De fire logiske argumenter, del 2

Samye Buddhist Association International

Khenpo Sangpo Rinpoche

De fire logiske argumenter, del 2

 

Den medfølende mester Buddha Shakyamuni har åpenbart oss mange nivåer av belæringer. Hvis du forstår hvordan du skal trekke ut essensen av alle hans belæringer og anvende disse, så vil dette være det beste.

 

Om vi lytter på belæringer eller reflekterer og mediterer på det vi har hørt, så er det essensielt å innlede slik praksis med det altruistiske sinn av bodhicitta. Når vi har produsert det altruistiske sinn av bodhicitta kan vi benevne de belæringene som vi forsøker å studere og meditere som dharma.

 

Hvis vi ønsker å finne essensen av Buddhas lære burde vi forstå kunnskapen om ubestandighet, lidelsens natur og tomhet. Hvis vi anvender denne kunnskapen , så vil dette utgjøre de essensielle instruksjonene for praksis.

 

I den foregående sesjonen gjorde vi oss ferdige med ubestandighet og lidelse. Loven av ubestandighet og lidelse er egenskaper av den relative sannhet. En burde også forstå inndelingen av ubestandighet i form av det grovere nivå av ubestandighet og det subtile nivå av ubestandighet. En vil forstå det subtile nivået av ubestandighet ved å forstå det grove nivået av ubestandighet. For eksempel, det faktum at det stiger røyk opp bak en ås forteller at det må være en ild bak åsen.

 

Men bare forståelse vil ikke gjøre oss i stand til å fjerne roten til lidelsen fullstendig. I begynnelsen er det essensielt å oppnå en forståelse av de forskjellige nivåene av ubestandighet. På basis av denne kunnskapen bør en forsøke å oppnå den faktiske forståelsen av de forskjellige formene av ubestandighet som vil gjøre oss i stand til å undertrykke de forstyrrende følelsene, men en faktisk realisering av de forskjellige nivåene av ubestandighet vil gjøre det mulig for oss å fjerne selve årsaken til de forstyrrende følelsene.

 

Det vi trenger å fjerne fra våre sinn er vår fiksering på de fire gale syn: fiksering på renhet, fiksering på glede, fiksering på bestandighet og fiksering på et selv. Disse fire gale synene bør forlates. Men hvordan produserer vi disse gale synene? Vi produserer dem på basis av vår psyko-fysiologiske ansamling, eller de fem skandhaer. I korthet kan dette sies å være klamring til ånd og legeme.

 

De fleste individer hevder at de er rene og vakre; veldig få vil hevde at de er urene og stygge. Og de fleste vil føle at de opplever glede selv om de er nedsunket midt i lidelsen. Dette er årsaken til at disse individene ikke er villige til å forlate samsaras verdslige eksistens. På grunn av vår klamring til ånd og legeme produserer vi forestillingen om et virkelig eksisterende selv. På samme måten produseres forestillingen om én og forestillingen om bestandighet uten å måtte være avhengig av andre. Og igjen, på samme måte, utvikler vi forestillingen om et selv som er eier av de fem ansamlinger, og utvikler klamring til disse ansamlingene.

 

På basis av disse forskjellige årsakene holder vi fast ved forestillingen av oss selv som suverene mens andre er mindreverdige, og på basis av denne polariteten har vi en tendens til å produsere de forstyrrende følelser av hat, sjalusi og andre former for negative følelser. Også, hvis du fikserer på forestillingen om å ikke være avhengig av andre, så vil motivasjonen for å produsere kjærlighet og medfølelse for andre ikke oppstå.

 

Hvis en skulle studere virkeligheten til ånd og materie fra et endelige perspektiv, så ville ikke spørsmålet om renhet eller urenhet ha noen relevans. Glede og sorg eksisterer derfor ikke med hensyn til ånd og materie. På samme måte unnslipper ånd og materie bestandighet og ubestandighet så vel som selv og andre.

 

Allikevel bør begynnere på veien forsøke å forstå virkeligheten til ånd og materie som lidelse og ubestandighet. Hvorfor burde de det? Fordi en forståelse av ubestandighet vil gi en gradvis forståelse av tomhet. Hvis du for eksempel forstår det ubestandige ved min hånd, eller din hånd for den saks skyld, så ville du være i stand til å oppnå visshet om håndens tomhet. Hånden virker å være én, men den unnslipper enhet fordi det er fem fingre som er satt sammen. På samme måte eksisterer det ikke en enkelt finger fordi fingeren også er sammensatt av ledd og mange partikler, og hvis du delte opp atomene ville du nå de udelelige partiklene. Disse partiklene er ikke statiske, men dynamiske fordi de gjennomgår kontinuerlig forandring. Det fineste nivået av atomiske partikler er ikke statiske selv for et øyeblikk.

 

Tilhengerne av shravakayana er i stand til å realisere tomheten til et personlig selv fordi de er i stand til å analysere seg ned til det fineste nivået av udelelige partikler, men de holder fast ved forestillingen om at disse udelelige partiklene er statiske, at de ikke gjennomgår forandring. Selv med en slik delvis forståelse er de i stand til å oppnå realiseringen av tomheten av et personlig selv. Men når det gjelder å realisere tomheten av det fenomenale selv, så er de ikke i stand til å forstå den; de innser bare tomheten av det personlige selv basert på sine argumenter som bringer dem til de udelelige partiklene, som de hevder er statiske, mens derimot tilhengere av mahayana forstår den ubestandige naturen til også disse udelelige partiklene og denne forståelsen leder til realiseringen av tomheten av den fenomenale selv. For eksempel, for å forandre de grovere aspektene til virkeligheten vil en vitenskapsmann gå ned på det sub-atomiske nivået som fungerer som byggestener for den grovere virkeligheten, og vil forsøke å gjøre noe på dette nivået for å produsere et målbart resultat på det grovere nivået. På samme måte burde vi bruke visdommens sverd til å skjære opp virkeligheten for å ankomme nivået av de mest subtile partiklene, og når en ankommer dette nivået burde disse partiklene forstås som å være tomme.

 

For å forstå tomhet må en forstå hvordan tomheten virker, hvordan tomheten eksisterer. Hvis en feiler i å forstå hvordan tomheten eksisterer og fortsetter og meditere på tomhet, så kan en slik meditasjon kalles shamatha. Det er ikke vipashyana-meditasjon. Shamatha-meditasjon tillater oss å midlertidig undertrykke forstyrrende følelser, men vil ikke fjerne dem fullstendig.

 

Hvis vi for eksempel utfører samadhi, eller praksisen som tilhører de fire formløse gudeverdener, så vil vi begynne med å forestille oss at all fenomenal fremtredelse og opplevelse er som rommet. På samme måte sees all fenomenal opplevelse og fremtredelse på som bevissthet uten noen påtagelig form. En mediterer videre på konseptet om at all fenomenal fremtredelse og eksistens ikke eksisterer i det hele tatt. En tenker i form av verken eksistens eller ikke-eksistens. Disse er de fire samadhier som kultiveres i tilknytning til de fire formløse gudeverdenene. Men disse fire meditasjonene er verdslige meditasjoner som ikke vil bringe den mediterende hinsides den verdslige verden.

 

Når vi i stedet kultiverer tomhet som et rent syn, eller som botemiddel for de fire gale syn, så snakker vi ikke om tomhet slik den kan forkomme som meditasjon og slik den fremstår i de fire formløse gudeverdenene. Tomhet skal her forstås som at fenomenene er tomme i seg selv. Det har blitt laget mange logiske argumenter for å etablere en ekte forståelse av tomhet. Alle disse argumentene kan oppsummeres som de fire logiske argumenter.

 

Det er ganske vanskelig å forstå disse logiske argumentene, og det hele koker ned til om du er kjent med slike former for analyse eller ikke. Hvis du er kjent med det, så vil det være lett å forstå hva de betyr; hvis ikke, vil det være vanskelig. Når en har forstått de forskjellige nivåene av de logiske argumentene, så burde en anvende denne kunnskapen i ens meditasjonspraksis. Formålet med meditasjonspraksis er tilvenning.

 

Men det er ikke nødvendig å meditere på bestandighet. Det er heller ikke nødvendig å meditere på et selv. Dette er fordi vi er allerede er veldig kjent med ideen om at noe er bestandig og har et selv.

 

Siden jeg begynte å studere på de buddhistiske akademiene i Tibet har jeg hørt mange belæringer om ubestandighet, ikke-selviskhet og tomhet. Fordi jeg hørte disse og også selv praktisert dette, ville det være ganger da jeg oppnådde en viss forståelse. Men bare en forståelse av klassifiseringen av virkeligheten er ikke effektiv i å likestille glede og lidelse, eller til å likestille selv og andre. Bare ved å sette ens intellektuelle forståelse ut i praksis vil en være i stand til å likestille selv og andre, og renhet og urenhet og så videre. Til å begynne med, for å bli i stand til å forstå tingenes tomhet, så burde en venne seg til en forståelse av de fire logiske argumenter og oppnå visshet med denne basis ved å sette det ut i praksis.

 

De fleste av oss oppfatter at ånd og materie oppstår ved et visst punkt, vedblir en stund, og går til slutt i oppløsning. En burde forsøke å etablere virkeligheten av det ufødte ved å stole på praksisen og forståelsen av de fire logiske argumenter. Hvis en kan gjøre dette, kan en fjerne lidelse. Så vi forsøker å etablere den ufødte tilstanden.

 

Det første logiske argumentet er vajra-gaffelen som analyserer årsak. Hvorfor må vi meditere på det første argumentet? Fordi vi vanligvis tror at alle fenomener oppstår fra visse årsaker. Og fra perspektivet til individet som ikke har benyttet analyse så virker det slik; at visse fenomener kommer fra visse årsaker. Men hvis vi gjør en dyp undersøkelse av virkeligheten, så ville vi oppnå realisering av den ufødte tilstanden.

 

Hvis noe fremkommer som resultat av en viss årsak, så må dette fenomenet oppstå fra seg selv eller fra noe annet. Den andre muligheten er at fenomenet oppstår fra både seg selv og noe annet, eller at fenomenet oppstår i fraværet av selv og annet. Dette kalles de fire ytterligheter. Ting kan ikke oppstå på andre måter en disse fire ytterlighetene.

 

Hvis vi påstår at visse fenomener oppstår fra seg selv, så vil ingen være klar til å akseptere en slik påstand. En kan for eksempel ikke hevde at en far oppstår fra seg selv. Eksempelet med faren brukes for å etablere det faktum at selvet ikke oppstår fra seg selv eller at visse fenomener oppstår fra seg selv. Hvis faren oppstår fra seg selv, så vil farens første fremtredelse bli meningsløs fordi faren blir født to ganger.

 

Spørsmål: Men definisjonen av en far er at noen andre blir født, slik faren oppstår som en far?

 

For eksempel, du kan ikke si at jeg oppstår fra meg selv. Hvis det var slik ville den første fødselen bli meningsløs. Hvis den første fødselen er meningsløs vil de påfølgende fødslene også bli meningsløse. Dette logiske argumentet burde anvendes på alle sider av virkeligheten. Hvis selvet ble født fra seg selv oppstår det to feil: Fødselen blir meningsløs og fødselen blir uopphørlig. Ikke bare en fødsel blir meningsløs, men hundrevis av etterfølgende fødsler blir også meningsløse. Dette logiske argumentet er faktisk ganske skarpt. Hvis en ikke er i stand til å forstå det, så burde en tenke over det, da vil en forstå det.

 

Å meditere på denne måten vil gjøre deg i stand til å imøtegå fikseringen på et selv. Spesielt motbevises forestillingen om å holde fast ved et bestandig selv, slik noen ikke-buddhistiske skoler hevder eksisterer. Hvis selvet var bestandig, så kunne det som et statisk fenomen ikke utføre noen funksjon, i motsetning til et dynamisk fenomen. Hvis det utføres en funksjon, så vil selve funksjonen implisere ubestandighet.

 

Vi har nå motbevist den første ytterligheten, at selvet oppstår fra seg selv. Vi skal nå forsøke motbevise at ting oppstår fra andre ting, som for eksempel at en sønn kommer fra en far. Hvis noe oppstår fra noe annet, så kommer feilen av at lys kommer fra mørke. Andre eksempler er at lidelse oppstår fra dydige handlinger og at glede oppstår fra negative handlinger. Nok et eksempel er at en mann føder en sønn - bare kvinner kan føde barn. Hovedpoenget er at alt dette faller inn under kategorien av fødsel fra annet.

 

Hvis fenomenene ikke fødes fra selv eller andre så vil det være lett å motbevise den tredje ytterligheten som hevder at fenomenene verken oppstår fra selv og andre.

 

Når vi undersøker det første logiske argumentet til vajra-gaffelen så studerer vi i hovedsak årsaken til fenomenene. I det andre logiske argumentet studerer vi i hovedsak resultatet som oppstår i form av eksistens og ikke-eksistens.

 

Spørsmål: Hva er sammenhengen mellom de logiske argumentene og de fire ytterligheter?

 

I analysen av det første logiske argumentet analyserer en i hovedsak de første to ytterlighetene. Når en forstår de to første er det lett å forstå den tredje og den fjerde. Formålet med det logiske argumentet er å bevise at ting ikke oppstår som en av de fire ytterlighetene.

 

Vi skal nå analysere de andre logiske argumentet i form av eksistens og ikke-eksistens. Vi skal undersøke egenskapene til ånd og materie. Ånd og materie vil enten være årsak, resultat eller essens - pæren som jeg holder i hånden vil enten være årsak, resultat eller essens.

 

Når vi etablere årsaken, resultatet eller essensen av et visst fenomen har vi en tendens til å fiksere på disse. Men ved det første argumentet som analyserer årsaken har vi etablert tomheten til denne årsaken, at den ikke har noen egenskaper.

 

Ved å anvende det andre logiske argumentet forsøker en å etablere at resultatet er fritt for begjær. Hvis det er et resultat, så ønsker vi som regel å oppnå dette resultatet. Ved å bruke dette argumentet forsøker vi å kutte gjennom begjæret som ønsker å oppnå resultatet.

 

Det tredje logiske argumentet er at det verken er en eller mange. De første tre logiske argumentene kalles noen ganger for de tre dørene til frigjøring. Det fjerde logiske argumentet kalles kongen av alle logiske argument og er det logiske argumentet av årsaksbestemt opprinnelse.

 

La oss anta at vi til en viss grad forstår hva som menes med å analysere årsaken i det første logiske argumentet. La oss gå tilbake og se litt dypere på det andre logiske argumentet av å analysere eksistens og ikke-eksistens, eller fremtredelse og opphør. Hvis et resultat kommer fra en årsak, vil det virkelig eksistere eller ikke-eksistere? Hvis det nylige fremkomne resultatet sies å ha eksistert før det viste seg, så blir det meningsløst å gi opphav til en ny eksistens. Og motsatt, kan ikke en årsak gi opphav til noe som ikke eksisterer, fordi da ville det ikke være noen ting. Det ville ikke være særlig meningsfullt å si at noe som er ikke-eksisterende har blitt født. Hvis det var slik kunne en lotusblomst oppstå midt i tomrommet. Det følger at alle ikke-eksisterende ting vil oppstå som en konsekvens av dette. Forstår dere?

 

Spørsmål: Er dette hvor en snakker om håret på skilpadden?

 

Ja, og harens horn. Begge er eksempler på ting som ikke eksisterer. Hvis et resultat oppstår som følge av en årsak, hva ville dette resultatet være? Er det ikke-eksisterende eller eksisterende? Forstår dere spørsmålet?

 

Spørsmål: Er dette hvor vi sier ingen av delene, og du motbeviser dette også?

 

Hvis svaret er at resultatet er ikke-eksisterende følger det at det vil være mulig å finne hår på en skilpadde og horn på en hare. For gjennom denne typen logikk ville vi bli i stand til å få alt som var ikke-eksisterende til å bli eksisterende. Dere er velkomne til å analysere det, undersøke det, og kommentere på det.

 

Hovedpoenget er at vi vanligvis opplever mange forvirrede tanker og forstyrrende følelser, og at en mediterer på de logiske argumenter for å minske effekten av disse tankene og følelsene. Meditasjonen virker ved å utfordre våre tanker og følelser.

 

Noen ganger vil tilhørere spørre læreren om hvordan en bør går fram med ens meditasjon. Burde en benytte analytisk eller konsentrert meditasjon? For å svare på dette, så må en forbrede med en viss analytisk meditasjon; ellers er det ikke noe å konsentrere på. Når vi snakker om å utføre analytisk meditasjon, så snakker vi ikke om hvordan vi skal bekjempe, eller vinne over vår fiende, eller hvordan vi skal samle rikdom og så videre. Hvis vi fokuserer på en slik måte kan det virke som analytisk meditasjon, men det mangler den sanne meningen av sann meditasjon.

 

For eksempel, leoparden går meget stille når det jakter, med hensikt å fange et bytte og spise det. Dets sanne natur kan være meget ufredelig. Bare å innta en fysisk positur medfører ikke at et individ er fredfullt.

 

Ved å bruke de logiske argumentene som piler forsøker vi å angripe fienden som holder fast ved forestillingen om et virkelig eksisterende selv, så vel som motstridende følelser. Så forsøk å forstå og vær oppmerksom på de logiske argumentene.

 

Det tredje logiske argumentet kalles "verken en eller mange". Vanligvis oppfatter vi at skandhaene, ånd og materie, virkelig eksisterer. For å motbevise slike gale syn kontemplerer vi over det tredje argumentet. Hvis det eksisterer slike fenomener, så eksisterer de enten som en eller mange.

 

Fenomenene eksisterer ikke som én, kroppen eksisterer ikke form av en enkelt klump. På samme måten kan vi analysere ånd og sinn. Sinnet eksisterer ikke i form av en klump; hvor mange konseptuelle tanker og holdninger har vi ikke produsert i våre sinn fra fødselen og opp til dette punkt? Alle disse mønstrene utgjør vårt sinn, og det finnes ingen enkelt enhet som eksisterer i sinnet eller kroppen. Glem tiden fra vi ble født opp til nå, se bare på fra en måned siden fram til nå, eller fra en uke siden, eller fra i går til i dag. Vi har produsert et uendelig antall forvirrede tanker og motstridende følelser. Alt dette utgjør vårt sinn. Hvis "en" ikke kan etableres, så vil naturlig nok "mange" ikke kunne etableres heller.

 

Det fjerde logiske argumentet er årsaksbestemt opprinnelse, eller gjensidig avhengighet. I følge dette logiske argumentet så vises alle fenomener å ha en årsaksbestemt opprinnelse; fenomenene sies derfor å ikke være virkelig eksisterende. Denne presentasjonen er unik for buddhisme og deles ikke av andre åndelige tradisjoner. Det logiske argumentet av årsaksbestemt opprinnelse sies derfor å være kongen av alle logiske argumenter, og det finnes ingen fenomenal opplevelse som er hinsides loven om årsaksbestemt opprinnelse. Det store logiske argument av årsaksbestemt opprinnelse analyserer fenomenenes årsak, resultat og essens.

 

Hvis dere ikke har hørt dette før, så vil det være ganske vanskelig å forstå. Men hvis dere forstår betydningen av disse logiske argumentene så vil det være lett for deg å faktisk meditere på den sanne betydningen av tomhet. Hvis du forstår anskuelsen til disse logiske argumentene, så vil du ikke finne noe høyere anskuelse enn dette, selv innenfor mahamudra og dzogchen. Derfor sa Lama Mipham "For å virkelig forstå meningen av den opprinnelige renhet må en forstå presentasjonen av Prasangika-Madyamika".

 

Dere er velkomne til å stille spørsmål om de fire logiske argumenter.

 

Spørsmål: Kan du gi et eksempel på det fjerde logiske argumentet?

 

Rinpohce slår bjellen hardt med vajraen.

 

Lyden som produseres kommer fra å slå bjellen med vajraen. Lyden er derfor avhengig av vajraen og er et resultat av mange årsaker og betingelser som kommer sammen. Dens faktiske natur er tomhet. Dette er årsaken til at bjellen ringes så ofte: for å lære dere årsaksbestemt opprinnelse. Rinpoche vitser.

 

Spørsmål: Men viser ikke dette at noe kan oppstå fra noe som er forskjellig fra det selv? Lyden er jo forskjellig fra vajraen.

 

Det virker som om lyden oppstår fra noe som ikke er lyd, men det er bare slik det ser ut. Hvis du undersøker nærmere vil du innse at lyden ikke kommer fra noe annet. Hvis du i dette tilfellet bare plasserte vajraen et sted, uten å slå bjellen, så er vajraen "annet", ikke sant? Da skulle vajraen være i stand til å produsere lyden av seg selv.

 

Spørsmål: Men kan ikke glede komme fra lidelse?

 

Men da måtte også lidelse komme fra glede. Når en forsøker å etablere tomhet er det en viss risiko for at en kan sette tilside karmisk årsaksbestemthet. Dette er meget alvorlig. I Å begynne på middelveien fraråder Chandrakirti den mediterende å meditere på tomheten til den karmiske loven av årsak og resultat. Hvis den mediterende fokuserer sin meditasjon på tomhet på loven av karmisk årsaksbestemthet, så kan denne formen for meditasjon forårsake at den praktiserende setter tilside den karmiske lov; derfor fraråder Chandrakirti den mediterende å meditere på tomheten av loven om årsaksbestemthet.

 

I begynnelsen forsøkte vi å meditere på tomhet ved å bruke negasjoner, ved å bruke uttrykk som "ikke-eksistens" og så videre. Denne negative tomheten kan videre analyseres i tögal, en tilstand fullstendig fri for enhver form for tenkning. Men hvis den negative tomheten blir igjen, er det en risiko for at en faller ned i graven av nihilisme, hvor ingenting eksisterer og det ikke finnes mening. For å hindre at den mediterende faller inn i en slik nihilistisk tilstand, bør en ta den negative tomheten inn i tögal.

 

Som Shantideva sier, "Når den mediterende blir vant med tomhet, så vil den mediterende kast bort sin materialistiske klynging til fenomenenes fasthet". Han sa videre at han hadde "ikke hadde vent seg til noe som helst", som betyr at han hadde lagt selv kjennskap til tomhet bak seg.

 

I Uttaratantrashastra sier forfatteren at selv ikke dharma eller sangha er absolutte tilfluktsobjekter. I denne teksten sammenlignes veien med en båt. Når veien har blitt gått - når båten har blitt brukt til å krysse elven og en har trygt ankommet den andre siden - så kan båten legges igjen; du behøver den ikke lenger. Når vi har realisert tomheten er det ikke noe poeng i holde fast ved forestillingen om tomhet, en legger ganske enkelt tilbake forestillingen om tomhet. Men for å realisere tomhet må en oppnå realisering av meningen av tomhet.

 

Men hvis vi hevder at vi mediterer på en tilstand som er fri for fiksering, så blir det svært vanskelig å meditere og opprettholde en slik tilstand, for bare å hevde at "jeg mediterer uten fiksering" er i seg selv en subtil form for fiksering. I begynnelsen mediterer en vanligvis med en viss grad fiksering, og så gradvis legger en fiksering bak seg og går inn i en tilstand fri for fiksering.

 

Så lenge vi har en mave må vi spise fordi vi blir sultne. På samme måte må vi tenke i form av konseptuelle tanker og fikseringer fordi vi har et sinn. Men når vi snakker om å kultivere fikseringer i meditasjon, så snakker vi ikke om å kultivere negative fikseringer; vi snakker om å kultivere positive fikseringer i den innledende fasen av ens meditasjon. Positive konseptuelle tanker eller sinnstilstander kan sammenlignes med en meget fruktbar jord, på basis av denne kan en høste en meget fruktbar avling. Ved å basere seg på å kultivere gagnlige eller positive tanker og følelser er det mulig å gi opphav til visdommen som kjenner virkelighetens natur. Men det finnes ingen mulighet for å produsere visdom ved å basere seg på negative tanker og følelser. Det er derfor viktig å kultivere et edelt sinn og hjerte.

 

Når vi forstår tomhet blir det ganske lett å forstå hva vi mener med ikke-selviskhet. Ikke-selviskhet skal forstås som å kultivere tomheten til det personlige selv. Du kan for eksempel ta en statue for å være en person på avstand, men når du kommer nærmere vil du innse at statuens vesen er en statue, og den feilaktige ideen vil forsvinne. Hvis vi ved å undersøke kroppen og sinnet forstår tomheten ved personen, så sies dette å være å realisere ikke-selviskhet, realiseringen av tomheten til det personlige selv.

 

Jeg vil stoppe her. Blæren min er full. Dette er et vanlig problem under belæringer som gis i Tibet. Da jeg pleide å gå på belæringer var visse khenpoer litt hensynsløse og fortsette sine belæringer i flere, kanskje tre trimer.

 

Spørsmål: Hvis du har forstått ikke-selviskhet og det faktum at ting ikke er eksisterer i virkeligheten, slik vi har gått gjennom det i dag - hvis du har en god forståelse av dette og hvis din blære er meget full og det er mye smerte, hvordan vil dette fjerne smerten i blæren? Latter.

 

Dette betyr at du ikke har forstått den sanne betydningen til tomhet og ikke-selviskhet. Alle ler. Hvis du virkelig var i stand til å forstå den sanne betydningen av tomhet, ikke bare forstå den, men også virkeliggjøre den, så ville det ikke være noe problem med at blæren var full.

 

I Øst Tibet, i den tidlige perioden av den kinesiske okkupasjonen, skrøt en tibetaner av at han hadde realisert den dype betydningen av tomhet - fra nå av kunne han ikke skades av noe. Da en kinesisk leder hørte dette, fikk han mannen bundet til en påle og skjøt han i hånden. Kulen gikk selvfølgelig gjennom hånden og mannen begynte å skrike. Til slutt ble mannen drept. I virkeligheten hadde han ikke forstått betydningen av tomhet; har bare hevdet det. I de tider så var kommunistene veldig aggressive mot denne typen religiøse uttalelser.

 

Spørsmål: Shravakayanaene er i stand til å realisere tomheten eller fraværet av selv ved å redusere selvet til den udelelige partikkel, men hvorfor er de ikke i stand til å bruke dette argumentet for å realisere den iboende tomme naturen til fenomenene?

 

Den grunnleggende forskjellen er fordi tilhengere av shravakayana er redd for å innse tomheten til det personlige selv. Denne fundamentale frykten hindrer dem fra å fullstendig realisere tomheten til det fenomenale selv.

 

Spørsmål: Hva er forskjellen på å realisere tomheten til selvet og tomheten til fenomenene?

 

Mipham Rinpoche gav et veldig bra eksempel på dette. Hvis det ligger et rep i et mørkt rom, og en person kommer inn i rommet, så kan han eller hun ta repet for å være en slange. Dette er forvirring. Forvirringen kan fjernes ved å skru på lyset og innse fraværet av slange i repet. Dette frigjør personen fra frykten for å møte en slange. Men personen har ikke realisert slikheten til selve repet. Personen har ikke innsett at repet er tomt for en sann eksistens.

 

Tilhengere av shravakayana analyserer fenomenene av kropp og sinn ned til det mest subtile nivået og oppnår realisering av tomheten av det personlige selv. Årsaken til at de er i stand til å realisere tomheten til det fenomenale selv er fordi de har ankommet det mest subtile partikkelnivået, de udelelige partiklene. Men de fikserer på denne forestillingen, og på grunn av dette er de ikke i stand til å gå videre. Dette er årsaken til at de ikke er i stand til å realisere tomheten til det fenomenale selv.

 

Spørsmål: Hvorfor tror de at disse partiklene er bestandige? Sies det ikke i sutraene at alt er ubestandig?

 

Dette er fordi en enkelt belæring av Buddha kan forstås på mange forskjellige nivåer. Talen fra en person kan også oppfattes på mange måter. Det jeg har undervist her i dag kan forstås på forskjellige måter av forskjellige mennesker.

 

Spørsmål: Kommer alt fra sinnet? Det må starte et sted, ellers ville vi ikke ha måttet gjøre disse tingene.

 

Når du spør hvor alle ting kommer fra, mener du dharmaer eller det jeg snakket om?

 

Person: Jeg mener alt, det må starte et sted.

 

Alle ting kommer fra tomhet. Dine tanker kommer også fra tomhet. Selve tanken er tomhet.

 

Spørsmål: Er dette madyamika?

 

Ja.

 

Alle forklaringer som jeg har gitt til dere er basert på min personlige forståelse av skriftene.

 

Spørsmål: Hvordan ville du meditere på ikke-selviskhet?

 

For å meditere på ikke-selviskhet må en først etablere ikke-selviskhet ved hjelp av analytisk meditasjon. Hvis du for eksempel ønsker å meditere på ikke-selv til alle fenomener, at alle fenomener er tomme for et selv, så må du gå gjennom de forskjellige fasene av disse fire logiske argumenter. Du må gjøre analytisk meditasjon ved hjelp av disse argumentene. Og du burde analysere betydningen av fenomenenes ikke-selviskhet til du oppnår en dyp visshet om dette. Når du oppnår en dyp visshet, skal du stoppe videre analyse og la ditt sinn hvile i denne vissheten.

 

Presentasjonen av de fire logiske argumenter er som et håndtak du kan holde i mens du forsøker å etablere fenomenenes ikke-selviskhet, men dette betyr ikke at du ikke skal benytte din intelligens til å analysere fenomenenes ikke-selv. Hvis vi kan komme opp med vår egen versjon av logiske argumenter for å etablere og validere fenomenenes ikke-selv, så er du velkommen til å gjøre dette.

 

Vi burde også veksle meditasjon på sutra-tradisjonen til Buddha med tantra-tradisjonen til Buddha. I følge sutra-tradisjonen til Buddha analyserer og eksperimenterer vi, men i følge tantra-tradisjonen lar vi i hovedsak sinnet hvile i en tilstand av visshet.

 

Spørsmål: Kan du anbefale en bok på de fire logiske argumenter?

 

Du vil finne presentasjonen av de fire logiske argumenter i bøkene Å begynne på middelveien av Chandrakirti og Middelveiens rotvers av Nagarjuna. Av de mange bøkene som omhandler dette emnet så holdes disse for å være de viktigste.

 

Så vi vil stoppe her og avslutte med bønnene.