De fire segl

Samye Buddhist Association International

Khenpo Sangpo Rinpoche

De fire segl

 

Først vil jeg gjerne uttrykke min takknemlighet og respekt for alle dere som er her i dag. Det er en fornøyelse å ha dere her, særlig dere som har planlagt dette kurset, og dere som har forberedt deres åndelig vei med studier, lytting og refleksjon, noe som har gitt opphav til tillit. Ikke blind tillit, men tillit basert på å analysere og utforske Buddhas lære.

 

Alle levende vesener, og særlig mennesker, lengter etter og søker glede og lykke. Fra perspektivet til buddhismen og Buddhas belæringer har glede to sider, mental glede og fysisk glede. Av disse to er mental glede den viktigste siden den også kan gi opphav til fysisk glede.

 

Den opplyste personen kjent som Buddha åpenbarte mange belæringer for å gi oss glede og indre fred. Men om disse belæringene skal være en årsak til å oppleve et dypt nivå av indre fred er avhengig av vår evne som individuelle søkere og praktiserende til å undersøke og analysere disse belæringene. Vi må også virkeliggjøre dem i våre egne liv.

 

Buddha gav et stort antall belæringer, men de kan sammenfattes i det som kalles De fire segs. Siden det virker som om noen av dere som er tilstede her er nye til Buddhas belæringer vil jeg gjerne presentere en oppsummering av disse belæringene i form av seglene.

 

Vi kan generelt dele all opplevelse inn i ytre og indre fenomenal opplevelse. Hva mener vi med indre fenomenal opplevelse? Indre fenomenal opplevelse er all fenomenal opplevelse i våre sinn. Og hva mener vi med ytre fenomenal opplevelse? Ytre fenomener defineres som livløse objekter eller materie uten bevissthet, i motsetning til indre fenomener som favnes av bevissthet. Dette er hoveddefinisjonen.

 

Om det dreier seg om indre fenomenal eksistens eller opplevelse, eller ytre fenomenal eksistens eller opplevelse, så oppstår all fenomenal opplevelse og eksistens gjennom oppsamlingen av årsaker og betingelser. Hvis fenomener blir produsert av disse årsakene og betingelsene, så forsikrer buddhismen at disse fenomenene også er gjenstand for forandring og er ubestandige, nettopp fordi fenomenene bare er oppsamlinger.

 

Ubestandigheten, som gjelder for både indre og ytre opplevelse, er todelt - subtil ubestandighet og grov ubestandighet. De fleste av oss forstår forandringer som oppstår på grunn av grov ubestandighet. Slike forandringer kan være værforandringer gjennom de fire årstider, forandringer i materielle objekter og forandringer i fysisk eksistens når vi opplever sykdom og smerte og så videre. Alle disse substansielle forandringene som inntreffer skal forstås som det grove aspektet ved ubestandighet. Men hvorfor er det viktig å forstå den grove formen for ubestandighet slik den relaterer til alle typer av fenomenal opplevelse? La oss for eksempel si at vi eier en materiell ting. Hvis denne eiendelen favnes av en forståelse av eiendelens ubestandighet, kan vi sette pris på og bruke denne eiendelen uten at vi blir ofre hvis vi skulle skilles fra den. På den annen side, hvis vi følelsesmessig knytter oss til våre fysiske eiendeler så vil vår klamring til disse objektene som bestandige være i motsetning til objektenes natur, som er ubestandig. Når objektet mistes eller går i stykker blir vi ofre.

 

Hvis vi virkelig forsøker å forstå Buddhas lære om ubestandighet så vil vi ikke utvikle stolthet eller arroganse eller klamring til et selv eller ego, uavhengig av hvilket sosialt lag vi enn tilhører og om vi er vakre og rike. Vi unngår dette fordi vi forstår loven om ubestandighet som gjelder for all fenomenal opplevelse, slik som rikdom, et pent ytre og så videre. På samme måte vil vi ikke utvikle forrakt for andre levende vesener. Tvert i mot, en person som har kontemplert over Buddhas lære om loven om ubestandighet utvikler nærhet, omsorg og respekt for alle former for levende liv.

 

Hvis vi har en partner, og vi forstår ubestandigheten ved denne intime relasjonen, så vil relasjonen forbedres heller enn å forringes. Hvis vi kultiverer en forståelse av ubestandigheten til en intim relasjon vil vi verdsette den andre personen og relasjonen, og vi vil forsøke å forbedre forholdet så godt vi kan. Så før loven om ubestandighet bryter forholdet opp kan vi bestemme oss for å leve helhetlig i forholdet. En buddhistisk mystiker har sagt at "Selv familiemedlemmene favnes av loven om ubestandighet. Familiemedlemmer og slektninger er som en folkesamling på et marked. Folkesamlingen kan splittes og forsvinne når som helst."

 

Hvis vi gjør oss kjent med loven av ubestandighet slik Buddha forklarte, vil vi definitivt oppnå en transformasjon som vil gi oss en opplevelse av indre fred. Dette er min personlige erfaring.

 

Det andre aspektet ved ubestandigheten, subtil ubestandighet, er som dets navn tilsier meget vanskelig å observere og å forstå. Ta for eksempel min kropp. Når dere observerer at jeg snakker til dere, er dere ikke i stand til å observere de små forandringene som skjer i min kropp. Disse små forandringene skjer hele tiden, fra øyeblikk til øyeblikk, og refereres til som subtile forandringer eller subtil ubestandighet. Våre sanser bedrar oss fordi vi ikke er i stand til å se disse forandringene, og våre observasjoner korresponderer ikke med de subtile forandringene som hele tiden finner sted på det fysiske nivå. Min kropp er bare et eksempel. Dette konseptet kan også anvendes på alle indre og ytre fenomener som en person opplever.

 

All fenomenal opplevelse er gjenstand for de små forandringene som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Det første øyeblikket kan ikke vedvare, det byttes ut med et andre øyeblikk, og det andre byttes ut med et tredje og så videre. Det ser ikke ut til at det finnes noen enhet som kan forbli fullstendig uforanderlig og upåvirket av subtil forandring.

 

Hvis vi spør oss hvem som kan oppfatte disse små endringene som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som refereres til som subtil ubestandighet, så vil som regel ikke vanlige personer være i stand til å intuitivt forstå og oppdage disse. Men personer som er åndelig utviklet er i stand til å oppfatte og forstå de subtile forandringer som skjer i det indre og ytre.

 

Det ser også ut til at vitenskapsmenn kan observere deler av disse subtile forandringene, selv om de kanskje ikke er i stand til å observere den helhetlige naturen ved de subtile forandringene.

 

For å eksemplifisere kan vi se på hvordan vi oppfatter en elv eller en flamme. For det vanlige øyet virker flammen å være ett enkelt fenomen, og slik er det også med elven. Men faktum er at verken flammen eller elven er ett enkelt fenomen. Flammen og elven er i konstant forandring. Flammen som eksisterer i et øyeblikk, forsvinner i det neste. På samme måte ser det ut til at elven flyter enhetlig og uavhengig, men sannheten er at forrige års elv har rent langt, langt av sted og blitt byttet ut med mange nye elver. Vi er ikke i stand til å se disse små forandringene som skjer med elven og flammen fordi gapene mellom de forskjellige instansene av flammer og elver, eller ethvert annet fenomen, er så små og kontinuerlige.

 

For å illustrere vanlig visdom, det vil si visdommen til vanlige vesener, og suveren visdom, det vil si visdommen som innehas av høyt utviklet åndelige vesener som bodhisattvaer, kan vi bruke to eksempler. For å illustrere vanlige visdom kan vi bruke en hånd som eksempel. For å illustrere suveren visdom kan vi bruke et øye som eksempel. Hvis vi plasserer et enkelt hår på håndflaten vil vi ikke være i stand til å føle noe særlig. Men hvis vi får et hår på øyet vil vi føle det med en gang - og det temmelig sterkt. Visdommen til høyt utviklet åndelige vesener er like følsom som øyet. De er i stand til å oppfatte og oppdage, ikke bare det grovere nivået av ubestandighet eller forandring, men også det mer subtile nivået. En som har oppnådd en slik følsom visdom, en slik sårbar visdom, er i stand til å sette pris på alle eiendeler, uten å bli offer for disse; men et individ med vanlig visdom vil før eller siden bli et offer for eiendelen.

 

Lidelse oppstår fordi vår sinnstilstand ikke er i samsvar med de faktiske omstendigheter. Fenomenenes sanne natur er forandring, men vi klynger oss til våre oppfattelser av bestandighet og statiske fenomener. Vår oppfattelse av fenomenale opplevelse er ikke i samsvar med faktiske naturen til fenomenene. Dette dette manglende samsvaret er årsaken til smerte og lidelse.

 

Opp til nå har vi snakket om det første seglet, ubestandighet. Den første belæringen Buddha gav i forhold til de fire segl var at all fenomenal eksistens eller opplevelse er ubestandig og gjenstand for forandring. Det andre seglet som Buddha forklarte var at all foruenset fenomenal opplevelse innebærer smerte. Uren og forurenset fenomenal opplevelse gir opphav til konsepter og overtroiske tanker som vil hindre videre åndelig utvikling. Vi kan si at disse opplevesene trekker oss ned. Den nøyaktige definisjonen av urene fenomener er opplevelsen av at våre sinn er opptatt med tanker og følelser som får det til å forringes.

 

De forskjellige urene fenomenene er mange, men vi kan her ta som eksempel det urene fenomenet av sinne eller aggresjon. Hvis vi som buddhister gir opphav til en følelse av intens sinne og aggresjon, så burde vi se på fremtredelsen av et slikt kompleks av følelsesmessig sinne og aggresjon som veldig negativt og destruktivt for oss selv og andre. På grunn av alle negative konsekvensene er det en feil å tillate oss selv å gi opphav til slike destruktive følelsesmessige komplekser.

 

Det kan være vi har et pent ytre, men i det øyeblikk vi gir opphav til intenst sinne eller aggresjon er vi ikke lengre vakre. Et sinn som er fylt av en stygg sinnstilstand vil også påvirke kroppens utsende. Ikke bare blir personens fysiske fremtoning forandret, talen blir også forandret, og kommunikasjon med andre vil ikke være fruktbar, men bli destruktiv og negativ. Så når vi gir opphav til intenst sinne burde vi forsøke å utnytte den mentale evnen kjent som oppmerksomhet, og fange følelsen av sinne. Vi burde også arbeide med å forstå at denne følelsens sanne natur ikke er god eller konstruktiv. Den er destruktiv. Denne kunnskapen vil alene inspirere oss til å legge bort negative følelser som sinne og aggresjon. Dette er nøyaktig grunnen til at det andre segl sier at all uren opplevelse gir smerte og lidelse.

 

Buddha uttrykte det tredje segl som at "All fenomenal eksistens og opplevelse er tom for en uavhengig egenværen". All fenomenal opplevelse skjer innenfor de fem psyko-fysiologiske ansamlinger: form, følelser, oppfattelser, mentale konstruksjoner og bevissthet. Disse fem psyko-fysiologiske ansamlinger er tomme for egenværen, tomme for et personlig selv. En kan ikke finne noe personlig selv på basis av de fem psyko-fysiologiske bestanddeler. Ved å gripe etter en forestilling om et selv, vil personen faktisk underbygge uren fenomenal opplevelse.

 

I Tibet er det et ordspråk som sier at "hvis du hører en høy lyd som lages av fallende vann kan du være sikker på at vannet må treffe noe hardt". På samme måte, hvis våre sinn er fylt av mange psyko-fysiologiske komplikasjoner, må det finnes en substans som gir opphav til all denne indre støyen. Denne substansen kalles klynging til ideen om eksistensen av et selv. Hvis vi hører et høyt rop blant en stor forsamling kan vi være sikker på at det må være noen bak dette ropet. På samme måte må det være en fundamental kraft bak alle mentale komplikasjoner. Denne kraften kommer fra troen på et selv.

 

Hvis vi har gitt opphav til den følelsesmessige komplikasjonen av aggresjon, bør vi umiddelbart undersøke og stille spørsmål ved denne aggresjonen. Hvem er det som faktisk opplever denne aggresjonen? Hvem produserer aggresjonen? Mot hvem er aggresjonen rettet? Vi ser inn i oss selv og forsøker å finne ut om vi eksisterer som et uavhengig individ som har gitt opphav til den sinte tanken. Vi undersøker på samme måte objektet som aggresjonen er rettet mot. Eksisterer dette objektet eller personen naturlig som en uavhengig enhet? Hvis vi reflekterer på denne måten når vi gir opphav til sinne vil den sinte tanken umiddelbart gi mindre konsekvenser. Årsaken er at det ikke finnes noen enhet, et selv eller en person, som gir opphav til sinnet.

 

Vi er godt kjent med konseptet av et selv. Vanligvis, når vi sier "jeg" betyr dette en ide om et selv, men vi må undersøke hvor effektivt dette konseptet er. Hvor eksisterer dette konseptet? Eksisterer det i vår kropp eller i vårt sinn? Vi analyser om selvet eller personen er nøyaktig det samme som kroppen, eller om det er forskjellig fra kroppen. Hvis selvet eller personen antas å eksistere på basis som vår fysiske eksistens, så vil vår fysiske eksistens være flere siden vi har flere lemmer. Så det oppstår et problem når vi antar at selvet eksisterer på basis av fysisk eksistens. Vi kan så anta at selvet ikke er identisk med vår kropp, men at det i stedet er noe som er fullstendig utenfor vår kropp. Denne konklusjonen lager også problemer, fordi vi ikke kan peke på en separat eksistens av et selv eller en person annet enn den fysiske fremtoningen til vår person. Vi kan anvende den samme argumentasjonen på vår bevissthet.

 

Denne typen av argumentasjon kalles argumentasjonen av identitet og ikke-identitet. Når vi anvender denne type argumentasjon på våre sinn oppdager vi at det ikke finnes noe selv som er det samme som vår bevissthet, og heller ikke noe selv som er forskjellig fra vår bevissthet. På denne måten kan vi bevise at det personlige selvet ikke eksisterer i tilknytning til hverken kropp eller sinn. Men fremdeles eksisterer det et konvensjonelt selv som opplever glede og lykke, smerte og lidelse. Så konseptet er litt som å si at selvet ikke eksisterer, men at det eksisterer noe annet som opplever all denne gleden og lidelsen.

 

Drømmeopplevelser eksisterer selvfølgelig ikke som noe annet enn mentale projeksjoner til personen som drømmer. Når vi drømmer trer hva som helst fram. Hvis vi er i stand til å gjenkjenne at vi drømmer sier vi at vi har en klar drøm. Da vil vi ikke ta drømmen som virkelighet og kan bli frigjort fra marerittlignende drømmer. På grunn av denne innsikten i drømmens natur blir vi frigjort fra å oppfatte drømmen som virkelighet. Hvis vi oppnår innsikt i tomheten for egenværen og baserer våre aktiviteter på denne innsikten, så vil ingen av våre aktiviteter forårsake lidelse, men i stedet forårsake ren lykke og glede.

 

Det fjerde segl som Buddha talte om er "Nirvana er fred". Uttrykket nirvana på tibetansk kan oversettes som "å transcendere lidelse". Forskjellen mellom Buddha Shakyamuni, som transcenderte hinsides lidelse, og de som ikke har gjort det, som er forsenket i lidelsen av syklisk eksistens, samsara, er ikke stor. Forskjellen er feiloppfatning og fravær av feiloppfatning. En av de mest berømte lærere i tibetansk buddhisme, Longchen Rabjam, har gitt et eksempel på denne forskjellen i en av sine viktige skrifter. Han spør oss om å forestille oss et meget vakkert slott med to personer - den ene innehar overnaturlige evner, den andre sover dypt. Personen som sover opplever en veldig komplisert drøm, og på grunn av denne drømmen opplever han eller hun også all mulig lidelse. Men personen som sitter ved siden av, som ikke drømmer og er fullstendig våken, er i stand til å se alt som foregår i sinnet på den sovende personen. Så personen som ikke sover er i en meget gunstig situasjon; han oppholder seg i et meget vakkert slott omgitt av mange vakre ting. Personen som er våken og innehar overnaturlige evner er et åndelig oppvåknet vesen. Personen som sover er en person som er fullstendig uopplyst og vedblir i samsaras villmark.

 

Denne historien illustrerer det at alle veseners sinn, om de er opplyste eller ikke, oppvåknet eller fullstendig drømmende, har et buddha-potensial. Vi kan når som helst aktualisere dette potensialet. Fra buddhismens perspektiv er det ikke stor forskjell mellom noen som er opplyst og noen som ikke er det. I forhold til opplyste og ikke-opplyste vesener, vil ikke-opplyste tas mer vare på i buddhismen. Uopplyste vesener sees på som noe som skal vernes om og tas vare på, noe en skal se etter og være redd for. En person som er oppvåknet vil forsøke så godt han kan å vekke personen som sover og går igjennom alle mulige marerittlignende drømmer. Buddhas aktivitet er ikke annet enn å ganske enkelt stoppe drømmen slik at vi kan våkne fullstendig. Men det er meget vanskelig for et oppvåknet vesen å vekke oss, eller stanse våre drømmer, fordi vi sover så dypt. For personen som sover i det vakre slottet virker alt å være urent på grunn av indre støy. Men for personen som er fullstendig våken er det ikke rom for urene fremtredelser, fordi personen ser virkelighetens slikhet, fri for uvitenhet.

 

Det første og det andre seglet sier at alle sammensatte fenomener er gjenstand for forandring, og at alle urene fenomener forårsaker smerte. Disse to seglene etablerer den relative sannhet. De siste to seglene - at all fenomenal eksistens er tom for egenværen, og at nirvana er fred - etablerer den endelige sannhet.

 

Spørsmål og svar

 

Spørsmål: Hvis vi bruker sinnet som et instrument for vår undersøkelse, og våre sinn hele tiden forandrer seg, hvordan kan vi stole på det vi finner?

 

Den sanne naturen til våre sinn er ikke forstyrrende følelser. Sinnet kan være opptatt av slike følelser, men disse følelsene er ikke dets sanne natur. Og våre sinn er ikke hele tiden opptatt med forstyrrende følelser. Sinnets grunnleggende kvalitet blir mer dominerende når det ikke er gjenstand for forstyrrende følelser. Sinnets fundamentale kvalitet er klarhet og intelligens. Disse kvalitetene kan brukes til å se på sinnet selv.

 

Spørsmål: Vil en opplyst person se på en naturkatastrofe eller en menneskelig skapt katastrofe som å være tom?

 

Et opplyst vesen opplever en naturlig katastrofe nøyaktig slik jeg beskrev tidligere. Opplyste vesener ser naturkatastrofen som å være tom for et selv. Men for menneskene som opplever naturkatastrofen er den virkelig. Denne følelsen av virkelighet inntreffer fordi personen fremdeles er åndelig sovende. Men opplyste vesener vil utvikle en enorm følelse av kjærlig vennlighet og medlidenhet til mennesker som opplever slike katastrofer.

 

Spørsmål: Betyr det at opplyste vesener ikke opplever all smerten ved en naturlig katastrofe?

 

En opplyst person er i stand til å se, føle og kjenne lidelsen til hvert enkelt levende vesen. Som i det tidligere eksempelet med personen som sov og opplevde mareritt, vil personen som er våken forsøke å hjelpe personen som sover - hjelpe han til å våkne opp. Vi kan her snakke om enheten av medfølelse og tomhet. Den opplyste personen ser at person og tragedien er tomme for et selv. På samme tid er hans eller hennes sinn fullt av omsorg og medfølelse.

 

Spørsmål: Er en opplyst person på samme tid medfølende og frigjort?

 

I buddhisme kan du etterstrebe personlig frigjøring, eller du kan strebe for det som kjennes som universell frigjøring. Mahayana-buddhisme er å søke universell frigjøring. Hensikten er å frigjøre hver eneste vesen fra sine begrensninger. Så, hvis du er en som følger den første måten vil du bli opplyst i henhold til den tradisjonen. Men du vil ikke bli i stand til å hjelpe andre særlig mye, selv om du har hjulpet deg selv til å oppnå individuell frigjøring. Med den andre måten, er du ikke bare i stand til å hjelpe deg selv; du er også i stand til å hjelpe mange andre vesener ved å frigjøre dem fra deres omgivelser, svakheter og så videre, ved hjelpe dem til å oppnå åndelig innsikt. Det finnes et teknisk uttrykk som beskriver denne tilstanden av universell frigjøring. Det kalles å verken vedbli i ytterligheten av nirvana eller i ytterligheten av samsara. Det refererer til en fullstendig og perfekt tilstand hvor det hverken finnes ytterligheten av smerte eller ytterligheten av fred.

 

Innsikt inn i personens eller fenomenets tomhet for et selv gjør en i stand til å oppnå nirvana. Når vi praktiserer kjærlig vennlighet og medfølelse oppnår vi en altruistisk sinnstilstand som forhindrer oss fra å bli værende i ytterligheten av samsara bare for å underholde et selv. Det opplyste vesen trekkes mot å hjelpe levende vesener og samfunnet.

 

Spørsmål: Dharma sier at det å tro på et selv er roten til vår lidelse og at denne troen danner en basis for alle våre følelser. Kan du forklare hvordan denne troen dannes?

 

Klamring til konseptet av et selv skjer på grunn av uvitenhet. Uvitenhet er å ikke forstå den uselviske tilstanden til sinnet og fenomenene. Denne fundamentale uvitenheten gir opphav til urene følelser fordi den gir et forvrengt bilde av virkeligheten. Du kan ikke drømme hvis du ikke sover, ikke sant? På samme måte vil det ikke være noen klamring til et selv hvis det ikke finnes noen grunnleggende uvitenhet.

 

Spørsmål: Er det som du sa i begynnelsen, at måten vi ser på tingene på og måten tingen eksisterer på ikke er i samsvar. Er det her problemene starter?

 

Vi har fremtredelsen og vi har tingenes natur. Vi kjenner den antatte fremtredelsen. Men essensen til fremtredelsen kjenner vi ikke. Sinnet som er uvitende om den sanne naturen til fremtredelsens essen klamrer seg til eksistensen av et selv.

 

Spørsmål: Hvordan kommer en til denne forståelsen?

 

For å frigjøre oss fra samsarisk smerte bør vi meditere på personenes og fenomenenes ikke-selv. Og for å frigjøre oss fra å falle inn i ytterligheten av nirvanisk fred bør vi meditere på kjærlig vennlighet og medfølelse. Ved å praktisere disse to meditasjonsmetodene vil vi forhindres fra å falle inn i disse ytterlighetene.

 

Spørsmål: Jeg er en psykolog og arbeider med mennesker i mitt daglige virke. En av mine oppgaver er å få mennesker til å tenke på seg selv på en annen måte - en annen måte å oppfatte seg selv og situasjoner. En av praksisene i psykologi er å bli kjent med seg selv. Jeg har sett hvor vanskelig det er å gjøre dette. Mange mennesker er veldig redd for å bli kjent med seg selv. På en måte velger de å forbli i en samsarisk tilstand og lide heller enn å gå til den andre siden hvor de ville være bedre i stand til å håndtere sin lidelse. Har du noen gode ideer om dette konseptet/praksisen? Kan du også kommentere på dette aspektet i relasjon til det du sa om det tredje seglet?

 

Det tredje seglet sier at alle fenomener er tomme for et selv. Tomhet for fenomenal eksistens skal forstås ved at de psyko-fysiologiske ansamlinger er tomme for et selv. En kan ikke finne noe selv i eller blant disse ansamlingene. Hvis en ønsker å effektivt etablere personens ikke-selv, burde en anvende de syv nivåer av argumentasjon som finnes i den buddhistiske middelveiskolen. Men syvpunktsargumentasjonen er ganske vanskelig å forstå fordi den er svært subtil. Den kan summeres slik jeg forklarte - som argumentasjonen på identitet og ikke-identitet.

 

Når vi sier "mitt hode", vil vi umiddelbart danne et konsept som vil være bilde av ett enkelt hode. Men hvis vi analyserer videre kan vi ikke finne et slikt enkelt hode. En er ikke i stand til å oppdage, ved slik analyse, et enkelt enkeltstående og uavhengig hode. Hodet er tomt! (Rinpoche ler)

 

Spørsmål: Hvordan relaterer dette eksemplet til det eksemplet du gav om aggresjon?

 

Det er ganske lett å anvende dette eksempelet på den følelsesmessige komplikasjonen av sinne. Hvis noen sier "Du er forferdelig!", vil din umiddelbare reaksjon være aversjon og du vil mislike personen. Årsaken er at du fremdeles klamrer deg til ideen om at denne personen har et selv. I stedet for å reagere med sinne mot denne personen, fortjener denne personen medfølelse. Denne personen har ingen forståelse for at personer er tomme for et selv. Personen har ingen forståelse for virkeligheten, og basert på denne uvitenheten sier personen noe som er uforskammet til deg. Men hvis du selv forstår tomhet, vil du se at personen fortjener vennlighet og medfølelse.

 

Buddha sa at fordi alt er tomt er alt gjensidig avhengig av hverandre. Når vi forstår selvets tomhet kan vi lett forstå hvordan alle fenomener er knyttet sammen. En setter da naturlig pris på andre fordi et menneske er avhengig av andre mennesker og omgivelsene for å overleve. Slik oppstår forståelsen av gjensidig avhengighet. Denne forståelsen kommer fra forståelsen av ikke-selv, og gir opphav til det altruistiske sinn som ivaretar medmennesker og omgivelser.

 

Spørsmål: Betyr denne forklaringen at sinne og aggresjon vil bli borte fordi jeg har denne gjensidige avhengigheten og altruistiske følelsen?

 

Hvis du forstår Buddhas lære på gjensidig avhengighet vil du helt naturlig være i stand til å frigjøre deg selv fra følelsesmessig sinne. Hvis du gir opphav til sinne og reagerer på dette sinnet vil det få konsekvenser. Konsekvensene til sinne er som regel ikke behagelige og ofte destruktive. Siden vår grunnleggende lengsel er å unngå smerte og oppleve fred vil en slik handling være i motsetning til å oppfylle denne lengselen. En vil da ikke bidra med noe som vil innfri ens lengsel. Ved å resonere og forstå på denne måten vil aggresjonen frigjøres i seg selv.

 

Spørsmål: Du sa at Buddha hele tiden forsøker å vekke oss. Hvordan kan vi hjelpe?

 

Du kan hjelpe et opplyst vesen ved å være sårbar. En annen måte å hjelpe et opplyst vesen som forsøker å vekke deg, er å hjelpe andre levende vesener. Nok en måte er å ikke kjempe i mot når et opplyst vesen forsøker å forstyrre din søvn.

 

Spørsmål: Kan vi forstå "tom for selv" som å være "tom for bevissthet"?

 

Det er en enorm forskjell mellom tomhet for bevissthet og tomhet for et selv. Ved å hevde tomhet for selvet mener vi ikke tomhet for bevissthet. En person kan mistolke et reip for en slange. Denne feiloppfattelsen kommer fra en følelse av et selv.

 

Spørsmål: Jeg har vanskelig med å forstå. På den ene side sier du at vi burde forsøke å fjerne alle negative følelser, urene sinnstilstander og alt det der. Men på den annen side, skal vi ikke være åpne for disse tingene i meditasjon?

 

For å tilfredsstille de forskjellige behovene til forskjellige vesener presenterte Buddha mange forskjellige teknikker i sutra og tantra. I sutra- og tantra-tradisjonen er det forskjellige måter å relatere til våre følelser. I følge sutra-tradisjonen sier Buddha at vi må forsake forstyrrende følelser. Men etter tantra-tradisjonen sier Buddha at vi ikke behøver å forsake slike følelser, men at vi kan utnytte deres tilstedværelse og transformere dem om til en åndelige vei. Hvis forstyrrende følelser og negative sinnstilstander innhylles av veiens visdom vil alle forstyrrende følelser bli transformert og brukt til å gagne ens åndelige vei.

 

Spørsmål: Ville du si at en av disse tilnærmingene er lettere enn den andre? Det virker veldig slitsomt å hele tiden måtte forsøke å dytte slike følelser unna, som å forsøke å være en jeg ikke er. Det virker letter når jeg noen ganger er i stand til å slappe av med de negative følelsene.

 

Det finnes ikke noe generelt svar på ditt spørsmål. Jeg kan ikke si at akkurat denne metoden er passende for det, eller at en annen metode ikke passer. Buddha presenterte de forskjellige teknikkene for å kunne møte de forskjellige mentale egenskapene, åndelige tendensene og forskjellige interessene hos levende vesener. Vi kan ikke generalisere.

 

Generelt mener vi at urene ting ikke er bra for oss. Med noe urent mener jeg for eksempel ekskrementer fra mennesker eller dyr. Vi liker det ikke. Men brukt på en intelligent måte blir det gjødsel som gir god avling. Så i den tantriske tilnærmingen, hvis våre forstyrrende følelser omhylles av intelligens, vil de forstyrrende følelsene fungere som en effektive gjødsel og være en årsak til en indre åndelig oppblomstring.

 

Som en analogi finnes det to metoder en kan bruke for å bekjempe eller kue en ytre fiende. En kan drepe fienden, eller en kan forsøke å vinne fienden over. I den tantriske tilnærmingen forsøker vi å vinne fienden over.

 

Spørsmål: Er det kanskje en grunn til vi har vanskeligheter med å realisere nirvana at vi er redde for det eller tror at det ikke eksisterer?

 

Årsaken til at nirvana virker å være sjelden ligger i hvordan vi nærmer oss nirvana. Det er ikke umulig å oppnå nirvana; det er vår tilnærming som er utilstrekkelig. Som regel er vi ikke veldig ærlige når vi nærmer oss en åndelig vei. Selv når vi går inn i meditasjon ønsker vi bare en form for mental pasifisering, slik at vi kan slippe spenninger og bli flinke i å konkurrere på jobb, skole eller i relasjoner. Men dette er trivielle mål, og slik meditasjon vil ikke bringe oss nærmere opplysthet eller oppnåelse av nirvana. Mange mennesker er interessert i meditasjon fordi de opplever mye spenninger i samfunnet. De ønsker bare å slippe unna samfunnets konfrontasjon. En slik holdning vil ikke bringe en nærmere nirvana.

 

Det er meget viktig å forberede meditasjon med kontemplasjon på Buddhas lære. Kontemplasjon på læren bør gjøres gjennom grundige studier og lytting for å lage en basis for refleksjon. Mennesker som er unge burde legge vekt på lytting og studier, og så forsøke å reflektere og meditere. Hvis ens åndelige praksis gjøres på denne måten, vil den garantert gi velbehag for ens eget og andres sinn, og en vil bli i stand til å utføre nyttige handlinger. En burde ha et romslig syn og forsøke å favne hvert eneste levende vesen med vennlig kjærlig og medfølelse. En burde ikke bare forsøke å oppnå individuell frigjøring ved å bare tenke på seg selv.

 

Hvis det ikke er flere spørsmål vil jeg gjerne avslutte denne sesjonen. Jeg vil gjerne takke hver og en av dere som har anstrengt dere på åndelig utvikling. Takk for at dere kom hit i dag. Tashi delek!