Shamatha meditasjon

Samye Buddhist Association International

Khenpo Sangpo Rinpoche

Shamatha meditasjon

 

Vår medfølende lærer, den fullstendig oppvåknede Buddha, har gitt et uendelig antall belæringer for å hjelpe oss til å overvinne begrensninger og forstyrrelser i våre sinn. To slike grunnleggende belæringer er stillhetsmeditasjon (shine på tibetansk, shamatha på sanskrit) og dyp innsiktsmeditasjon (vipashyana på sanskrit). I dag ønsker jeg å gi en belæring på stillhetsmeditasjon.

Alle levende vesener lengter naturlig etter glede og sinnsro. For å oppleve ekte sinnsro bør en engasjere seg i ekte stillhetsmeditasjon. Mange åndelige søkende og mediterende har bevist dette gjennom århundrene. Vi må forhindre at våre sinn distraheres av fortiden eller trekkes mot framtiden, og fokusere ensrettet på vårt meditasjonsobjekt - øyeblikket av her og nå.

For å bli i stand til å oppleve ekte stillhetsmeditasjon må vi ha de rette årsaker og omstendigheter. Vi gjør dette ved å utføre de tre forberedelser. Den første forberedelsen er å finne en passende omgivelse. En nybegynner bør velge et sted med en atmosfære som stresse eller være til hindring for å oppnå stillhetsmeditasjonen. For en nybegynner betyr de ytre omstendighetene svært mye. For eksempel, nå lever jeg i en svært travel by i Taiwan, men for en tid tilbake reiste jeg tilbake på besøk til Tibet. På grunn av Tibets stille omgivelser kunne jeg med en gang oppleve stillhetsmeditasjon. Stillhet i de ytre omgivelser fører til stillhet i det indre sinn.

 

Den andre forberedelsen er å foredle en følelse av tilfredshet eller tilfredsstillelse. Dette fører til at vi engasjerer oss mindre i komplekse aktiviteter. Å kultivere enkelhet i ens liv fører til ro og også enkelhet i ens sinn. Den tredje forberedelsen er å kultivere moralsk etikk. En ren oppførsel gir et rent sinn.

For å forberede seg på meditasjon burde en forsøke å distansere seg fra mental, så vel som ytre, travelhet. Mental travelhet er indre støy og distraksjoner som hindrer oss fra å kultivere meditasjon. Slike distraksjoner gir opphav til mange følelsesmessige komplikasjoner som forstyrrer sinnet. Hvis en forventer å bli i stand til å produsere en ekte meditasjon uten å ha gått gjennom forberedelsene, så forventer en for mye.

Når en har gjennomført forberedelsene kan en begynne på den faktiske meditasjonen. Den berømte meditasjonslæreren, Kamalashila, foreslo at en burde innta en åtte-punktsholdning. Denne holdningen hovedsakelig lik Buddha Vairochanas syv-punktsholdning. For det første bør en rette opp ryggen. For det andre, sitte med fullstendig korslagte ben, eller, hvis dette ikke er mulig, sitte med bena i halv korslagt stilling. For det tredje, roe ned bevisstheten ved å se gjennom luften langs neseryggen. For det fjerde, sitte med rette skuldre. For det femte, slappe av i kjeven og la det være en liten åpning mellom tennene. For det sjette, la tuppen av tungen berøre ganen. For det syvende, puste så naturlig som mulig. Og til slutt, punkt åtte, sette blikket på meditasjonsobjektet, for eksempel en buddha-statue eller en liten stein.

En fortsetter deretter med å visualisere alle opplyste vesener, inkluderte ens mestere, foran en selv og ber om å få oppleve heldige årsaker og omstendigheter, og slippe vanskeligheter med å gjennomføre stillhetsmeditasjonen. Denne bønnen til buddhaenes og bodhisattvaenes påkalte energikropper kalles syv-grensbønnen.

En forsøker så å forenkle kroppen og sinnet så mye som mulig, og se direkte inn i sinnets ikke-konseptuelle tilstand. En vil da oppdage kompliserte følelsesmessige tilstander som sinne, tilknytning, begjær, sløvhet, sjalusi, stolthet og så videre. Det vil variere med personen hvilken som vil være den mest fremtredene av disse. Én person kan være påvirket av sinne, en annen av sjalusi, noen er mer tilknyttet og så videre. Dette er fordi våre sinn har blitt påvirket på forskjellige måter gjennom et uendelig antall liv. Når en ser direkte på sinnet og oppdager et fremtredende følelseskompleks, burde en holde fast dette komplekset med meditativ oppmerksomhet. Det er essensielt å gjenkjenne den fremtredene "bråkemaker" som hindrer en fra meditasjon.

Hvis en ser på ens egen sinnstilstand og oppdager at det fremtredende følelseskomplekset er begjær, har Buddha beskrevet tre metoder som kan brukes til å håndtere dette. Den første metoden består i å kontemplere på urenhet, den andre metoden å kontemplere på stygghet, og den tredje metoden består i å kontemplere på skjelettet.

Refleksjon på urenhet gjøres ved å reflektere over ens egen kropp. En vil da oppdage mange grunnleggende urene substanser, for eksempel ben, kroppsvesker og så videre. Buddha sa at det finnes 36 slike substanser alt i alt. Ved å gå igjennom alle disse, kontemplerer en over de fysiske substansene som er knyttet til vår fysiske eksistens. Dette vil minske klamringen til begjær, som var identifisert til å være den fremherskende kompleksiteten.

Kontemplasjon på stygghet kan gjøres ved å kontemplere på et lik. Dette kan gjøres i nærheten av et virkelig lik, eller det kan gjøres ved å visualisere et lik med sinnet. Poenget er å gi opphav til en viss forsakelse. Buddha har til sammen beskrevet ni forskjellige måter å kontemplere på stygghet, men vi behøver ikke å gå i detalj på disse meditasjonene her.

Kontemplasjonen på urenhet og stygghet følges opp av kontemplasjonen på skjelettet, hvor en begynner med sitt eget. En begynner med å visualisere et bart område av ben mellom øyenbrynene. Dette området utvider seg til hele kroppen og åpenbarer skjelettet, som vokser til å fylle hele universet. Hele universet visualiseres så som å være laget av ben. Det visualiserte skjelettet trekkes så tilbake, og forsvinner inn i seg selv omtrent ved føttene. Så reiser det seg som et normal skjelett, som gradvis igjen blir dekket med kjøtt og blod. Alt går så tilbake til det normale. Denne kontemplasjonen kan gjøres på samme måten som solens gang over himmelen får skyggene til å bevege seg.

Meditasjon på disse tre aspektene vil gi en midlertidig frihet for å begjære fysiske opplevelser av farge, form og berøring. Denne metoden vil ikke fjerne begjær fullstendig, men danne en gunstig grunn for å kultivere den ekte opplevelsen av shamatha og innsiktsmeditasjon. Årsaken til begjær vil bare bli fullstendig fjernet når den mediterende er i stand til å produsere en sann helhetlig opplevelse av shamatha og dyp innsiktsmeditasjon.

Hvis en ved å se direkte på ens eget sinn oppdager at den fremtredende følelsen er sinne, eller aversjon, bør en forsøke å kultivere kjærlighet og medfølelse som et botemiddel for å dempe dette sinnet midlertidig.

Hvis en oppdager at ens eget sinn er fylt av sløvhet eller likegladhet har Buddha foreslått å meditere på de 12 ledd av gjensidig opprinnelse, forover, så vel som bakover.

Hvis ens sinn er fylt av følelseskomplekset av stolthet, har Buddha foreslått å meditere på klassifikasjonene av fenomenenes 18 elementer for å undertrykke dette midlertidig.

Hvis ens sinn er opptatt av atspredte tanker, foreslo Buddha å bruke meditasjonsteknikker som utnytter oppmerksomhet på pusten. Sinnet sies å eksistere i en større grad enn andre fenomener. Det er derfor viktig å rette bevisstheten mot pusten fordi det vil gjøre sinnet mer fleksibelt. En måte å gjøre pustemeditasjon på er å begynne med å puste naturlig gjennom nesen, deretter telle en utpust og en innpust som en syklus, og slik telle opp til ti uten å glemme å telle eller miste fokuset på pusten. En annen metode er å la ens pust "ri på hesten av pusten" (tibetansk uttrykk).

En tredje metode som er knyttet til pusten er å visualisere en tråd av lys som ruller seg ut gjennom neseborene mens en puster ut. Lystråden ruller seg helt ned til ens føtter. Når en puster inn går lystråden tilbake opp gjennom nesen. En skal også visualisere at hele kroppen blir fylt med energien til pusten, hele veien fra nesen, gjennom kroppen og ned til føttene. Når en puster ut tenker en seg at pusten kommer hele veien fra føttene, opp gjennom kroppen, og så ut av nesen. Når en puster inn, og pusten går gjennom kroppen, skal en tenke seg at ens bevissthet blir mer og mer jordet ettersom luftenergien faller mot føttene. En skal utvikle en følelse av fasthet og føle seg fullstendig pasifisert. Når en puster inn skal en tenke seg at en inhalerer alle luftens rene energier. Ved å involvere seg i disse meditasjonene har én en god sjanse til å roe et opprørt sinn og gjøre det til et fredfullt hav fritt for opprørte bølger.

 

Q: Kan du si noe mer om meditasjonen på lik?

 

Rinpoche: Jeg snakket om disse ni kontemplasjonene som botemidler for å midlertidig undertrykke det følelseskomplekset av tilknytning til begjær. Denne belæringen er fra det generelle fartøy av Buddhas belæringer. Fra et tantrisk synspunkt benyttes en helt annen metode, det er en helt annen måte å håndtere slike komplekser. I stedet for å undertrykke slike følelser midlertidig, kan du helt fra begynnelsen frigjøre dem i seg selv. Du må tenke på at det foregående ble undervist fra perspektivet til den generelle lære. I tantra involverer du deg ikke med ideer om urenheter i din egen aller andres kropper. Den tantriske læren i buddhismen foreslår at du burde se på din kropp som mandalaen til den fullt oppvåknede Buddha og alle opplyste vesener. Så det refereres ikke til urenheter, møkk og så videre.

 

Buddha underviste disse spesielle metodene for å hjelpe vanlige mennesker til å distansere seg selv midlertidig fra tilknytninger. Da han underviste dette første gang var det mange av hans tilhengere, selv om disse var seriøst praktiserende munker og nonner som ikke hadde et spesielt problem med begjær, som praktiserte med så mye avsky av de ble suicidale.

 

Disse kontemplasjonene på de 36 urene substansene til kroppen og de ni avskyelige tilstanden til liket assosieres med den første dreiningen av dharmaens hjul, og spesielt til den første edle sannhet som Buddha underviste - sannheten om lidelse. Kontemplasjonen som vi gikk igjennom er nært knyttet til denne lidelsen.

 

Q: Er det nødvendig å begynne med denne form for praksis eller kan man velge?

 

Rinpoche: Generelt er det meget klokt å følge en gradvis vei, heller enn å forsøke å hoppe rett inn i shamatha meditasjon. Hvis vi forsøker å gjøre dette uten å gå igjennom forberedelsene, er det ikke sannsynlig at vi vil greie å gjennomføre en ordentlig meditasjon. Klamring til følelsesmessige komplekser fungerer som en snublestein for meditasjon på fred.

 

Q: Botemidlene for stolthet og arroganse var å meditere på de 18 klassifikasjonene på de forskjellige elementene. Hva er de og hvordan reduseres stolthet ved å meditere på dem?

 

Rinpoche: I buddhisme klassifiseres elementene inn i de seks organer, de seks tilhørende bevisstheter, og de seks typer av objekter som identifiseres av bevissthetene - dette ugjøre totalt 18. Med alle underklassene utgjør dette en veldig komplisert lære, og det å forsøke å forstå hele kompleksiteten av alt dette vil midlertidig undertrykke din arroganse.