De seks forstyrrende følelser, del 2

Samye Buddhist Association International

Khenpo Sangpo Rinpoche

De seks forstyrrende følelser, del 2

 

Vær snill å lytt til denne belæringen ved å generere det altruistiske sinnet av bodhicitta.

 

Belæringene til den perfekte og fullstendige oppvåknede Buddha legger stor vekt på sinnet. Edle og uedle handlinger klassifiserer i hovedsak etter våre intensjoner. Konsekvensen av å utføre edle handlinger er glede. Konsekvensen av å utføre uedle handlinger er lidelse. Derfor erklærte Buddha i Dhammapada at sinnet går foran for all opplevelse. Dette er årsaken til at sinnet gis så mye vekt.

 

Hvis ens tenkning er gal i utgangspunktet vil mange andre feil følge, men hvis en tenker på en ren og perfekt måte vil gode ting følge. En burde derfor forstå at ens sinn er herren, og kroppen og talen er tjenere. Hvis vi holder vårt sinn rent vil vår kropp og tale også følge en vei av renhet. I motsetning, hvis vi lar vårt sinn ta en uren vei, vil vår tale og vårt sinn følge etter og lidelse vil bli resultatet.

 

I dag snakker vi om de seks grunnleggende forstyrrende følelsene. Vi har allerede dekket de tre første: uvitenhet, begjærlig klynging og hat. Forstyrrende følelser lager forstyrrelser i ens sinn. Hvis ens sinn forstyrres av motstridende følelser, så er denne sinnstilstanden samsara. På den annen side, hvis sinnet frigjøres fra disse forstyrrende følelsene, så er sinnstilstanden nirvana. Nirvana er renheten av ens eget sinn.

 

Sinnet kan sammenlignes med vann. Vann kan være klart eller uklart fordi vannets natur er verken klar eller uklar. På samme måte kan vårt sinn oppleve samsara eller nirvana, og dette impliserer at vårt sinn verken er samsarisk eller nirvanisk. Dette er årsaken til at vårt sinn er i stand til å oppleve både samsara og nirvana. Hvis en skulle uttale seg fra en opphøyet anskuelse så ville en kalle dette "unionen av samsara og nirvana".

 

Den fjerde grunnleggende forstyrrende følelsen er arroganse. Kilden til det arrogante sinn kan ledes tilbake til sinnet som holder fasts ved eksistensen av et selv. En person med et arrogant sinn vil ikke ha noen gode kvaliteter. Det arrogante sinn hindrer at visdom kultiveres, og er ute av stand til å se andre mennesker. Når vi sier "jeg" refererer vi bare til en, men når vi sier "andre" refererer vi til et uandelig antall. Fra perspektivet av dharma er en arrogant person veldig trangsynt. Det finnes flere typer arroganse: en kommer fra ungdom, en annen kommer fra ens eiendeler og en tredje kommer fra makt.

 

Oppvåknede mestere av fortiden har sagt at det arrogante sinnet ikke kan lære. Det er avgjørende at en åndelig søkende forstår den villedede naturen til det arrogante sinn. En burde streve for å forsake arroganse. Den beste måten å eliminere arroganse på er å meditere på de seks eller atten dhatuer.

 

La oss se på de seks dhatuer. De seks dhatuer er de fem elementene, jord, vann, ild, luft og rom, i tillegg til sinnet. De seks dhatuer genererer ikke arroganse fordi vår psyko-fysiologiske struktur er laget av de seks dhatuer. Min psyko-fysiologiske struktur er ikke overlegen din, og din er ikke underlegen min. Vi består av eksakt samme elementer. En annen måte å si dette på er å si at din kropp er laget av kjøtt og blod på samme måte som min. Du elsker og setter pris på deg selv, og på samme måte vil også andre elske og sette pris på dem selv.

 

Vår kropp består av de fire elementer, og vi burde bruke visdommens sverd til å kutte det håndgripelige ned til den minste partikkel for å ende opp med den delløse partikkel. Ved å også kutte denne med visdommens sverd, vil du ankomme den fullstendige realiseringen av tomhet. Ved dette punkt vil det arrogante sinn forsvinne.

 

Tidligere, nåværende og fremtidige øyeblikk av bevissthet er som en strøm. Bevissthet består ikke av byggesteiner som partikler og atomer; derfor kan en ikke snakke om en tidligere bevissthet som møter en nåværende bevissthet, og en nåværende bevissthet som møter en fremtidig bevissthet. Møtet av tidligere, nåværende og fremtidig bevissthet skjer ikke på en håndgripelig måte. Det er meget nyttig for sinnet vårt å vite dette. Vi eier våre sinn, men for nå er det ikke slik det er. Fra det øyeblikk vi blir sanne eiere vil vi forsøke å gagne andre, og vi vil virkelig bli i stand til å gjøre dette.

 

Et øyeblikk av bevissthet som fødes følges av et annet øyeblikk av bevissthet. Mellom disse to er det et gap. Uavhengig om du i dette øyeblikket opplever forvirrede eller uforvirrede tanker, så er du i stand til å erkjenne den opphøyde visdommen av dette øyeblikket, av dette gapet.

 

Sinnet opplever fremtredelse og tomhet på samme tid. Det er uatskilleligheten av fremtredelse og tomhet. En kan meditere på dette slik det forklares i hjertesutraen ved å meditere på den firedelte tomheten: sinnet er tomhet, tomhet er sinn, det finnes ingen annen tomhet enn dette sinn, og det finnes intet annet sinn enn denne tomheten. Sinnets sanne naturen er derfor enheten av tomhet og fremtredelse.

 

Buddha erklærte at levende vesener er opplyste og at den eneste forskjellen mellom et levende vesen og et oppvåknet vesen er forståelse. Hvis en skulle snakke om dharmakaya, Buddhas autentiske kropp, som eksisterer i sinnet til vanlige levende vesener, og dharmakaya som eksisterer i sinnet til Buddha og oppvåknede vesener, så er det ingen forskjell på disse. Vi skal ikke forsøke å oppnå en oppvåknet tilstand en gang i fremtiden. Oppvåkning og glede kan bli oppnådd her og nå.

 

De fleste mennesker assosierer det arrogante sinn med selvet eller egoet. Botemiddelet for det arrogante sinn er å meditere på klassifikasjonen av de seks eller atten dhatuer. Men uansett hvilken åndelig praksis vi utfører så burde den overvinne vårt arrogante sinn. Den åndelige arbeidet som gjøres gjennom Madyamika (middelveien) og dzogchen (filosofien av et uatskillelig samsara og nirvana) har samme hensikt - å arbeide med det egoistiske sinn. Hvis du tar ut essensen av alle forskjellige aspekter av dharma-praksis og blander dem sammen, vil du få en enorm evne til å arbeide med det egoistiske sinn. Det kan sammenlignes med hundrevis av små elver som kommer sammen og blir til en stor elv, som til slutt flyter ut i havet. Alle disse små elvene kan bare flyte ut i havet på grunn av deres samlede krefter.

 

Tvil sies å være den femte grunnleggende forstyrrende følelsen. Det tvilende sinn sies å gå i to retninger; det er som en person med to hoder. En slik person er ikke i stand til å arbeide ordentlig på hans eller hennes vei. Men dette betyr ikke at du ikke bør analysere og undersøke. Du er velkommen til å analysere, tvile og undersøke. Selv Buddha sa dette da han utla den opphøyde visdommen: "Selv om du skulle tvile på mine belæringer om tomhet, så vil du være i stand til å skjære samsara i biter." For å overkomme tvil må en oppnå en viss sikkerhet når det gjelder dharma. For å gjøre dette må en studere, reflektere og meditere.

 

De fleste mennesker tviler på eksistensen av tidligere og fremtidige liv og karmiske årsaker. Denne tvilen faller inn under kategorien av tvil. Vi trenger å skille mellom positive og negativ tvil. Negativ tvil leder til en negativ konklusjon om noe som er positivt. Positiv tvil inviterer til videre undersøkelser. Å tvile på ens venn hindrer en fra å oppnå noe som helst. En bør la solen gå ned over tvilen; i stedet burde en bruke det tvilende sinnet til å komme ut av tvilen. Hvis det tvilende sinnet leder deg til en konklusjon, så har tvilen tjent sin hensikt.

 

Den sjette grunnleggende forstyrrende følelsen er anskuelse. Alle levende vesener, eller mennesker, bestemmer seg for sitt. Dette er årsaken til at det er så mange åndelige tradisjoner. Mange grupper ser på sin åndelige tradisjon som ren. Når levende vesener ser på en objektiv virkelighet som vann, så kan de se vannet på forskjellige måter. Tilhengere av religiøse tradisjoner som Hinduisme, Buddhisme, Kristendom og Islam tror at en spesiell vei er sann, og så følger mange den veien.

 

Den sjette grunnleggende forstyrrende følelsen har fem gale syn. Det første gale syn er singularitet. De fem oppsamlinger er gjenstand for ubestandighet, men individer anser feilaktig at de fem ansamlinger er permanente og uforanderlige; dette er avhengig av andre faktorer. Personens fem oppsamlinger holdes for å være rene når de i virkeligheten er urene. Gjennom disse feilaktige synene holder vesener fast ved eksistensen av et selv. Det spiller ingen rolle om du er en religiøs troende eller ikke.

 

Det andre feilaktige syn er ytterlighet. Med hensyn til til første syn, så fastholder vesener at det bare finnes en virkelighet med hensyn til de fem oppsamlinger. Det andre gale synet er en videreutvikling av det første. Enkelte levende vesener oppfatter virkeligheten til å være permanent, noen oppfatter virkeligheten til å være nihilistisk, og noen oppfatter virkeligheten til å være evigvarende. Enkelte ikke-buddhistiske tradisjoner hevder at skaperen av denne verden er permanent. Enkelte ikke-buddhistiske filosofier fremholder at det ikke finnes noen lov av karma av årsak og virkning, at det ikke finnes gjenfødelse, og ingen tidligere eller fremtidig gjenfødelse. Med utgangspunkt i ekstreme anskuelser krangler levende vesener og lager problemer.

 

Det tredje synet er det fordreide syn. Det fordreide syn forstår ikke virkeligheten. Virkeligheten blir fordreid. Det fordreide syn eksisterer i forhold til konvensjonell virkelighet. Den konvensjonelle sannheten eller virkeligheten blir forstått på en fordreid måte. Alle dharmaer viser seg som følge av årsaker og betingelser. Fremvisningen av indre og ytre fenomenale opplevelser inntreffer på grunn av loven av gjensidig avhengighet, og troen på denne loven ikke eksisterer er fordreid.

 

Den fjerde syn er klynging til moral. Mennesker i en religiøs tradisjon hevder at deres moral eller bedre enn den som praktiseres av andre religiøse tradisjoner. Å tro at ens moral er suveren i forhold til andres, at ens teknikker er suveren i forhold til andre, er det fjerde gale syn fordi det lager problemer. Hvis du priser moralen i din egen tradisjon og fordømmer den i andres tradisjoner, så har du et syn som er i motsetning til Buddhas.

 

Det femte synet er å holde ens syn som å være suverent. Det fjerde syn er knyttet til oppførsel, og det femte syn er knyttet til holdninger. Noen ikke-buddhistiske tradisjoner hevder at Gud, Skaperen, er Det suverene vesen. Buddhisme hevder at skaperen av denne verden ikke er noe Suverent vesen; skaperen av denne verden er loven av gjensidig avhengighet.

 

Buddha har erklært at ikke alle må oppta en buddhistisk anskuelse, og at det er galt å tro at ens anskuelse er bedre enn andres. Hvis en holder på at en selv er suveren, så er dette arroganse. Mennesker med et arrogant sinn kan ikke respektere og ære andre. Praksisen er å overvinne forvirrede tanker, men praksisen i et slikt syn vil øke de forvirrede tankene. En bør streve for å gjenkjenne de seks grunnleggende forstyrrende følelsene og forsøke å eliminere dem. Hvis ikke, vil de bringe forvirring og lidelse til ens sinn.

 

Da Buddha dreide det første hjulet av dharma og gav belæringen på De fire edle sannheter sa han at vi burde forstå lidelse. Ved å følge Buddhas påstander burde vi på samme måte forstå de forstyrrende følelsene og forsøke å overkomme disse forstyrrende følelsene.

 

Spørsmål: Rinpoche, ville du si at det ville være mulig å bli fri fra feilaktige anskuelser ved å praktisere andre disipliner enn buddhisme?

 

Dette spørsmålet burde rettes til læreren i den andre anskuelsen. Latter. Jeg kjenner ikke den tradisjonen det gjelder, så jeg ville ikke vite hvilken evne denne tradisjonen har for å frigjøre deg fra gale syn. Bare mennesker som har gått dypt inn i en tradisjon kan vite dette. Mens jeg har reist i Kina har jeg møtt eldre kinesiske menn som sier at tibetansk buddhisme er veldig dårlig. Når jeg spør dem hva tibetansk buddhisme er så vet de ikke dette. Hvis du ikke vet hva en religion er, hvordan kan du da vite at den er dårlig?

 

Spørsmål: På noen måter kan jeg forstå årsaker og betingelser, men det er lett å så tvil om tiden uten begynnelse, fordi på mange måter er det lettere å forstå at noen startet det.

 

Du lager verden. Men faktisk kan det være et spørsmål om det er relevant å gå tilbake til verdens begynnelse, fordi en gå bakover i det uendelige. Det virker å være nok problemer å håndtere i dette livet. For eksempel begår mange mennesker til og med selvmord på grunn av uutholdelig lidelse. Hvis vi husket alle tidligere liv, ville vår lidelse mangedobles.

 

Samsara har eksistert siden tiden uten begynnelse; dette er i samsvar med virkeligheten slik den er. Hvis du satte et begynnelsespunkt så følger det motsetninger. Det korresponderer ikke med virkeligheten. Ville du like å ha et samsara med eller uten begynnelse?

 

Person som svarer: Jeg er ikke så sikker på om det er så viktig, men jeg vet ikke hvorfor du kan være så sikker på at det ikke er noen begynnelse.

 

For eksempel, du kan ikke finne begynnelsen til et korn. For eksempel, du har dine foreldre, de har deres foreldre. Kan du finne de opprinnelige foreldrene? Hvis du kan finne dine opprinnelige foreldre, så vil disse foreldrene være din skaper. Men det er umulig å finne disse. Eller ta eksempelet med høna og egget. Hva kom først?

 

Person: Dette er årsaken til at jeg ikke forstår hvorfor du kan være så sikker på at det ikke er noen begynnelse.

 

Basert på læren har jeg forsøkt å finne verdens opprinnelse. Jeg kunne ikke finne den, og dette er årsaken til at jeg er sikker på dette. Siden jeg lette og ikke kunne finne et begynnelsespunkt, så er det kanskje ikke noen vits for deg å lete, kanskje det bare ville være bortkastet energi. Kanskje det dreier seg mer om å se på hvor det ender?

 

Spørsmål: Du snakker om forstyrrende tanker og følelser. Skiller du mellom tanker og følelser?

 

En tanke er generell; en følelse er spesifikk. For eksempel, det konseptuelle sinn har rene og urene tanker. Urene tanker kan generere urene følelser. Det er vanskelig å klassifisere påtagelige partikler som atomer fordi de er så små. Men hvordan kan vi snakke om de upåtagelige fenomenene i våre sinn, som er enda vanskeligere å snakke om. Hvis du ikke forstår helt nøyaktig, men forstår på en generell måte, så holder dette.

 

Hvis du gjenkjenner forstyrrende følelser det øyeblikket de opptrer i sinnet ditt, så vil de frigjøres umiddelbart. Hvis du gjenkjenner urene tanker og konseptuelt sinn så vil du være i stand til å forstå hva rene tanker er og hva et rent konseptuelt sinn er. Når vi opplever lidelse kan vi være glad for de ganger vi slipper å lide.

 

Spørsmål: Det finnes flere måter å håndtere forstyrrende følelser. En er å bare la de spille seg selv ut og forsøke å lære fra dem. Så har du metoden av å anvende et botemiddel, og så har du dzogchen-anskuelsen av selv-frigjøring. Hvordan vet du hvem du skal velge?

 

Det kommer an på den som praktiserer. Hvis du har grumset vann, så kan du filtrere ut grumset for å få tilbake klarheten, eller du kan ganske enkelt la vannet i fred og tillate det å bli rent av seg selv. Den første metoden er en planmessig metode; den andre metoden er en ikke-planmessig metode som kan sammenlignes med dzogchen-metoden.

 

Person: Det virker for meg som om jeg har et par sekunder å anvende den selvfrigjørende metoden, og så, hvis jeg er i stand til å se det tidsnok så vil den oppløse seg av seg selv. Hvis dette ikke virker kan jeg anvende botemiddelet, og hvis det ikke virker så kan jeg bare la det holde på med meg.

 

Det er riktig å bytte på metoder. Det viktigste er å forsikre seg om at anvendelsen av alle teknikkene vil redusere forvirrede tanker. Hvis dette skjer kan enhver teknikk anvendes. Det spiller ingen rolle om du tar vanlig medisin eller homøopatisk medisin medisin så lenge det kurerer din sykdom.

 

Jeg har forklart de seks grunnleggende følelser med noen underklasser. Emnet er tatt fra de 51 mentale faktorer. Hva er for eksempel forskjellen mellom hat og aggresjon? Du forstår at vanligvis benytter vi disse begrepene men vi kjenner ikke de fine nyansene. Ting blir veldig kompliserte. Det er veldig vanskelig for meg å arbeide med en datamaskin, men det er ganske lett å forstå de 51 mentale hendelser. Det ville være gagnlig for dere å studere litt Madyamika og så gå begynne med dzogchen eller mahamudra-praksis.

 

Oslo, juni 2005