De seks forstyrrende følelser, del 1

Samye Buddhist Association International

Khenpo Sangpo Rinpoche

De seks forstyrrende følelser, del 1

 

Vårt hovedmål som åndelige søkende er å utvikle et medfølelende og intelligent sinn. Dette er årsaken til at det er så viktig å forbrede en belæring ved å generere det altruistiske sinnet av bodhicitta.

 

Hvert eneste vesen ønsker å oppnå glede. Hvilken handlinger vi enn utfører, om de er åndelige eller verdslige, så utfører vi dem for å oppnå glede. I følge Buddha er det et kjærlig, medfølelende og klokt sinn som er kilden til glede. Hensikten med å engasjere seg i dharma-praksis er å oppnå et dypere nivå av fred og glede.

 

Det forvirrede sinn og de forstyrrende følelsene er hindringer for å oppnå unionen av et kjærlig og medfølende sinn og et klokt sinn. Det finnes et uendelig antall forstyrrende følelser. Glem alle forstyrrende følelser vi har produsert siden tidenes morgen. Det er nok å se på de forstyrrende følelsene vi har opplevd siden i morges.

 

Buddha forklarte de 84000 læresetninger med en hensikt å arbeide med de 84000 forskjellige forstyrrende tanker og følelser som vi produserer. For å kunne beseire sinnet som hengir seg til de forstyrrende følelser av klynging og begjær forklarte Buddha de 21000 læresetninger av vinaya (Sanskrit: disiplin) som inneholder belæringer på moral og etikk. Essensen av disse belæringene er å beseire ens sinn. For å kunne beseire hat, underviste Buddha 21000 læresetninger av sutra. For å beseire uvitenhet, underviste Buddha 21000 læresetninger av abhidharma (sanskrit: Buddhas sammenfattede visdomsbelæringer). Dette er de tre kurvene av Buddhas lære, tripitaka på sanskrit. Så Buddhas lære består av sutra, vinaya og abhidharma. Disse innebærer trening i moral, konsentrasjon og visdom.

 

En moralsk person vil oppleve at samadhi kommer spontant. En person med et sinn som er velsignet av samadhi vil oppleve visdom helt naturlig. Den viktigste praksisen er derfor vinaya, god moral. Halvveis i praksisen er konsentrasjon viktigst. Til slutt er praktisering av visdom det viktigste. Praksisen av moral og meditativ konsentrasjon kan sammenlignes med trinnene på en stige. Uten det første trinnet kan en ikke klatre til det andre eller det tredje.

 

Moral er knyttet til kroppen, talen og sinnet. Moral som assosieres med kropp og tale praktiseres for at også sinnet skal kunne praktisere moralske prinsipper. Som en analogi bygger vi et hus for å bo i det. Når vi opprettholder etiske prinsipper med vår kropp og vårt sinn, så gjøre vi dette i hovedsak for å oppnå fred og harmoni i sinnet. En person som oppholder seg i et godt hus vil ikke lide fra ekstrem kulde eller hete.

 

For å la kroppen, talen og sinnet følge etiske prinsipper, må en forstå hva som skal forkastes og hva som skal kultiveres. Buddha har forklart at så snart du genererer forvirrede tanker eller forstyrrende følelser, så vil du oppleve lidelse. I motsetning vil du oppleve fred og harmoni så snart du produserer harmoniske tanker og holdninger.

 

Buddha forklarte forvirrede tanker og forstyrrende følelser på følgende måte. Hvis et bord er dekket med flere retter, og noen av disse rettene er forgiftet, så er det viktig å vite hvilke som er det.

 

For vi blir opplyste innehar vi sinn (sem på tibetansk). Så lenge du har et sinn, vil det være fylt med flakkende tanker. Ditt sinn er som en mage. Når du er sulten trenger du å spise. Hvis du spiser forgiftet mat, så vil magen lide, men hvis du spiser bra mat, så vil din mage oppleve fred og harmoni. Hvis vi skal velge mellom negative og positive følelser, så burde vi velge positive. Hvis vi forfølger åndelighet ved å kultivere rene tanker og rene følelser, så vil meditativ konsentrasjon følge. Men hvis vi tillater forstyrrende tanker og følelser, så er det små muligheter for meditativ konsentrasjon.

 

I det følgende analogien sammenlignes ditt sinn med et gjestgiveri og de forvirrede tankene, positive eller negative, som gjester. Når vi mottar gode gjester vil alt være i orden. Med hvis det ankommer dårlige gjester så vil alt være kaos. Men uansett så er ingen av gjestene selve gjestgiveriet. De er bare gjestene. Hvis det oppstår positive følelser og tanker i sinnet ditt, ville du si at disse er sinnet ditt? De fleste ville si nei. På samme måte, hvis det oppstår negative tanker og følelser, så er heller ikke disse ditt sinn.

 

Det virkelige sinnet er fritt for konstruksjoner. For nybegynnere er det meget viktig å stenge døren for negative tanker og følelser og åpne døren for positive tanker og følelser. Men når du ved enden av din åndelige vei forsøker å praktisere etiske prinsipper, så vil det ikke være noe å kultivere eller noe å forsake. Hvis du ganske enkelt tillater ditt sinn å hvile i opprinnelig renhet, så er dette den høyeste form for moral.

 

I følge den foregående analogien hvor ditt ble sammenlignet med et gjestgiveri og de positive og negative tankene ble sammenlignet med gode og dårlige besøkende, så burde du som eieren av gjesthuset være meget oppmerksom på hvilke gjester du inviterer. Hvis du tillater gjester med dårlig rykte, så vil disse gjestene sannsynligvis stjele fra deg. Derfor må du være vaktsom. Hvis du ikke kontrollerer negative tanker og følelser, så vil de bli sterkere med tiden. Men hvis du ikke inviterer disse negative følelsene til huset ditt, så vil kraften i dem svekkes og svinne hen. For å være i stand til å gjenkjenne disse dårlige gjestene må du å kjenne de seks grunnleggende forstyrrende følelsene. De kalles grunnleggende fordi de er kilden til alle andre negative følelser.

 

Den første grunnleggende følelsen er uvitenhet. Når sinnet ditt ikke er i samsvar med virkeligheten og holder et forvrengt bilde av virkeligheten så er sinnet uvitende.

 

For eksempel så er lidelsen vi opplever forårsaket av uvitenhet. Den forstyrrende følelsen av klynging eller begjær agerer ut den forstyrrende følelsen av uvitenhet. Som et eksempel kan uvitenhet sammenlignes med Adolf Hitler som startet andre verdenskrig. Hitlers ministre kan sammenlignes med de forstyrrende følelsene av begjær og klynging.

 

Uvitenhet skal forstås som å ikke forstå virkeligheten. Det uvitende sinn opprettholder tanken om en sann og uavhengig eksistens. Den virkelige betydningen av den endelige sannhet er tomheten for et selv, men vårt uvitende sinn forstår ikke dette. Du burde oppnå en klar forståelse av at opprettholdelse av en forestilling om sann og uavhengig eksistens er kilde til samsaras lidelse og bestrebe deg på å fjerne denne forestillingen så mye som mulig. Hvis du tviler på dette bør du studere mer og kontemplere over Buddhas lære for å komme til en konklusjonen om tomheten ved sann uavhengig eksistens. Hvis du fremdeles tror på eksistensen av et selv kan du konsultere de store indiske mestere som Nagarjuna og Chandrakirti som presenterte en analytisk metode for å oppdage at "jeg" ikke har noe selv.

 

Mange av oss tror på eksistensen av et solid og uavhengig ego eller "jeg". På denne antagelsen forfølger vi en åndelig retning og forsøker å overbevise oss selv om at ingenting eksisterer når det gjelder "jeget". Dette vil ikke ha noen virkning. Hvis du sitter rett foran et bål og forsøker å overbevise deg selv om at bålet ikke er varmt, så vil du aldri greie det, fordi du vet at bålet er varmt. Hvis du mediterer uten å ha oppnådd overbevisning av at selvet er tomt, så vil dette være som en rev som forsøker å bykse som en løve - reven vil ende opp med å brekke ryggen. Dette er et tibetansk ordspråk. Når bodhisattvaene mediterer på selvets tomhet, så gjør de dette på basis av å ha forstått selvets tomhet. Men hvis vi mediterer på tomhet uten å ha forstått betydningen av hva tomhet for selv betyr, så kan dette sammenlignes med ordspråket om reven. For å overvinne den grunnleggende forstyrrende følelsen av uvitenhet må en meditere på botemiddelet - på tomheten for selvet.

 

Hvis du mediterer på en basis av å ha fått en grundig forståelse av "slikheten", virkeligheten slik den er, så kan slik meditasjon sammenlignes med dzogchen trekchö (tibetansk: å skjære igjennom). Lama Mipham erklærte at for å bli i stand til å meditere på trekchö burde en oppnå en klar forståelse av Prasangika Madyamika.

 

Den andre grunnleggende forstyrrende følelsen er begjærlig klynging. Begjærlig klynging skal ikke forstås som hengivenhet eller medfølelse. Kilden av begjærlig klynging er holde fast ved forestillingen om et virkelig selv. For eksempel hevder mange mennesker at de utfører edle handlinger for å hjelpe andre, men faktum er at enkelte av disse handlingene kommer fra begjærlig klynging. Hvis en slik person får ros setter de pris på det, men hvis de kritiseres blir de sinte. På samme måte liker mennesker å oppnå noe, og misliker å feile i å oppnå noe. Gleden over rosen og sinnet over kritikken kan føres tilbake til forestillingen om eksistensen av et virkelig selv.

 

Begjærlig klynging kan lett forveksles med medfølelse, så en burde være forsiktig. Begjærlig klynging skiller mennesker, i motsetning til kjærlighet og medfølelse. Ved å praktisere kjærlighet og medfølelse som ikke kjenner noe skille blir du i stand til å bringe glede til deg selv og andre. Dette vil ikke bli en forbigående eller flyktig glede, men en meget dyp glede som du vil være i stand til å gi til alle andre fordi kjærlig medfølelse kjenner ingen skiller. Fordi begjærlig klynging skiller, vil personer som klynger leve med frykt og elendighet.

 

En manglende evne til å oppnå ens hensikter kommer også fra begjærlig klynging. Lidelsen av å være fraskilt ens kjære kommer fra den samme kilden, så vel som lidelsen av å måtte møte en fryktet fiende.

 

Hvis du føler kjærlighet og medfølelse ovenfor dine venner og familie og hat mot dine fiender, så ville disse følelsene separere venner og fiender og ikke utgjøre kjærlig medfølelse. Ekte medfølelse og kjærlighet skiller ikke. Begjærlig klynging kjenner også litt medfølelse, og det er mulig å transformere denne anelsen av medfølelse inn i kjærlig medfølelse som ikke skiller.

 

Det er vanskelig å gjøre av med begjærlig klynging så lenge vi forblir i verdenen av begjær, den menneskelige verden. Dette er fordi vi blir så lett eksponert for fristelser og forlokkelser. Derfor foretrekker mange mediterende å gjøre en isolert retrett hvor de ikke blir fristet av begjærlige objekter.

 

Meditasjonspraksisen av kjærlig vennlighet og medfølelse, sammen meditasjon på stygghet, fjerner begjærlig klynging. Men en burde ikke meditere på styggheten til ens fiende, da vil en utvikle aggresjon og hat i stedet for kjærlig medfølelse.

 

Den tredje forstyrrende følelsen er hat. Mange av oss opplever ofte hat. Buddhistiske tekster bruker uttrykkene "demoniske krefter" og "onde ånder". Hat er en fiende ovenfor ens egen person. Hvis vi møter en person med et sinn fylt av hat, så vil vi ikke synes denne personen er pen, uansett hvor pen personen ellers er.

 

Det er de ni rasjonaliseringer som produserer hat. For eksempel forestillingen om at en som allerede har såret meg vil gjøre det igjen. Eller at en som har skadet en jeg elsker vil fortsette å gjøre det. Eller mennesker som tidligere har hjulpet min fiende, vil gjøre det samme nå og i framtiden. Hva er forskjellen på de engelske uttrykkene "hat" og "aggresjon"?

 

Person som svarer: Aggresjon er en handling. Hat er en følelse.

 

På tibetansk har vi også disse to utrykkene. Hat har et potensial for å bli til aggresjon. Hvis du heller olje på et lite bål vil du få en stor brann. Aggresjon er fullt utviklet hat. Vi trenger å forsake hat og aggresjon. For å gjøre dette må vi innse at hat er skadelig. Å gi etter for hat forandrer den kjemiske balansen i kroppen og produserer negative fysiologisk prosesser.

 

En som produserer den forstyrrende følelsen av hat kan ikke oppleve glede og fred. Selv om du har en vakker ektefelle og vakre venner og kollegaer, så vil de du elsker forlate deg hvis ditt sinn er fylt av hat. Å produsere den forstyrrende følelsen av hat er hovedårsaken til å bli gjenfødt i helvetesverdenen. En person med et sinn fylt av hat og aggresjon lager mentale sverd, spyd og piler som vil materialisere seg når personen dør.

 

Oppmerksomhet er sentralt når vi føler hat og aggresjon. Med en gang du møter en fiende kan du føle hat, men ved hjelp av oppmerksomhet kan du kontrollere hatet. Gjenkjennelse er derfor viktig.

 

Hvis vi produserer hat så vil alle pengene vi bruker på kosmetikk være bortkastet fordi uansett hvor hardt vi forsøker å bli vakre så vil det ikke virke. Latter.

 

Når vårt sinn er fylt med hat og aggresjon er det det viktig at vi praktiserer oppmerksomhet og innser at det ikke er noen forskjell mellom fiender og venner. Vi kan forstå dette ved å lese belæringer fra de gamle mestere, og fra å lære fra vår dagligdagse erfaringer.

 

Meditasjon på de fire grenseløse tanker og spesielt meditasjon på likevekt vil motvirke hat. Vi kan ikke praktisere omsorgsfull vennlighet og medfølelse som i de fire grenseløse tanker før vi kultiverer grenseløs likevekt. Med grenseløs likevekt er det lett å kultivere grenseløs kjærlighet, grenseløs medfølelse og grenseløs glede. Årsaken til at Buddha forslo å kultivere grenseløs likevekt er fordi det finnes så mye hat i menneskers sinn.

 

Har dere spørsmål?

 

Spørsmål: Likevekt er ganske vanskelig å praktisere på et dypt nivå. Kan du forklare nærmere?

 

Likevekt, eller likhet, skal forstås ved at det ikke er noen forskjell på ens fiender og venner. Du kan for eksempel se en person som en fiende, men hvis dette er sannheten så vil hvert eneste menneske på jorden se denne personen som en fiende. Sannheten er at noen mennesker holder den samme personen for å være en venn. Det samme gjelder for en person du anser som en venn. Vennen du hadde i fjor kan bli din fiende i dag og motsatt. Alt er usikkert. Hvis du tror på denne overfladiske sannheten, så vil du møte lidelse. Ditt sinn vil bli fylt med frykt og paranoia fordi du tror på noe som ikke er virkelig.

 

Spørsmål: Lover ikke Dharma at du vil få flere harmoniske relasjoner og møte mennesker som er vennlige og få et bedre liv? Betyr ikke dette at det er en forskjell på fiender og venner?

 

Hvis du må holde fast ved at noen mennesker er dine venner og andre er dine fiender, så er det viktigere å behandle alle som venner. Men på denne måten vil du ikke oppleve endelig lykke og glede. For å gjøre dette må en transcendere forestillingen om vennskap.

 

Alt er gjensidig avhengig og sammenkoblet. Hvis vi har en fiende, så vil vi også ha en venn, og uten fienden så er det ingen venn; fiende og venn er knyttet sammen.

 

Spørsmål: Er det ikke mulig å ha venner uten å ha fiender?

 

Jeg tror ikke det. Det er karma. Hvis du har venner så vil du også ha fiender. Vennskap er et botemiddel for fiendeskap, men å klamre seg til forestillingen om vennskap er ikke opphøyet visdom. Men det kan fungerer som et springbrett mot å oppnå denne visdommen. Slik kan vennskap motvirke fiendeskap.

 

Hvem bestemmer hvem som er din fiende og hvem som er din venn? Du selvfølgelig. Sinnet ditt gjøre det. Men hvis sinnet ditt er forvirret, hvordan skal det da skille den virkelige fienden fra den virkelige vennen? Dette er grunnen til at Buddha sa at de tre verdener er kun sinn.

 

Spørsmål: "Fiende" på engelsk er et meget sterkt ord. Kunne du si "noen en ikke liker" i stedet?

 

Ja, eller du kunne anse den forstyrrende følelsen av hat til å være fienden. Hvis du skulle drepe en fiende, så burde dette være hat, som er det som trengs å drepes. Så lenge du misliker visse mennesker så knytter sinnet ordet "fiende" til disse menneskene, selv om det engelske ordet "fiende" kan være sterkere enn det tibetanske ordet. Hva er det motsatte ordet av "venn" på engelsk?

 

Person som svarer: Det finnes et norsk ord som betyr "ikke-venn".

 

Spørsmål: Enkelte forstyrrende følelser er meget sterke. Men hvis du er oppmerksom på dem og forsøker å anvende botemidler, så vil du fremdeles måtte leve med dem for noen timer. Finnes det en måte å bli kvitt dem raskere?

 

Hvis du lider et par timer etter å ha praktisert oppmerksomhet og anvendt botemidler for å overvinne en forstyrrende følelse, for eksempel hat, så oppstår denne påfølgende lidelsen fordi hatet henger ved. Hvis du tror at hat har en veldig negativ effekt, så vil du ikke lenger opprettholde det. Det kommer an på hvor dypt du tror at disse forstyrrende følelsene er skadelige. En bør derfor ikke huse forstyrrende følelser. Disse følelsene forårsaker lidelse og elendighet, men allikevel gjør vi rom for dem. Det er som tornene på plantene kamelen spiser; tornene stikker den i munnen, men den spiser allikevel. Dette er årsaken til at bodhisattvaene utvikler stor medfølelse.

 

Spørsmål: Hva som du er redd for noen?

 

Det er en årsak til frykten. Hvis du kan finne årsaken til frykten, så kan du fjerne den. Når noen mennesker får ubotelige sykdommer konsulterer de hypnotisører eller regresjonsterapeuter for å overvinne sin frykt. Når du oppnår innsikt inn i dine tanker og følelser kan du overvinne dem.

 

Oslo, juni 2005