelige og psykologiske disipliner som metode for \u00e5 opprettholde v\u00e5r selvbevissthet, til \u00e5 holde p\u00e5 v\u00e5r f\u00f8lelse av et selv. Narkotika, yoga, b\u00f8nn, meditasjon, transer, forskjellige psykoterapier \u2013 alle kan de brukes til dette.<\/p>\n\n\n\n

Ego er i stand til \u00e5 transformere alt til sitt eget bruk, inkludert \u00e5ndelighet. Hvis du for eksempel har l\u00e6rt en spesiell og nyttig meditasjonsteknikken i en \u00e5ndelig praksis, s\u00e5 er egoets holdning f\u00f8rst \u00e5 se p\u00e5 den som et fascinerende objekt, s\u00e5 studere det, og til slutt, siden egoet ikke har noen virkelig soliditet og ikke kan oppta noe, gj\u00f8r minespill. Egoet fors\u00f8ker s\u00e5ledes \u00e5 studere og imitere praksisen av meditasjon og den \u00e5ndelige m\u00e5ten \u00e5 leve p\u00e5. N\u00e5r vi har l\u00e6rt alle triks og svar i det \u00e5ndelige spillet fors\u00f8ker vi automatisk \u00e5 imitere \u00e5ndelighet, siden et virkelig engasjement ville kreve en fullstendig utplaning av egoet, men dette er det siste vi \u00f8nsker. Men vi kan ikke oppleve det vi pr\u00f8ver \u00e5 imitere; vi kan bare finne et omr\u00e5de innenfor egoet som virker \u00e5 v\u00e6re det samme. Egoet oversetter alt i forhold til sin egen helsetilstand, sine egne iboende kvaliteter. Det f\u00e5r en f\u00f8lelse av opphisselse og av \u00e5 ha utrettet noe stort ved \u00e5 ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 utvikle et slikt m\u00f8nster. Endelig har det utf\u00f8rt et h\u00e5ndgripelig verk, en bekreftelse p\u00e5 dets egen individualitet.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi lykkes i \u00e5 opprettholde v\u00e5r selvbevissthet gjennom \u00e5ndelige teknikker er det sm\u00e5 muligheter for \u00e5ndelig utvikling. V\u00e5r mentale vanem\u00f8nstre blir s\u00e5 sterke at de blir vanskelige \u00e5 trenge igjennom. Vi kan til \u00e5 med g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 oppn\u00e5 den fullstendige demoniske tilstanden av komplett \u201dego-isme.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Selv om kongen av sinn er den som lettest velter \u00e5ndelighet, kan ogs\u00e5 de andre kongene regjere den \u00e5ndelige praksis. Tilbaketrekning til naturen, isolasjon, enkle, stille, verdige mennesker \u2013 alle kan v\u00e6re m\u00e5ter \u00e5 beskytte seg selv for irritasjon, alle kan v\u00e6re uttrykk til kongen av form. Eller kanskje religion kan gi oss et p\u00e5skudd for \u00e5 lage et sikkert rede, et enkelt og komfortabelt hjem, for \u00e5 f\u00e5 tak i en elskverdig venn, og en stabil, lett jobb.<\/p>\n\n\n\n

Kongen av tale involverer seg ogs\u00e5 i \u00e5ndelig praksis. Ved \u00e5 f\u00f8lge en \u00e5ndelig vei kan vi bytte ut v\u00e5r gamle ideologi med en ny, men fortsette \u00e5 bruke den p\u00e5 den samme nevrotiske m\u00e5ten. Uansett hvor forfinede v\u00e5re ideer er, hvis vi tar de for alvorlig og bruker dem for \u00e5 opprettholde v\u00e5rt ego, regjeres vi fremdeles av kongen av tale.<\/p>\n\n\n\n

De fleste av oss, n\u00e5r vi ser p\u00e5 v\u00e5re handlinger, ville sannsynligvis v\u00e6re enige om at vi styres av en eller flere av de tre konger. Men vi kan sp\u00f8rre, \u201dOg hva s\u00e5?\u201d. Dette er en enkel beskrivelse av den menneskelige situasjon. Ja, vi vet at teknologi ikke kan beskytte oss fra krig, forbrytelser, sykdom, \u00f8konomisk usikkerhet, tungt arbeid, h\u00f8y alder og d\u00f8d; v\u00e5re ideologier kan heller ikke skjerme oss fra tvil, usikkerhet, forvirring og desorientering; terapi kan heller ikke beskytte oss fra oppl\u00f8sningen av midlertidige h\u00f8yere sinnstilstander og den p\u00e5f\u00f8lgende pine. Men hva skal vi ellers gj\u00f8re? De tre kongene virker for mektige til \u00e5 styrtes, og vi vet ikke hva vi skal bytte dem ut med.<\/p>\n\n\n\n

Buddha, som ble plaget med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, analyserte hvordan de tre kongene styrte. Han spurte hvorfor v\u00e5re sinn f\u00f8lger dem og om det finnes an annen vei. Han oppdaget at de tre kongen forf\u00f8rer oss ved \u00e5 lage en fundamental myte: at vi er solide vesener. Men n\u00e5r det kommer til stykket er myten falsk, et stort spill, en gigantisk svindel, og den er roten til v\u00e5r lidelse. For \u00e5 kunne gj\u00f8re denne oppdagelsen m\u00e5tte han trenge igjennom det velutbygde forsvaret de tre kongene hadde satt opp for \u00e5 hindre sine unders\u00e5tter fra \u00e5 finne det fundamentale bedrageriet som er kilden til deres makt. Vi kan ikke p\u00e5 noen m\u00e5te fri oss selv fra \u00e5 bli hersket over av de tre kongene hvis vi ikke skj\u00e6rer igjennom, lag for lag, det velutbygde forsvaret til disse kongene.<\/p>\n\n\n\n

Materialet i kongenes forsvar er laget av v\u00e5rt eget sinn. Kongene bruker dette sinnsmaterialet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den fundamentale myten av soliditet opprettholdes. For \u00e5 selv kunne se hvordan prosessen virker m\u00e5 vi studere v\u00e5r egen opplevelse. \u201dMen hvordan\u201d, kan vi sp\u00f8rre, \u201dskal vi foreta denne unders\u00f8kelsen? Hvilke metoder eller verkt\u00f8y skal vi bruke?\u201d Metoden som Buddha oppdaget er meditasjon. Han oppdaget at det \u00e5 streve for \u00e5 finne svarene ikke virket. Det var bare n\u00e5r det var opphold i strevet at han fikk innsikt. Han begynte \u00e5 forst\u00e5 at det var en tilregnelig, v\u00e5ken kvalitet inne i ham som manifesterte seg kun i frav\u00e6ret av anstrengelse. S\u00e5 praktiseringen av meditasjon best\u00e5r av \u201d\u00e5 gi slipp.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Det har eksistert flere misforst\u00e5elser n\u00e5r det gjelder meditasjon. Noen mennesker ser p\u00e5 det som en transelignende sinnstilstand. Andre ser p\u00e5 de som trening, noe i retning av mental gymnastikk. Men selv om den involverer en h\u00e5ndtering av sinnets nevrotiske tilstander er meditasjon ingen av disse. Sinnets nevrotiske tilstand er ikke vanskelig eller umulig \u00e5 hanskes med. Det har energi, fart, og et visst m\u00f8nster. Meditasjonspraksis involverer \u00e5 gi slipp \u2013 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge med m\u00f8nsteret, pr\u00f8ve \u00e5 gi slipp p\u00e5 energien og hastigheten. P\u00e5 denne m\u00e5ten l\u00e6rer vi \u00e5 h\u00e5ndtere disse faktorene og hvordan vi kan relatere til dem. Ikke p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00e5r dem til \u00e5 utvikle seg slik vi ville like, men p\u00e5 en m\u00e5te som gir oss en mulighet til \u00e5 kjenne dem for det de er og arbeide med deres m\u00f8nster.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes en historie om Buddha som forteller om hvordan han engang underviste en ber\u00f8mt sitarspiller som ville studere meditasjon. Musikeren spurte, \u201dSkal jeg kontrollere mitt sinn eller skal jeg gi fullstendig slipp p\u00e5 det?\u201d Buddha svarte, \u201dSiden du er en stor musiker, fortell meg hvordan du ville stemme strengene p\u00e5 ditt instrument\u201d. Musikeren svarte, \u201dJeg ville verken gj\u00f8re dem for stramme eller for slakke\u201d. \u201dP\u00e5 samme m\u00e5te\u201d, sa Buddha, \u201di din meditasjonspraksis skal du ikke anstrenge ditt sinn for mye, men du skal heller ikke la det vandre\u201d. Dette er l\u00e6ren om hvordan en skal la sinnet v\u00e6re p\u00e5 en meget \u00e5pen m\u00e5te, ved \u00e5 f\u00f8lge flyten av energi uten \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 undertrykke den eller la den komme ut av kontroll, ved \u00e5 g\u00e5 med sinnets energim\u00f8nstre. Dette er meditasjonspraksis.<\/p>\n\n\n\n

Slik praksis er generelt n\u00f8dvendig fordi v\u00e5re tankem\u00f8nstre, v\u00e5r konseptualiserte m\u00e5te \u00e5 leve v\u00e5re liv i verden, enten er for manipulerende og trykker seg selv p\u00e5 verden, eller l\u00f8per fullstendig l\u00f8psk og ukontrollert. V\u00e5r meditasjon m\u00e5 derfor begynne med de ytre lagene av v\u00e5rt ego, de atspredte tankene som l\u00f8per kontinuerlig gjennom v\u00e5re sinn \u2013 v\u00e5rt mentale snikksnakk. Kongene brukte disse atspredte tankene som den f\u00f8rste linjen i sitt forsvar, som b\u00f8nder som pr\u00f8ver \u00e5 narre oss. Jo flere tanker vi lager, jo mer opptatt blir vi mentalt, og jo mer er vi overbevist om v\u00e5r egen eksistens. S\u00e5 kongene pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 aktivere disse tankene, pr\u00f8ver \u00e5 lage en konstant overlapping av tanker s\u00e5 en ikke kan se noe gjennom dem. I sann meditasjon er det ikke noe m\u00e5l \u00e5 stirre opp tanker, det er heller ikke et m\u00e5l \u00e5 undertrykke dem. De bare tillates \u00e5 komme spontant og bli et uttrykk for v\u00e5r grunnleggende tilregnelighet. De blir et uttrykk for presisjonen og klarheten til sinnets oppv\u00e5knede tilstand.<\/p>\n\n\n\n

Hvis strategien p\u00e5 \u00e5 hele tiden lage overlappende tanker penetreres, roter kongene opp f\u00f8lelser for \u00e5 distrahere oss. Den opphissende, fargerike og dramatiske kvaliteten til f\u00f8lelser fanger v\u00e5r oppmerksomhet som om vi s\u00e5 en inntagende film eller forestilling. I meditasjonspraksis verken oppmuntrer vi f\u00f8lelsene eller undertrykker dem. Ved \u00e5 se dem klart, ved \u00e5 tillate dem \u00e5 v\u00e6re som de er, tillater vi dem ikke lenger \u00e5 underholde eller distrahere oss. De blir s\u00e5ledes den uut\u00f8mmelige energien som oppfyller uselvisk handling.<\/p>\n\n\n\n

I frav\u00e6ret av tanker og f\u00f8lelser kommer kongene med enda et kraftigere v\u00e5pen – konsepter. \u00c5 navngi fenomener gir en f\u00f8lelse av en solid og definerbar verden av \u201dting\u201d. En slik solid verden forsikrer oss om at vi ogs\u00e5 er en solid kontinuerlig ting. Verden eksisterer, derfor m\u00e5 jeg, tilskueren av verden, ogs\u00e5 eksistere.<\/p>\n\n\n\n

Meditasjon inneb\u00e6rer \u00e5 se gjennomsiktigheten av konsepter, slik at navngiving ikke lenger tjener som en m\u00e5te \u00e5 solidifisere v\u00e5r verden og v\u00e5rt bilde av oss selv. Navngiving blir ganske enkelt det \u00e5 skjelne ting fra hverandre. Kongene har fremdeles flere forsvarsmekanismer, men det ville bli for komplisert \u00e5 diskutere dem her.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 studere sine egne tanker, f\u00f8lelser, konsepter og sinnets andre aktiviteter, oppdaget Buddha at det ikke er noe behov for \u00e5 streve for \u00e5 bevise v\u00e5r eksistens, at vi ikke beh\u00f8ver \u00e5 la oss styre av de tre konger av materialisme. Det er ikke noe behov for \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 bli fri; frav\u00e6ret av anstrengelse er i seg selv frihet. Denne egol\u00f8se tilstanden er oppn\u00e5elsen av buddha-tilstanden.<\/p>\n\n\n\n

2. \u00c5ndelig materialisme<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi har kommet hit for \u00e5 l\u00e6re om \u00e5ndelighet. Jeg stoler p\u00e5 \u00e6rligheten i denne s\u00f8ken, men vi m\u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5l ved dens natur. Problemet er at egoet kan konvertere alt til eget bruk, inkludert \u00e5ndelighet. Egoet pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 oppta og anvende \u00e5ndelig undervisning til eget bruk. L\u00e6ren behandles som en ytre ting, utenfor \u201dmeg\u201d, en filosofi vi fors\u00f8ker \u00e5 imitere. Vi \u00f8nsker ikke egentlig \u00e5 identifisere oss med eller \u00e5 bli selve l\u00e6ren. S\u00e5 hvis v\u00e5r l\u00e6rer snakker om oppgivelse av ego, fors\u00f8ker vi \u00e5 mime oppgivelse av ego. Vi g\u00e5r gjennom f\u00f8lelsene, gj\u00f8r de riktige tegnene, men vi \u00f8nsker ikke egentlig \u00e5 ofre noen del av v\u00e5rt eget liv. Vi blir dyktige skuespillere, og mens vi spiller d\u00f8v og dum til l\u00e6rens virkelige menig, og finner vi litt tr\u00f8st i \u00e5 late som vi f\u00f8lger en vei.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi f\u00f8ler uoverensstemmelse eller konflikt mellom v\u00e5re handlinger og l\u00e6ren, oppfatter vi umiddelbart situasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at konflikten glattes over. Oppfatteren er egoet i rollen som \u00e5ndelig veileder. Situasjonen er som i et land hvor kirke og stat er atskilt. Hvis politikken til staten er fremmed for l\u00e6ren til kirken, vil kongen reagere med \u00e5 ta kontakt med det kirkelige overhode, sin \u00e5ndelige r\u00e5dgiver, og sp\u00f8rre om velsignelse. Det kirkelige overhode rettferdiggj\u00f8r p\u00e5 samme m\u00e5ten, og gir politikken sin velsignelse under p\u00e5skudd av at kongen er en beskytter av troen. I et individs sinn fungerer dette veldig greit, egoet er b\u00e5de konge og kirkelig overhode.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi skal realisere sann \u00e5ndelighet m\u00e5 vi skj\u00e6re igjennom denne rasjonaliseringen. Men det er ikke lett \u00e5 hanskes med en slik rasjonalisering fordi alt sees gjennom filteret av egoets filosofi og logikk, slik at alt fremst\u00e5r helt fint, presist og veldig logisk. Vi fors\u00f8ker \u00e5 finne et rettferdiggj\u00f8rende svar for hvert sp\u00f8rsm\u00e5l. For \u00e5 bekrefte oss selv arbeider vi for \u00e5 passe inn alle forvirrede aspekter av v\u00e5re liv inn i v\u00e5r intellektuelle plan.<\/p>\n\n\n\n

Og v\u00e5re anstrengelser er s\u00e5 alvorlige og h\u00f8ytidelige, s\u00e5 rett fram og oppriktige, at det er meget vanskelig \u00e5 bli mistenksomme p\u00e5 dem. Vi stoler alltid p\u00e5 \u201dintegriteten\u201d til v\u00e5r \u00e5ndelige veileder.
Det spiller ingen rolle hva vi bruker for \u00e5 oppn\u00e5 rettferdiggj\u00f8relse: visdommen til hellige b\u00f8ker, diagrammer og kart, matematiske kalkulasjoner, esoteriske formler, fundamentalistisk religion, dybdepsykologi, eller enhver annen mekanisme. Hver gang vi begynner \u00e5 evaluere, bestemmer oss for om vi skal gj\u00f8re det eller det, s\u00e5 har vi allerede kategorisert v\u00e5r praksis \u2013 satt noe opp mot noe annet. Dette er \u00e5ndelig materialisme, den falske \u00e5ndeligheten til v\u00e5r \u00e5ndelige veileder.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi enn m\u00e5tte ha en dualistisk oppfattelse slik som, \u201cjeg gj\u00f8r dette fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 en spesiell bevissthetstilstand, en spesiell tilstand av v\u00e6ren\u201d, skiller vi oss automatisk fra den tilstanden vi faktisk er.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi sp\u00f8r oss selv, \u201cHva er galt med \u00e5 evaluere, \u00e5 ta side?\u201d, er svaret at n\u00e5r vi formulerer en andreh\u00e5nds bed\u00f8mmelse, \u201djeg burde gj\u00f8re dette og unng\u00e5 det\u201d, s\u00e5 har vi oppn\u00e5dd et niv\u00e5 av kompleksitet som tar oss langt bort fra den grunnleggende enkelheten som vi er. Enkelheten av meditasjon er bare \u00e5 oppleve egoets apeinstinkt. Hvis noe mer enn dette legges p\u00e5 v\u00e5r psykologi, blir den en veldig tung og tykk maske \u2013 som en rustning.<\/p>\n\n\n\n

Det er viktig \u00e5 se at hovedfokuset til enhver \u00e5ndelig praksis er \u00e5 tre ut av egoets byr\u00e5krati. Dette betyr \u00e5 tre ut av egoets konstante \u00f8nske om en h\u00f8yere, mer \u00e5ndelig, mer transcendental versjon av kunnskap, religion, dyd, bed\u00f8mmelse, komfort, eller hva det n\u00e5 enn er v\u00e5rt ego s\u00f8ker. En m\u00e5 tre ut av \u00e5ndelig materialisme. Hvis vi ikke trer ut av \u00e5ndelig materialisme, hvis vi i stedet praktiserer det, kan vi til slutt sitte som eiere av en sv\u00e6r samling \u00e5ndelige veier. Det kan v\u00e6re at vi f\u00f8ler at disse \u00e5ndelige samlingene er meget kostbare. Vi har studert s\u00e5 mye. Vi kan ha studert vestlig eller orientalsk filosofi, praktisert yoga og kanskje studert under et dusin store mestere. Vi har oppn\u00e5dd og vi har l\u00e6rt. Vi tror at vi har akkumulert en stor mengde kunnskap. Og fremdeles, med alt vi har g\u00e5tt gjennom, er det fremdeles noe \u00e5 gi opp. Det er meget mystisk! Hvordan kunne dette skje? Umulig! Men dessverre er det slik. V\u00e5r store mengde kunnskap og erfaring er bare en del av egoets fremvisning, en del av den grandiose kvaliteten til egoet. Vi viser dem opp for verden og, ved \u00e5 gj\u00f8re dette, forsikrer oss selv om at vi eksisterer, trygge og sikre, som \u201d\u00e5ndelige\u201d mennesker.<\/p>\n\n\n\n

Men vi har ganske enkelt laget en butikk, en antikvitetsbutikk. Vi kunne ha spesialisert oss p\u00e5 orientalske eller kristne antikviteter fra middelalderen, eller antikviteter fra en annen sivilisasjon eller tid, men uansett s\u00e5 driver vi butikk. F\u00f8r vi fylte butikken med s\u00e5 mange ting var rommet vakkert: hvitvaskede vegger p\u00e5 et enkelt gulv med en klar lampe som skinte i taket. I midten av rommet var det et vakkert kunstobjekt. Alle som kom inn satte pris p\u00e5 dets skj\u00f8nnhet, inkludert oss selv.<\/p>\n\n\n\n

Men vi var ikke tilfredsstilt og tenkte, \u201cSiden dette ene objektet gj\u00f8r mitt rom s\u00e5 vakkert vil jeg samle p\u00e5 flere antikkgjenstander slik at det vil bli enda vakrere\u201d. S\u00e5 vi begynte \u00e5 samle, og sluttresultatet var kaos.<\/p>\n\n\n\n

Vi lette over hele verden etter vakre objekter \u2013 India, Japan, mange forskjellige land. Og hver gang vi fant en antikkgjenstand, fordi vi bare holdt p\u00e5 med et objekt av gangen, s\u00e5 vi det som vakkert, og tenkte at det ville bli vakkert i v\u00e5r butikk. Men da vi brakte gjenstanden hjem og satte det der, ble det bare et nytt tillegg til v\u00e5r skrapsamling. Den vakre gjenstanden utstr\u00e5lte ikke lenger, fordi det var omgitt av s\u00e5 mange andre vakre ting. Den betydde ikke noe mer. I stedet for et rom fylt av vakre antikviteter hadde vi laget en skraphandel.<\/p>\n\n\n\n

Korrekt shopping inneb\u00e6rer ikke \u00e5 samle masse informasjon eller skj\u00f8nnhet, men \u00e5 fullt ut sette pris p\u00e5 hvert enkelt objekt. Dette er veldig viktig. Hvis du virkelig setter pris p\u00e5 skj\u00f8nnheten til et objekt, s\u00e5 identifiserer du deg fullstendig med det og glemmer deg selv. Det er som \u00e5 se en veldig interessant og fascinerende film og glemme at du sitter i salen. Det er denne typen av identifikasjon, fullstendig involvering med noe. Smakte vi faktisk p\u00e5 det, tygget og svelget riktig, dette ene vakre objektet, denne ene \u00e5ndelige l\u00e6re? Eller s\u00e5 vi det som en del av v\u00e5r sv\u00e6re og voksende samling?<\/p>\n\n\n\n

Jeg legger s\u00e5 mye vekt p\u00e5 dette punktet fordi jeg vet at mange av oss ikke har kommet til l\u00e6ren og meditasjonspraksis for \u00e5 tjene masse penger, men fordi vi virkelig \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re, \u00f8nsker \u00e5 utvikle oss selv. Men hvis vi ser p\u00e5 kunnskap som en antikvitet, som \u201dgammel visdom\u201d som skal samles, s\u00e5 er vi p\u00e5 feil vei.<\/p>\n\n\n\n

I forhold til linjen av l\u00e6rere overf\u00f8res ikke kunnskap som en antikvitet. Det er i stedet slik at en l\u00e6rer opplever l\u00e6rens sannhet, og s\u00e5 overf\u00f8res denne som inspirasjon til student. Denne inspirasjonen vekker studenten, slik som hans l\u00e6rer ble vekket f\u00f8r han. Studenten videref\u00f8rer l\u00e6ren til en annen student, og slik fortsetter prosessen. L\u00e6ren er alltid oppdatert. Den er ikke \u201dgammel visdom,\u201d som en gammel legende.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6ren overf\u00f8res ikke som informasjon, slik en bestefar overf\u00f8rer tradisjonelle folkeeventyr ved \u00e5 fortelle dem til sine barnebarn. Det fungerer ikke p\u00e5 denne m\u00e5ten. Den er en virkelig opplevelse.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes et ordspr\u00e5k i tibetanske skrifter som lyder: \u201cKunnskap m\u00e5 brennes, hamres og sl\u00e5s p\u00e5 som rent gull. S\u00e5 kan en b\u00e6re den som et smykke\u201d. S\u00e5 n\u00e5r du mottar \u00e5ndelig instruksjon av en annen, s\u00e5 tar du den ikke ukritisk, men brenner den, hamrer og sl\u00e5r den, til gullets klare og verdige farger trer fram. S\u00e5 kan du forme den til et smykke, hvilken design du m\u00e5tte like, og ta det p\u00e5. Dharma er derfor anvendbar i alle tidsaldere, til alle personer; den har en levende kvalitet. Det er ikke nok \u00e5 imitere din mester eller guru; du pr\u00f8ver ikke \u00e5 bli en kopi av din l\u00e6rer. L\u00e6ren er en individuell personlig opplevelse, helt ned til den n\u00e5v\u00e6rende holder av doktrinen.<\/p>\n\n\n\n

Mange av mine lesere er kanskje kjent med historiene til Naropa, Tilopa, Marpa, Milarepa og Gampopa, og de andre l\u00e6rerne i kagy-linjen. Det var en levende opplevelse for dem, og det er en levende opplevelse for de n\u00e5v\u00e6rende holdere av linjen. Det er kun detaljene i deres livssituasjoner som er forskjellige. L\u00e6ren har kvaliteten til varmt nybakt br\u00f8d: br\u00f8det er fremdeles varmt og ferskt. Hver baker m\u00e5 anvende den generelle kunnskapen om hvordan han skal bake br\u00f8d med sin spesielle deig og ovn. S\u00e5 m\u00e5 han oppleve ferskheten til dette br\u00f8det for seg selv, skj\u00e6re det mens det er ferskt og spise det mens det er varmt. Han m\u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ren til sin egen og praktisere den. Det er en meget levende prosess. Det er ingen villedning i form av samlet kunnskap. Vi m\u00e5 arbeide med v\u00e5re individuelle opplevelser. N\u00e5r vi blir forvirret, kan vi ikke vende oss tilbake til v\u00e5r samling av kunnskap og fors\u00f8ke \u00e5 finne en bekreftelse eller tr\u00f8st: \u201dL\u00e6reren og hele l\u00e6ren er p\u00e5 min side.\u201d Den \u00e5ndelige veien fungerer ikke p\u00e5 den m\u00e5ten. Det er en ensom, individuell vei.<\/p>\n\n\n\n

3. Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Tror du \u00e5ndelig materialisme er et spesielt amerikansk problem?<\/p>\n\n\n\n

Svar: N\u00e5r l\u00e6ren kommer til et land fra et annet, blir problemet med \u00e5ndelig materialisme forsterket. For \u00f8yeblikket er Amerika, uten noen tvil, en fruktbar jord for l\u00e6ren. Og fordi Amerika er s\u00e5 fruktbar, og s\u00f8ker \u00e5ndelighet, er det mulig for Amerika \u00e5 inspirere sjarlataner. Sjarlataner ville ikke velge \u00e5 v\u00e6re sjarlataner hvis de ikke ble inspirert til \u00e5 v\u00e6re det. Fordi de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak i penger og bli ber\u00f8mte ville de i en annen sammenheng v\u00e6re bankranere eller banditter. Fordi Amerika er s\u00e5 p\u00e5 utkikk etter \u00e5ndelighet blir religion en lett m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re penger p\u00e5 og bli ber\u00f8mt. Og vi ser sjarlataner i form av studenten, “sjarla”, s\u00e5 vel som l\u00e6reren. Jeg mener Amerika p\u00e5 dette tidspunkt er en meget interessant grunn.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Har du akseptert en \u00e5ndelig mester eller en guru, en bestemt levende \u00e5ndelig mester?<\/p>\n\n\n\n

Svar: For n\u00e5v\u00e6rende er det ingen. Fysisk forlot jeg mine guruer og l\u00e6rere i Tibet, men l\u00e6ren forblir ved meg og fortsetter.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: S\u00e5 hvem f\u00f8lger du, mer eller mindre?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Situasjoner er stemmen til min guru, tilstedev\u00e6relsen av min guru.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Var det et spor av ego tilbake i Shakyamuni Buddha etter at han oppn\u00e5dde opplysthet, slik at han kunne fortsette \u00e5 undervise?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Undervisningen bare skjedde. Han hadde ikke noe \u00f8nske om \u00e5 undervise eller ikke undervise. Han tilbrakte syv uker sittende i skyggen av et tre og g\u00e5ende langs bredden av en elv. S\u00e5 skjedde det bare at noen kom og han begynte \u00e5 snakke. Hvis du er der, en \u00e5pen person, s\u00e5 har du ikke noe valg. Situasjonen presenterer seg og undervisningen skjer. Det er dette som kalles \u201dbuddha-aktivitet.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det vanskelig \u00e5 ikke f\u00e5 eiertrang til \u00e5ndelighet. Vil dette begj\u00e6re etter \u00e5 eie bli forkastet mens en f\u00f8lger veien?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Du burde la den f\u00f8rste impulsen d\u00f8 hen. Din f\u00f8rste impuls mot det \u00e5ndelige kan sette deg p\u00e5 en bestemt scene; men hvis du arbeider med den impulsen, vil den gradvis d\u00f8 hen og i en viss fase blir den kjedelig og monoton. Dette er et brukbart budskap. Du forst\u00e5r, det er virkelig essensielt \u00e5 relatere til deg selv, din egen erfaring. Hvis en ikke relaterer til seg selv blir den \u00e5ndelige vei farlig – ren underholdning heller enn en personlig organisk opplevelse.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis du bestemmer deg for \u00e5 bruke uvitenhet til \u00e5 finne veien, kan du nesten helt sikkert anta at alt du gj\u00f8r vil f\u00f8les godt og bli til fordel for egoet og blokkere veien. Alt som virker riktig for deg vil v\u00e6re feil, og alt som ikke snur deg p\u00e5 hodet vil begrave deg. Finnes det en vei ut av dette?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Hvis du utf\u00f8rer en handling som virker riktig, betyr ikke dette at det er en gal handling, simpelthen fordi riktig og galt ikke er med i bildet i det hele tatt. Du arbeider ikke p\u00e5 noen av sidene, hverken p\u00e5 den \u201dgode\u201d siden eller p\u00e5 den \u201dd\u00e5rlige\u201d siden, men du arbeider med totaliteten til helheten, hinsides, \u201ddette\u201d og \u201ddet\u201d. Jeg vil si at det er en helhetlig handling. Det finnes ingen delvis handling, men hva vi enn gj\u00f8r i relasjon til god og d\u00e5rlig virker \u00e5 v\u00e6re en delvis handling.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis du f\u00f8ler deg veldig forvirret og fors\u00f8ker \u00e5 arbeide deg ut av forvirringen, virker det som om du arbeider for hardt. Men hvis du ikke pr\u00f8ver i det hele tatt, er dette ogs\u00e5 \u00e5 lure seg selv?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Ja, men det betyr ikke at en m\u00e5 leve etter ytterlighetene av \u00e5 pr\u00f8ve for hardt eller \u00e5 ikke pr\u00f8ve i det hele tatt. En m\u00e5 arbeide p\u00e5 en slags \u201dmiddelvei\u201d, en helhetlig tilstand av \u201d\u00e5 v\u00e6re som du er\u201d. Vi kunne beskrive dette med mange ord, men den eneste l\u00f8sningen er \u00e5 faktisk gj\u00f8re det. Hvis du virkelig \u00f8nsker \u00e5 begynne \u00e5 leve etter middelveien, s\u00e5 vil du se den, du vil finne den. Du m\u00e5 tillate deg selv \u00e5 stole p\u00e5 deg selv, \u00e5 stole p\u00e5 din egen intelligens. Vi er store mennesker, vi har store ting i oss. Vi beh\u00f8ver bare \u00e5 la oss selv v\u00e6re som vi er. Hjelp kan ikke f\u00e5s utenfra. Hvis du ikke er villig til \u00e5 la deg selv vokse, vil du falle inn i den selvdestruktive prosessen av forvirring. Det er selvdestruksjon heller en destruksjon fra noen annen. Det er derfor den er s\u00e5 effektiv; fordi den er selvdestruktiv.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er tro? Kan den brukes?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Tro kan v\u00e6re en enkel, blind tro av tillit, eller den kan v\u00e6re en bestemt overbevisning som ikke kan \u00f8delegges. Blind tro har ingen inspirasjon. Den er veldig naiv. Den er ikke kreativ, selv om den ikke er direkte destruktiv. Den er ikke kreativ fordi din tro og du selv ikke har funnet sammen, ingen kommunikasjon. Du bare aksepterer blindt hele trossystemet, veldig naivt.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r tro er overbevisning, er det en levende grunn for \u00e5 v\u00e6re overbevist. Du forventer ikke at det vil v\u00e6re en ferdiglaget pakke som p\u00e5 et mystisk vis presenteres for deg. Denne tiln\u00e6rmingen er meget kreativ og positiv. Hvis du har fullstendig overbevisning, er du s\u00e5 sikker p\u00e5 deg selv at du ikke beh\u00f8ver \u00e5 sjekke deg selv. Det er en absolutt overbevisning, en virkelig forst\u00e5else av det som skjer her og n\u00e5, og derfor n\u00f8ler du ikke med \u00e5 f\u00f8lge andre veier eller h\u00e5ndtere enhver situasjon p\u00e5 den m\u00e5ten som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva veileder deg p\u00e5 veien?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Det ser faktisk ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noen spesiell veiledning. Hvis noen veileder deg, s\u00e5 er dette faktisk mistenkelig, siden du da stoler p\u00e5 noe ytre. \u00c5 v\u00e6re fullstendig det du er blir en veiledning, men ikke som en fortropp, fordi du ikke har noen veileder \u00e5 f\u00f8lge. Du beh\u00f8ver ikke \u00e5 f\u00f8lge i halen p\u00e5 noen, kun seile av g\u00e5rde. Med andre ord, veilederen g\u00e5r ikke foran deg, den g\u00e5r med deg.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Kan du si noe om hvordan meditasjon kortslutter egoets beskyttelsesmekanismer?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Beskyttelsesmekanismen til egoet best\u00e5r av \u00e5 sjekke seg selv, noe som er en un\u00f8dvendig form for selvobservasjon. Meditasjon er ikke basert p\u00e5 \u00e5 meditere p\u00e5 et spesielt objekt som \u00e5 sjekke seg selv, meditasjon er heller en fullstendig identifikasjon med den teknikk som anvendes. Det vil derfor ikke v\u00e6re noen anstrengelse i \u00e5 sikre seg selv i meditasjonspraksis.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Jeg ser ut til \u00e5 v\u00e6re en \u00e5ndelig skraphaug. Hvordan kan jeg gj\u00f8r det til et enkelt rom med et vakkert objekt?<\/p>\n\n\n\n

Svar: For \u00e5 begynne \u00e5 sette prise p\u00e5 din sammensetning m\u00e5 du begynne med \u00e9n ting. En m\u00e5 finne et trinn, en kilde til inspirasjon. Kanskje du ikke ville m\u00e5tte g\u00e5 igjennom resten av tingene i din samling hvis du unders\u00f8kte bare en ting.<\/p>\n\n\n\n

Denne ene tingen kunne v\u00e6re et skilt som du greide \u00e5 ta med deg fra New York \u2013 det kunne v\u00e6re s\u00e5 enkelt som det. Men en m\u00e5 begynne med \u00e9n ting, se dets enkelhet, den robuste kvaliteten til dette skrapet eller denne vakre antikviteten. Hvis vi kunne greie \u00e5 begynne med \u00e9n ting, s\u00e5 ville det v\u00e6re det samme som \u00e5 ha et objekt i et tomt rom. Jeg tror det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 finne en ansats. Fordi vi har s\u00e5 mange eiendeler i v\u00e5r samling, er en stor del av problemet at vi ikke vet hvor vi skal begynne. En m\u00e5 tillate at instinktet bestemmer hva som blir det f\u00f8rste som plukkes opp.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor tror du mennesker er s\u00e5 beskyttende ovenfor sitt ego? Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 gi slipp p\u00e5 ens ego?<\/p>\n\n\n\n

Svar: Mennesker er redd for rommets tomhet, frav\u00e6r av selskap, frav\u00e6r av en skygge. Det kan v\u00e6re en skremmende opplevelse \u00e5 ikke ha noen \u00e5 relatere til, ikke noe \u00e5 relatere med. Ideen om dette kan v\u00e6re meget skremmende, selv om det ikke er den virkelige opplevelsen. Det er en generell frykt for rommet, en frykt for at vi ikke vil bli i stand til \u00e5 forankre oss selv i noen solid grunn, at vi vil miste v\u00e5r identitet som en fiksert, solid og bestemt ting.<\/p>\n\n\n\n

4. Overgivelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved dette punkt har vi kommet til den konklusjonen at vi b\u00f8r glemme hele spillet av \u00e5ndelig materialisme; med andre ord, vi burde gi opp \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forsvare og forbedre oss selv. Vi kan ha f\u00e5tt et glimt av noe som har fortalt oss at v\u00e5r kamp er nyttel\u00f8s og \u00f8nske \u00e5 overgi oss, \u00e5 gi fullstendig slipp p\u00e5 v\u00e5re anstrengelser p\u00e5 \u00e5 forsvare oss selv. Men hvor mange av oss kan faktisk gj\u00f8re dette? Det er ikke s\u00e5 enkelt og lett som vi kanskje tror. I hvilken grad kunne vi virkelig gi slipp og bli \u00e5pne? Ved hvilket punkt ville vi begynne \u00e5 forsvare oss?<\/p>\n\n\n\n

I denne forelesningen vil vi diskutere overgivelse, spesielt i forhold til arbeid med sinnets nevrotiske natur og arbeid med en personlig guru eller l\u00e6rer. \u00c5 overgi seg til en \u201dguru\u201d kan bety \u00e5 \u00e5pne v\u00e5re sinn til livets situasjoner s\u00e5 vel som en individuell l\u00e6rer. Men hvis v\u00e5r livsstil og inspirasjon er \u00e5 arbeide for \u00e5 \u00e5penbare sinnet, s\u00e5 vil vi ganske sikkert finne en personlig guru ogs\u00e5. S\u00e5 i de neste timene vil vi vektlegge hvordan vi kan relatere til en personlig l\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n

En av vanskelighetene med \u00e5 overgi oss til en guru er v\u00e5r forutinntatthet om han, og v\u00e5re forventninger om hva som vil skje oss sammen med han. Vi er veldig opptatte av hva vi \u00f8nsker \u00e5 oppleve med v\u00e5r l\u00e6rer: \u201dJeg \u00f8nsker \u00e5 se dette; det ville v\u00e6re den beste m\u00e5ten \u00e5 se det; jeg \u00f8nsker \u00e5 oppleve en spesiell situasjon, fordi den passer eksakt med mine forventninger og dr\u00f8mmer\u201d. S\u00e5 vi fors\u00f8ker \u00e5 sette ting i b\u00e5s, \u00e5 tilpasse situasjonen til v\u00e5re forventninger, og vi greier ikke \u00e5 overgi noe forventning i det hele tatt. Hvis vi s\u00f8ker etter en guru eller l\u00e6rer forventer vi at han er helgenaktig, fredfull, stille, en enkel og vis mann. N\u00e5r vi finner ut at han ikke passer v\u00e5re forventninger blir vi skuffet, og vi begynner \u00e5 tvile. For \u00e5 kunne etablere et virkelig l\u00e6rer-studentforhold er det n\u00f8dvendig at vi overgir alle v\u00e5re antagelser om forholdet, inkludert ideen om hvordan overgivelsen vil foreg\u00e5. \u201dOvergi\u201d betyr \u00e5 \u00e5pne seg selv fullstendig, \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme forbi fascinasjon og forventning.<\/p>\n\n\n\n

Overgivelse betyr ogs\u00e5 \u00e5 erkjenne de r\u00e5, grove, klumsete og sjokkerende egenskapene til v\u00e5rt ego, og til \u00e5 innr\u00f8mme dem og overgi dem. Generelt finner vi det veldig vanskelig \u00e5 fremvise og overgi v\u00e5rt egos uferdige og grove egenskaper. Selv om vi kan hate oss selv, finner vi p\u00e5 samme tid at selvhat er en form for tidsfordriv. P\u00e5 tross av det faktum at vi kan mislike hvem vi er, og oppleve selvford\u00f8mmelse som smertefullt, greier vi allikevel ikke \u00e5 oppgi det fullstendig. Hvis vi begynner \u00e5 oppgi v\u00e5r selvkritikk, kan vi f\u00f8le det som om vi mister det vi holder p\u00e5 med, som om noen tok fra oss jobben. Vi ville ikke ha noe \u00e5 holde p\u00e5 med hvis vi skulle overgi alt; det ville ikke v\u00e6re noe \u00e5 holde fast ved. Selvevaluering og selvkritikk er i grunnen nevrotiske tendenser som kommer av at vi ikke har nok tro p\u00e5 oss selv, \u201dtro\u201d i den forstand at vi ser hva vi er, vet hva vi er, og vet at vi har r\u00e5d til \u00e5 \u00e5pne opp. Vi har faktisk r\u00e5d til \u00e5 overgi denne r\u00e5 og grove nevrotiske egenskapen til selvet og tre ut av fascinasjon, \u00e5 tre ut av forutinntatte ideer.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 overgi v\u00e5re h\u00e5p og forventninger, s\u00e5 vel som det vi frykter, og marsjere direkte inn i skuffelse, arbeide med skuffelse, g\u00e5 inn i den og gj\u00f8re den til en m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Dette er meget vanskelig \u00e5 gj\u00f8re. Skuffelse er et godt tegn p\u00e5 grunnleggende intelligens. Den kan ikke sammenlignes med noe annet: det er s\u00e5 skarp, presis, opplagt og direkte. Hvis vi kan \u00e5pne oss, s\u00e5 vil vi plutselig \u00e5 se at v\u00e5re forventninger er irrelevante sammenlignet med virkeligheten i situasjonene vi m\u00f8ter. Det bringer automatisk fram en f\u00f8lelse av skuffelse. Skuffelse er den beste metoden \u00e5 bruke p\u00e5 veien av dharma. Den bekrefter verken eksistensen av v\u00e5rt ego eller dets dr\u00f8mmer. Hvis vi derimot er involvert i \u00e5ndelig materialisme \u2013 hvis vi ser p\u00e5 \u00e5ndelighet som en del av v\u00e5r samlede kunnskap og fortjeneste, hvis \u00e5ndelighet blir en m\u00e5te \u00e5 bygge oss selv opp \u2013 s\u00e5 blir selvf\u00f8lgelig hele prosessen med overgivelse fullstendig forvrengt.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi ser p\u00e5 \u00e5ndelighet som en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det komfortabelt, vil vi, n\u00e5r vi opplever noe ubehagelig, fors\u00f8ke \u00e5 rasjonalisere : \u201dDette m\u00e5 v\u00e6re en handling av visdom fra guruens side, fordi jeg vet, og er ganske sikker p\u00e5 at guruene ikke gj\u00f8r skadelige ting. ‘Guruji’ er et perfekt vesen og alt ‘Guruji’ gj\u00f8r er riktig. Alt ‘Guruji’ gj\u00f8r er for meg, fordi han er p\u00e5 min side. S\u00e5 jeg har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen. Jeg kan trykt overgi meg. Jeg vet at jeg er p\u00e5 riktig vei\u201d. Det er noe som ikke er helt riktig med en slik holdning. I beste fall er den troskyldig og naiv. Vi er fanget av det imponerende, inspirerende, \u00e6rerike og fargerike aspektet ved \u201dGuruji\u201d. Vi t\u00f8r ikke \u00e5 se det p\u00e5 noen annen m\u00e5te. Vi utvikler en overbevisning om at hva vi enn opplever, s\u00e5 er det del av v\u00e5r \u00e5ndelige utvikling. \u201dJeg har greid det, jeg har opplevd det, jeg er en selvgjort person som vet alle ting, nesten, fordi jeg har lest b\u00f8ker og de bekrefter det jeg tror, min riktighet, mine ideer. Alt stemmer\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan holde tilbake p\u00e5 en annen m\u00e5te ogs\u00e5, ikke virkelig overgi oss fordi vi f\u00f8ler at vi er meget dannede, sofistikerte og \u00e6rerike mennesker. \u201dVi kan da vel ikke overgi oss selv til denne skitne, hverdagslignende gatelivaktige virkeligheten\u201d. Vi har f\u00f8lelsen at hvert trinn p\u00e5 veien skal tr\u00e5s p\u00e5 et lotusblad og vi utvikler en logikk som tolker det som skjer oss i overensstemmelse med dette. Hvis vi faller, lager vi en myk landing som forhindrer et plutselig sjokk. Overgivelse involverer ikke \u00e5 forberede en myk landing; det betyr \u00e5 lande p\u00e5 en hard, vanlig grunn, p\u00e5 steinet villmark. N\u00e5r vi f\u00f8rst \u00e5pner oss selv, s\u00e5 lander vi p\u00e5 det som er.<\/p>\n\n\n\n

Tradisjonelt symboliseres overgivelse ved praksiser som prostrasjon, som er \u00e5 falle langflat p\u00e5 bakken som en gest p\u00e5 overgivelse. P\u00e5 samme tid \u00e5pner vi oss psykologisk og overgir oss fullstendig ved \u00e5 identifisere oss selv med de laveste av de lave, og erkjenner v\u00e5r uferdige og grove egenskaper. Vi frykter ikke \u00e5 miste noe n\u00e5r vi f\u00f8rst identifiserer oss med de laveste av de lave. N\u00e5r vi gj\u00f8r dette, gj\u00f8r vi oss selv til en tom beholder, klar for \u00e5 motta undervisning.
I den buddhistiske tradisjonen finnes en grunnleggende formel: \u201cJeg tar tilflukt i Buddha, jeg tar tilflukt i dharma, og jeg tar tilflukt i sanghaen\u201d. Jeg tar tilflukt i Buddha som et eksempel p\u00e5 overgivelse, eksempelet p\u00e5 \u00e5 erkjenne negativiteten som en del av v\u00e5r v\u00e6ren og \u00e5pne opp for den. Jeg tar tilflukt i dharma, \u201deksistensens lov\u201d, livet slik det er. Jeg er villig til \u00e5 se situasjonene i livet slik de virkelig er. Jeg tar tilflukt i sanghaen, \u201dsangha\u201d betyr \u201dfellesskap av mennesker p\u00e5 den \u00e5ndelige vei\u201d, \u201dvenner\u201d. Jeg er villig til \u00e5 dele mine erfaringer av alle livets sider med mine felles pilegrimer, felles s\u00f8kende, og de som g\u00e5r med meg; men jeg er ikke villig til \u00e5 lene meg p\u00e5 dem for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte. Jeg er bare villig til \u00e5 g\u00e5 med dem. Det er en farlig tendens \u00e5 lene seg p\u00e5 hverandre mens vi g\u00e5r veien. Hvis en gruppe mennesker lener seg p\u00e5 hverandre, s\u00e5 vil alle falle hvis en faller. S\u00e5 vi lener oss ikke p\u00e5 hverandre. Vi bare g\u00e5r med hverandre, side ved side, skulder ved skulder, arbeider med hverandre, g\u00e5r med hverandre. Denne tiln\u00e6rmingen til overgivelse, denne ideen om at ta tilflukt er meget dyp.<\/p>\n\n\n\n

Den gale m\u00e5ten \u00e5 ta tilflukt p\u00e5 er \u00e5 s\u00f8ke ly \u2013 \u00e5 tilbe fjell, solguder, m\u00e5neguder, guddommer av ethvert slag ganske enkelt fordi de virker st\u00f8rre enn oss. Denne typen av tilflukt er som det lille barnet som sier, \u201dHvis du sl\u00e5r meg, s\u00e5 forteller jeg mamma\u201d, og tror at mamma er en stor, arketypisk og mektig person. Hvis barnet blir angrepet s\u00f8ker det seg automatisk tilbake til mamma, en usynlig, allvitende og allmektig personlighet. Barnet tror at hans mor kan beskytte ham, og at hun faktisk er den eneste personen som kan redde han.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 ta tilflukt i en mors-farsfigur er i sannhet selv\u00f8deleggende; den som s\u00f8ker tilflukt har ingen virkelig styrke i det hele tatt, ingen virkelig inspirasjon. Han er hele tiden opptatt av \u00e5 m\u00e5le sterkere og svakere krefter. Hvis vi er sm\u00e5 kan noen st\u00f8rre knuse oss. Vi s\u00f8ker tilflukt fordi vi ikke har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5 uten beskyttelse. Vi har en tendens til \u00e5 v\u00e6re unnskyldende: \u201dJeg er en slik liten person, men jeg erkjenner dine store egenskaper. Jeg vil gjerne tilbe og slutte meg til din storhet, s\u00e5 vil du v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 beskytte meg?\u201d
Overgivelse er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re lav og dum, \u00e5 ikke et \u00f8nske \u00e5 bli l\u00f8ftet opp og v\u00e6re dyp. Det har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med niv\u00e5er og evaluering. I stedet overgir vi oss fordi vi \u00f8nsker \u00e5 kommunisere med verden \u201dslik den er\u201d. Vi m\u00e5 ikke klassifisere oss selv som studenter eller uvitende mennesker. Vi vet hvor vi st\u00e5r, og derfor kan vi utf\u00f8re gesten av overgivelse, og \u00e5pne for direkte kommunikasjon med objektet av v\u00e5r overgivelse. Vi skammer oss ikke over alle v\u00e5re uferdige, grove, vakre eller rene kvaliteter. Vi presenterer alt til objektet av v\u00e5r overgivelse. Den grunnleggende handlingen av overgivelse involverer ikke tilbedelse av en utenforliggende kraft. Det betyr heller \u00e5 arbeide med inspirasjon, s\u00e5 en kan bli en \u00e5pen beholder som kan fylles med kunnskap.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5penheten og overgivelsen er n\u00f8dvendig forberedelse for \u00e5 arbeide med en \u00e5ndelig venn. Vi erkjenner v\u00e5r fundamentale rikdom heller enn det bohemske bilde av tilv\u00e6relsens fattigdom. Vi vet at vi er verdige til \u00e5 motta l\u00e6ren, verdige nok til \u00e5 relatere oss selv til mangfoldet av mulighetene til \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Ch\u00f6gyam Trungpa 1. Introduksjon Dette er notater fra et foredrag som ble holdt i Boulder, Colorado h\u00f8sten 1970 og v\u00e5ren 1971. P\u00e5 denne tiden holdt vi p\u00e5 med \u00e5 opprette Karma Dzong, v\u00e5rt meditasjonssenter i Boulder. Selv om mange av mine studenter var \u00e6rlige i sine forh\u00e5pninger om \u00e5 g\u00e5 den \u00e5ndelige vei, brakte […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-103","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/103","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=103"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/103\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":586,"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/103\/revisions\/586"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sangye.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}